Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.

Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt  å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så  sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.

Litt av noen bilder tenker du kanskje? Hva har hun forsøkt å ta bilder av her? Ser du det ikke? Det sitter tre store ravner på det øverste bildet til venstre. På nummer to er det en elg, nummer tre har to hakkespetter og nummer fire en gjerdesmett!

Herlig å gå tur i min skog også. Nei, jeg eier den slett ikke, men det er den skogen som er rett ved der jeg bor. I dag måtte jeg bare ta tidlig lunsj, og gå en tur før regnet. Sola skinte og det var aldeles herlig og varmt også. Først da tordenen begynte å rulle, gikk jeg motvillig hjemover igjen.

Det var så mye som skjedde, at jeg glemte tiden. Jeg oppdaget at alle ravneungene hadde begynt å fly. Det ble en bratt klatretur opp på utsiktspunktet, men da jeg zommet inn, flakset de alle av sted. Så der fikk jeg bare en ravn i lufta.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da var det lettere med hakkespettene. Fugleungene er ganske små enda, så de kommer ikke opp i hullet før de blir litt sterkere. Foreldrene har full jobb med foring og å ta vekk skitt og rester etter dem der inne. At det er levende unger i det treet, det høres godt.

På bildet med alle kvistene sitter det faktisk en gjerdesmett og kjefter. Plutselig hoppet den fram, og så fikk jeg jammen et par fine bilder også.

Til slutt begynte det altså å tordne. Jeg snudde meg for å ta bilder av skyene som kom fargende. Der sto elgen. Den er på bildet der oppe til venstre, men den er ikke lett å se for deg. Jeg zoomet meg inn og den sto der og så på meg, før den ga seg i vei.

En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.

Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!

Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.

Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.

Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.

Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.

Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.

Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.

Hurra! Ferdig hos tannlegen! Null hull! Det må feires! Jeg gruer meg hver gang, selv om jeg ikke har grunn til det lenger, og er overlykkelig når jeg kan gå ut igjen. Med null hull føles det som om jeg svever! Men tenk så heldige vi er som kan gå til tannlegen og sjekke om alt er i orden, uten smerter. Om vi vil, får vi bedøvelse, og tannlegene av i dag er både omsorgsfulle og forsiktige. Maskinene de bruker jobber lynfort, og kan ikke sammenlignes med mine første tannlegebesøk for en evighet siden. Jeg husker det som om det var i går.

Jeg var vel rundt fem år. Det var  en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter. Så i dag feirer jeg alle snille tannleger og alle nye maskiner, bedøvelse og NULL HULL!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagene går mot sommer. Jeg jobber fortsatt med helse og livstil. Denne uken var det ingen fremgang på vekta, men det får bare være. Jeg jobber videre likevel. Etter en vakker 17. mai og en veldig sosial helg etterpå, kan man ikke forvente all verden. Men jeg er fortsatt motivert, og det kjennes godt. Balansen er mye bedre nå, og jammen klarte jeg ikke sånn der “armene på ryggen” som Mette gjør også. Venstre skuldra mi har vært så vondt i snart to år, men med trening er jeg tilbake til normalen. Litt hver dag, så går det seg til. Jeg falt på isen den gangen for lenge siden, og har strevd med å løfte armen, nå klarer jeg det uten problemer. I dag ble det en lang morgentur, for det skulle bli regn siden i dag.

Til lunsj gledet jeg meg selv med pannekaker med hjemmelaget multesaus, rosiner, solsikkekjerner og kokos på Ladys fine tallerken. “Never let go of your dreams” står det der, og det er så sant. Jeg drømmer om så mye, og det er godt å ha fremtidsdrømmer igjen. Helsen min er viktig og den skal jeg prioritere selv om jeg skal ha litt fri nå. Joggeskoa er med….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan kommer man på topp i livet? Det er en jobb det, samme hva du sier. Det nytter ikke å gjemme seg. Nå snakker jeg litt sånn symbolsk da. Om du holder deg lavt i terrenget vil du oppdage småkryp og lunhet, men det er på toppene det blåser friskt og du får oversikt vel?

Pakk sekken med alle problemene og kom det til topps. Om du er heldig får du med deg solens gang, eller kanskje regnbuen. Om du klarer å komme deg opp, kan du slenge den dumme sekken langt vekk, og danse ned igjen i dalen. Har du først fått oversikt, er det godt å hvile seg under tunge trær og studere maurene som lever litt vanlige liv der i skogbunnen. «Gå til mauren å bli vis”, heter det. Disse ordene er ofte brukt for å vise oss hvordan vi kan lære  noe. Ingen maur sitter stille og lar livet passere. Nei, de jobber med sitt, til de er fornøyde. Til topps!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over,  og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.

Ønsker dere alle en strålende vakker dag, uansett vær der dere er. Kos dere masse! Gratulerer med dagen! Min festdrakt har jeg sydd selv, og den er jeg så glad for å kunne bruke igjen. Hurra!

Skremt! Ja, det blir jeg. Det var legetime for meg i dag. Jeg strever jo med dette blodtrykket mitt, og det har jo med hjertet å gjøre det også. Blodtrykket hadde gått ned til moderat, i stedet for høyt, og det er jo bra. All fremgang er god fremgang, men det gikk ikke så bra som jeg hadde trodd.

Jeg skulle hatt time denne uka for en sånn 24-timers sjekk, men det ble utsatt en evighet. Jeg liker ikke det, men håper likevel at jeg fortsatt klarer å gjøre en forandring ved være nøye med livsstilen. Nå fikk jeg liksom kniven på strupen, igjen. Holder jeg meg ikke på matta med mat og trim i sommer, så kan det gå galt eller? Skremmende tanker……

Men heldigvis er jeg ikke der at jeg gir opp. Nå tredde jeg inn nye perler på den pinnen min som dere har sett før, og så er det bare å fortsette. Sju perler, som symboliserer en kilo hver. Denne gangen er målet før september. Innen høsten har jeg nok kommet i mål, om jeg er flink. Sulte skal jeg ikke gjøre, men jeg skal tenke godt over hva jeg spiser og jeg skal trimme videre. I morgen er det 17.mai og da passet det ikke så godt med et innlegg om helse. I morgen skal vi nyte dagen og feire alle sammen. Jeg gleder meg til det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette skrev jeg 10.mars: “Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Den siste testen jeg forsøker, er å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.”

Litt av noen bilder det her!!! Men det var ikke lett å dokumentere! Jeg filmet med selvutløser, men å få opp filmen her, klarte ikke jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan har det gått? Koronaen i påsken ødela en del for meg. Det ble to uker uten trening, men nå er jeg godt i gang igjen. Planken har jeg ikke forbedret, og heller ikke det å stå på et ben med øynene igjen. Men den der med å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen????? Ja, jeg har trent masse på siden nyttår. Satte meg, kom ikke opp, satte meg og kom opp ved å hjelpe til med hendene og sånn har jeg fortsatt. Plutselig denne uken, klarte jeg det! Jeg skulle bare vise søsteren min hva jeg jobbet med. Ikke hadde jeg fortalt henne at rumpa mi var så tung at jeg ikke klarte å komme opp heller.

Der sto jeg da, og skulle bare vise hva jeg øvde på. Jeg krysset bena og satte meg ned og spratt opp igjen i en fart. Var det mulig? Drømte jeg? Jeg ble så glad at jeg kunne skrike. Men jeg sa IKKE noe, bare fortsatte å vise henne hvordan man tar planken og øver balanse på et ben. Etterpå ble jeg litt sjokkert over meg selv. At jeg ikke hadde reagert???? På hjemveien smilte jeg fra øre til øre og gledet meg. Jeg er visst litt treg til å være lykkelig for fremgang? I går gikk jeg i skogen og gjentok øvelsen. Mange ganger klarte jeg det nå. Jeg har blitt mye sterkere i bena. Neste øvelse er å sette seg med bena i kors på bakken og så reise seg uten å ta meg for. Øve og øve…..