En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
På hjul.
Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.
Null hull!
Jeg var vel rundt fem år. Det var en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter.
Helse. En drøm.
Til topps!
Pakk sekken med alle problemene og kom det til topps. Om du er heldig får du med deg solens gang, eller kanskje regnbuen. Om du klarer å komme deg opp, kan du slenge den dumme sekken langt vekk, og danse ned igjen i dalen. Har du først fått oversikt, er det godt å hvile seg under tunge trær og studere maurene som lever litt vanlige liv der i skogbunnen. «Gå til mauren å bli vis”, heter det. Disse ordene er ofte brukt for å vise oss hvordan vi kan lære noe. Ingen maur sitter stille og lar livet passere. Nei, de jobber med sitt, til de er fornøyde. Til topps!
Rett deg opp!
Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.
Gratulerer med dagen!
Helse. Kniven på strupen.
Jeg skulle hatt time denne uka for en sånn 24-timers sjekk, men det ble utsatt en evighet. Jeg liker ikke det, men håper likevel at jeg fortsatt klarer å gjøre en forandring ved være nøye med livsstilen. Nå fikk jeg liksom kniven på strupen, igjen. Holder jeg meg ikke på matta med mat og trim i sommer, så kan det gå galt eller? Skremmende tanker……
Men heldigvis er jeg ikke der at jeg gir opp. Nå tredde jeg inn nye perler på den pinnen min som dere har sett før, og så er det bare å fortsette. Sju perler, som symboliserer en kilo hver. Denne gangen er målet før september. Innen høsten har jeg nok kommet i mål, om jeg er flink. Sulte skal jeg ikke gjøre, men jeg skal tenke godt over hva jeg spiser og jeg skal trimme videre. I morgen er det 17.mai og da passet det ikke så godt med et innlegg om helse. I morgen skal vi nyte dagen og feire alle sammen. Jeg gleder meg til det.
Oppdatering, øvelser
Litt av noen bilder det her!!! Men det var ikke lett å dokumentere! Jeg filmet med selvutløser, men å få opp filmen her, klarte ikke jeg.
Hvordan har det gått? Koronaen i påsken ødela en del for meg. Det ble to uker uten trening, men nå er jeg godt i gang igjen. Planken har jeg ikke forbedret, og heller ikke det å stå på et ben med øynene igjen. Men den der med å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen????? Ja, jeg har trent masse på siden nyttår. Satte meg, kom ikke opp, satte meg og kom opp ved å hjelpe til med hendene og sånn har jeg fortsatt. Plutselig denne uken, klarte jeg det! Jeg skulle bare vise søsteren min hva jeg jobbet med. Ikke hadde jeg fortalt henne at rumpa mi var så tung at jeg ikke klarte å komme opp heller.
Der sto jeg da, og skulle bare vise hva jeg øvde på. Jeg krysset bena og satte meg ned og spratt opp igjen i en fart. Var det mulig? Drømte jeg? Jeg ble så glad at jeg kunne skrike. Men jeg sa IKKE noe, bare fortsatte å vise henne hvordan man tar planken og øver balanse på et ben. Etterpå ble jeg litt sjokkert over meg selv. At jeg ikke hadde reagert???? På hjemveien smilte jeg fra øre til øre og gledet meg. Jeg er visst litt treg til å være lykkelig for fremgang? I går gikk jeg i skogen og gjentok øvelsen. Mange ganger klarte jeg det nå. Jeg har blitt mye sterkere i bena. Neste øvelse er å sette seg med bena i kors på bakken og så reise seg uten å ta meg for. Øve og øve…..































