For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.
I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.
Ikke mye vakkert bilde! Lignet litt Mikkemusører? Men det er sokkene mine, et par slitte sokker til og med. Kliss våte!!!
Jeg sier at jeg skal ta litt etter litt, men gjør jeg det alltid???? Slett ikke. I går skulle jeg pusse vinduer og ikke noe mer, men så var det det at det begynner å bli høst da. Gardinene var så sommerlige at jeg bare flekte de ned. Med det resultat, at det ble mye mer jobb. Ute på terrassen pusset jeg fint i vei på vinduene og gjorde det jeg skulle, en stund. Men de store vinduene var så skitne at her trengtes det hardere skyts. På med hageslangen og vaskefille. Da ble det sølt vann overalt, og da kunne jeg like godt tørke av alt der ute også. Jeg snart snart pynte med litt lyng og annet. Plutselig var sokker og sko klissbløte, for jeg lærer visst aldri. Kle deg til det du skal gjøre, og hold deg til en ting av gangen. Men det ble fint da.
Så ringte en av jentene mine, og det ble kaffe med varm eplekake, friske bær og vaniljesaus. Lykke å ha en hel boks med markjordbær fra hagen! Blandet med multer og blåbær, ble det ren luksus på en hverdag. Klart vi koste oss, i ei stue UTEN gardiner, vaskebøtta sto midt på gulvet og terrassen var full av rot. Men hva gjorde det? Ingenting løper fra meg og om jeg er uten gardiner en stund, gjør vel ikke noe. Andre bruker jo ikke gardiner.
Men innen kvelden kom noen av gardinene på plass, så det ble litt lunt. I dag er det bare å fortsette når jeg får tid. Sola skinner, og det gir meg arbeidslyst!
Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Jeg burde vært en kanin med tykk pels, for jeg fryser og fryser. Hvordan i alle dager skal det bli når det virkelig blir kaldt? Aner ikke. Jeg sliter med å være kald hele tiden. Beste tiden jeg har hatt i år var i 36 grader i Kroatia. Da frøs jeg ikke en eneste dag. Men her hjemme? Hjelp. så kald den kroppen min er. Andre går rundt i sommerklær med fine kjoler og bare ben, men det kan ikke jeg. Jeg må herdes, sier andre, jeg må vende meg. Men det går ikke. Hver gang jeg trosser frosten, så kommer urinveisinfeksjonen, eller en forkjølelse. Fryser ikke andre? Nei, de gjør visst ikke det. Jeg mener det er like leit å fryse som at andre svetter. De som går på blodfortynnende sier de fryser på hender og føtter. Har jeg for tynt blod? Jeg går da ikke på blodfortynnende. “Du må være syk!” fikk jeg høre i dag. Men jeg har jo alltid frosset, så da har jeg vært syk lenge eller? Hva gjør man?
Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Rydder og rydder her, og det tar visst aldri slutt. Lady inspirerte meg. Du finner hennes innlegg HER!
Litt feil innstilling i den gryende høst, og det måtte jeg gjøre noe med. Å rydde i huset, rydder også hjernen har jeg funnet ut. Få oversikt, kaste det som kasters skal og vaske. Utrolig tilfredsstillende når det er gjort. Men jeg gjør en feil har jeg funnet ut. Jeg stressrydder i et par dager og så orker jeg liksom ikke mer? Nå har jeg bestemt at det er nok med litt av gangen.
Ta matskapet eller kjøleskapet, sokkeskuffen eller håndklærne på badet. En ting av gangen er nok. Det skaper glede mange ganger det. Pluss at det gir motivasjon. Hjernen får ro over at det er mindre å stresse seg opp for. Jeg rekker det jeg skal, bare jeg tar små skritt.
Når jeg ser at et skap er ryddig og pent, så vil jeg ha det sånn overalt. Høsten er ryddetid for meg i huset og i hodet. Hva skal jeg gjøre, hva skal på plass, hvordan skal jeg rekke alt? Noen ganger blir det liksom helt uoverstigelig.
Gjerdene står der som digre stengsler og jeg klarer ikke komme verken over det eller rundt. Så gir jeg liksom opp, og kommer ingen vei. Nei, nå satser jeg på litt av gangen med alt, og så får jeg se hvordan det går etter hvert. I dag har jeg ryddet en time. Så fornøyd med resultatet av matskapet. Når jeg nå satte meg på dataen for å jobbe, kjente jeg en egen tilfredsstillelse. Klart jeg kan!
Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!
I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Dette blir spennende. Vil jeg klare å gjennomføre en sommerferie uten at jeg går opp i vekt igjen? Dagen i dag starter med kake og besøk. Sukkerbrød med krem og jordbær, pyntet med iskjeks fylt med smørkrem. Hmmm….
Men det skal nok gå bra, bare jeg tenker meg om. Før gjestene kommer, har jeg tenkt å ta meg et knekkebrød med magerprim på, da kan jeg klare meg med bare en flis av denne kaken. Det gjelder å ikke gå sulten fram til alle fristelsene, har jeg funnet ut.
Vekta har gått ned igjen nå, etter en maimåned med masse festligheter, og det er jeg stolt av. Jeg gikk ikke opp i slutten av mai, men heller ikke ned. En innsats må til for å klare dette, for det sitter mellom ørene det her. Jeg fortsetter med friskt mot.
Jeg fikk en ny umulig øvelse av en nabojente på ni år. Legg deg på gulvet og ha hendene på ryggen. Reis deg, uten å flytte hendene fra ryggen!!!! Gjett om hun spratt opp, og jeg ble liggende der. Men innen jul klarer jeg det kanskje…….
Ute er det lettskyet og sola titter igjennom et slør! Så vakkert.
Nytt toppbilde om du ser etter, og en ny dag med nye tanker og nye muligheter. I går var ingen god dag, men det behøver ikke ødelegge for denne dagen. På igjen. Juni…..
Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
