I går var jeg hjemme i mitt barndoms rike. Noen ganger lengter jeg veldig hjem, men det tok sin tid denne gangen på grunn av den dumme koronaen. Men nå går alt så mye bedre. Jeg tok bilder av Tømmermannbiller. Hannen var ivrig, men han fikk ikke damen med på leken. Utifriluft  hadde bilde av en sånn fin bille i går også. Den kan du se HER!

Mamsen, søsterene mine og jeg koste oss masse ute i naturen. Sola skinte, men hjelp for vind. Heldigvis var det ganske lunt i skogen.

Det var godt å se hverandre etter koronaen. I hagen til mamsen blomstret det fint nå, og det ble gode minner for oss alle dette her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har du tenkt over det noen gang? Er du vakker? Klart det, vi er alle unike nemlig. Jeg så en film i påsken og jeg tror den het “I feel pretty”. Frøkna slo seg i hodet og fikk plutselig for seg at hun var aldeles perfekt og vakker. Hun nærmest strålte av selvtillit og glede. For en lykke!

Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.

For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment  eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, sånn kan det går. Jeg som var så godt i gang med treningen, har ikke orket noe som helst på to uker. Nå begynte jeg igjen. Planken klarte jeg i dag ETT minutt, og da skalv jeg som et aspeløv. Å stå på ett ben med armene ut og lukkede øyne gikk bedre. Jeg klarte så vidt 10 sekunder på hvert ben. Så var det enkle squats da, og det å sette seg på gulvet og reise seg igjen. Jeg klarte ti av squatsen, men etter det orket jeg ikke mer. Men det er bedre enn forrige uke, da klarte jeg ikke noe. Formen er tilbake, litt etter litt. I går kveld gikk jeg jammen seks kilometer i blandet terreng i skogen, uten å hvile. Det gikk ikke fort, men jeg gikk! Herlig å kjenne at jeg klarer litt igjen. Men det vil nok ta tid innen jeg er der jeg vil være. På igjen, for jeg gir meg ikke. Jeg tenker at 16 uker kan jeg da vel klare med denne livsstilsendringen min. Nå har to uker liksom bare forsvunnet i korona, men jeg fortsetter. Litt over to uker igjen til jeg får “dommen”. Har jeg klart å få ned blodtrykket?

“Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg.”

Sånn skrev vi i minnebøker i gamle dager. Ikke tenkte noen av oss på at vi skulle bli gamle før om hundre år, minst. Hundre år, det var uendelig lenge det. Jeg pleier ikke å ha sånne innlegg, men jeg kjenner jeg er provosert om dagen.

Hvem er vanlige folk? Er det de som tjener masse, de som tjener lite eller de midt i mellom? Hvem er vanlig? Uansett hva det er,  så blir gjennomsnittet av alle disse menneskene i hvert fall ikke vanlige de heller. Jeg føler meg ganske vanlig, men det visst ikke meg de tenker på. Min tilstand er visst bare som søppel å regne. De med inntekter mellom 380000 – 550 000,-kr er visst ca. gjennomsnitt. Men det er ganske så vanlig med enda mer! Hvor mange er det som ikke har tusenvis å rutte med i måneden? Ikke jeg i hvert fall. Ikke kommer jeg til å arve digre summer heller.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå begynner jeg å grue meg til å bli gammel, og det er ikke bra. I og med jeg slett ikke har hatt de store inntektene, så blir det visst å leve på brenneslesuppe og barkebrød når den tid kommer. Blir du minstepensjonist som meg, har du bare en brøkdel av det “vanlige mennesker” har.

Sånn ca. kr 200 000. Ingen snakker så høyt om den gruppen av eldre.

De gamle bør visst helst reise med isen om vinteren og forsvinne. Sånn gjorde inuittene i gamledager. Når de kjente at de ikke var til nytte lenger, satte de seg ut på isen om våren, og bare forsvant……..

Etter fylte 77, får en minstepensjonist mindre og mindre utbetalt, for da skal de jo egentlig ikke leve lenger eller? Gamle burde visst ha vett til å dø fort.

Jeg så et spørsmål fra banken her om dagen. “Hvor lenge har du tenkt å leve?” Hva i alle dager? Bør jeg bestemme meg for en dødsdag liksom. Når jeg blir så gammel, er det slutt på alt?  Hva med de som er under de vanlige, har de livets rett?

Det var tirsdag igjen, og jeg skulle skrive et heidundrande innlegg om min fremgang. Men det blir det ikke. Vekta hadde gått opp denne gangen, og jeg vet jo hvorfor. Ikke en vektoppgang til å gråte av da, men jeg skulle jo ned! Koronaen har jo tatt alle kreftene mine, så det har mest blitt å sitte stille, uten noen form for trim. Ikke en gang planken har jeg orket, og langt mindre knebøy. Trimturene går sakte som ei snegle, og er ikke lange i det hele tatt. Jeg begynner å bli utålmodig er. Det er kanskje en sunnhetstegn? Jeg vil så mye, men må bare innse at ting tar tid.

I går planla jeg å ordne litt på terrassen. Det måtte jeg vel orke, tenkte jeg. Litt pynting er jo bare kos eller? Noen blomsterpotter skulle fram, men jeg måtte få hjelp til å få de å plass. Ikke er jeg sterk fra før, men nå er jeg helt kraftesløs liksom. Så rart? Men pottene kom seg ut i sola, og så får de stå der til jeg har en bedre dag. Ikke annet å gjøre. Vannspeilet ble fylt med vann og jeg konstarerte at Blågresset hadde overlevd vinteren.

Det er helse i å være ute i naturen også, så jeg nyter fargene og gleder meg til dager med mer styrke igjen. Jeg er jo heldig som vet at det kommer bedre dager. Snart er det tilbake til normalen tenker jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går kveld gikk av sted og plukket noen hvitveis. For en fin solnedgang,  med Halo!

Det var så fint å bare være i naturen, lytte til trost og stær og kjenne at det var vår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg plukket med meg en stor bukett hvitveis, for det var mer enn nok å ta av.

Ja da, jeg lagde min vri på det. Jeg hadde kokte poteter, men ikke parmesan. Da ble det revet gulost i stedet, og det gikk like bra det. Dette er noe jeg bare har spist på restaurant, men jeg tenkte at det kunne da ikke være så vanskelig?

Det gikk så fint så. Noe moro må man jo finne på når man ikke orker all verden. Jeg hadde to kokte poteter liggende i kjøleskapet. De rev jeg på det grove grønnsaksjernet. Så blandet jeg inn 1/2 dl revet ost, en eggeplomme og et par skjeer hvetemel og litt salt. Jeg brukte bare nok mel til at det var fint å kna deigen sammen. Deigen delte jeg i to og trillet ut til pølser, som som var et 2 cm tykke. Pølsene ble delt i biter og klemt litt flate med en gaffel. Vannet ble kokt opp og litt og litt av gangen havnet i vannet. Gnocchien var klar når de fløt opp. Jeg tok de ut med en hullsleiv. Til denne middagen hadde jeg ferdig stekt kylling. Jeg la de kalde stykkene i en ildfast form og hadde i en halv boks med kokoskrem, 2 ss soyasaus og 1 dl vann og litt grillkrydder. Det fikk kose deg i stekeovnen i ca. 20 minutter ved 180-200 grader. Gnocchiene stekte jeg i stekepannen sammen med løk så de ble gyldne, og så var det bare å forsyne seg. Så fint å bruke opp potetrestene, og så godt.

Gamlebyen er gammel, det er sant, men jeg følte meg like gammel selv i dag. Vi planka å sykle til byen, men det orket jeg ikke. Så ble det bilen da, og parkering, før vi gikk en tur i Gamlebyen i våren. Sakte, som en eldgammel dame! Jeg liker det ikke. Men jeg fikk sett blomstene, spist lunsj og gått en tur på markedet.

Her som det pleier å være så koselig å gå rundt. I dag var det koselig nok, men kroppen ville slett ikke. Det ble ikke lange stunden, før vi gikk hjem igjen. Koranaslappheten har enda ikke sluppet taket i meg. Tålmodigheten lenge leve.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, det ble en liten tallerken med neslesuppe på meg. Jeg kokte ikke egg til den denne gangen, men pyntet med litt agurk og tomat på en grillpinne, bare fordi det ble litt farger. Suppen var god nok uten annet enn et knekkebrød.

Her kommer oppskriften på min variant av grønn suppe i våren. Det er de første små bladene av neslen som kommer om våren du skal bruke. Når neslen er mellom fem og ti cm høy! Men du kan godt bruke nye skudd senere på året også. Når du har skåret ned neslene kommer det jo nye skudd om du ikke fjerner rota.

NESLESUPPE

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

3 dl friske hakkede nesleblader

1-2 ss smør

2 ss hvetemel blandes i 1-2 dl kaldt vann

8 dl god kjøttkraft, eller 8 dl vann og to buljongterninger

litt salt

2 dl fløte

Bruk hansker, så du ikke brenner deg når du plukker det inn. Ha fortsatt hansker på når du tar av bladene fra den tykke stilken og vasker bladene godt. Har du ikke hansker så tre plastposer inn på hendene.

De voksne kan holde hele neslen ned i kokende vann en liten stund og så kan barna plukke bladene av stilkene uten å brenne seg. Men skal du lage suppe med barn, vil de jo gjøre jobben selv. Da dropper man å dyppe det i kokende vann. Ungene må beholder hanskene på. Så kan de renser og vaske det selv. Våre barn har plukket, vasket og renset, hakket og fikset med hansker på, selv om hanskene var alt for store. De var bare tre år første gangen de forsøkte seg.

Eller la de voksne gjøre hovedjobben, og så kan barna fikse det de klarer.

Hakk bladene grovt opp. Legg de i kokende vann i en kjele i  3-4 minutter.

Rør inn smøret. Tilsett kraft.

Rør sammen hvetemel med vann, og hell det i en stråle ned i suppen. La det koke i ca.  5-6 minutter. Kjør alt sammen med en stavmikser. Smak til med salt og fløte. Sil den av før servering så du er sikker på å få vekk «ulumskheter»! Server suppen varm med for eksempel halve hardkokte egg, skiver av røkt pølse, grovt brød og smør.

Hos meg har de ofte fått stikke ut pølseskivene med en liten stjernepepperkakeform. Så blir det litt ekstra pynt i suppen for ungene.

I går kveld måtte jeg bare ta meg en tur ut. Kroppen hadde fått hvile nok tenkte jeg. Men jeg kom ikke langt. Energinivået var og er helt på bunnen, så det nyttet ikke å anstrenge seg det minste. En liten bakke var mer enn nok til at jeg nesten mistet pusten. Korona er ikke gøy.

Heldigvis trenger jeg ikke gå langt fra huset vårt for å kjenne litt på skogens ro.

Bare noen minutter fra meg, ligger hogstfeltet. Stille og fint var det der inne og fuglene sang.

Det var fint å bare stå der å lytte.

Fjorårsgresset lå der så brunt og fint enda, før det nye spirer. Jeg vet at her vandrer rådyr, elg og grevling i natten. Ugler og hauker holder til i trærne, og jeg så en tiurrøy her  for litt siden. Ungfuruene hadde fått gjennomgå av elgen, som har feid horna dine. I skogbunnen blomstrer kreklingen. Jeg er heldig som har skogen så nær. Det er gull når kroppen ikke er i form til de lange turene.