I dag er det mange som vet hva en Gråtass er. De har sett den på film, og barnehager heter det. Men for meg er Gråtass et barndomsminne. Min bestefar og pappa hadde sånne traktorer. De var grå og små de kjøretøyene, og de var til stor hjelp på gården. Den gangen var det ikke så nøye med sikkerhet akkurat, så jeg kjørte den ofte i sakte fart fra jeg var ganske liten. Ofte satt jeg på fanget og var med både i våronn og annet. Vi hadde ikke bil, så traktoren var en fremkomstmiddel også. Når pappa satte den i “krabbegir” og rullet hjulene sakte av sted med meg bak rattet, gikk pappa ved siden av og samlet sammen staur for eksempel. Nei, jeg fikk aldri kjøre alene før jeg var stor nok til å rekke ned til pedalene. Men gråtassen likte vi godt.
Dere som følger meg, vet at jeg bygger meg en vintergård om dagen. Da trengte jeg en traktor. Gjett hvor jeg fant denne? I barnas lekekasse fra åtti-nittitallet. Jeg glemte å ta bilde av traktoren før jeg malte den.
Den var knall blå og bygd opp av bittesmå biter som lå inne i et Kinderegg. Nå ble den mitt minne om en gråtass hjemme i mitt barndomsrike. Jeg har ikke et bilde av min pappa på sin traktor. Vi tok ikke så mye bilder den gangen. Men i dag skulle min far hatt bursdag, 96 år, men han har vært død i årevis allerede….. Men da var det fint å lage et innlegg som fikk meg til å tenke tilbake.
I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten med spor i alle retninger.
Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.
Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!
Det blir et strikkesett, men dette ble ikke som tenkt! Jeg hadde ikke kjøpt nok garn. Garn som er på salg har visst sin pris! Billig var det ullgarnet, men det var jo en grunn til det. De fargene gikk ut, og skulle ikke produseres mer! Da var det bare å finne på noe annet da. Buksa og ermene var klare, men resten av genseren får bli i andre farger. Sikkert like varmt eller? Klart det. Sånn kan det gå…….
Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.
Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.
Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn. Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.
Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe.. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!
Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!
Hjertet hoppet litt ekstra da jeg tittet innom Pensjonsistgunna i dag! Jeg var på listen over blogger hun anbefaler. Så stolt og glad. Tusen tusen takk for fine ord! Bloggblokka er stor og variert, og det er så fint med folk som framsnakker andre. Blogget har jeg gjort i mange år allerede, femten år har det gått, og det har jeg ikke tenkt å slutte med heller. Jeg blogger på min måte, og du på din. Bloggen har gitt meg så mye. Alt fra jobb i over ti år til nye venner, tips, ideer og kreativitet. Sammen er vi sterke når det kommer til omsorg, sykdom og helse. Noen dager er leie og da er det godt å titte inn her og få støtte eller vi støtter andre. Andre dager feirer vi og det er en glede og glede seg med andre.
Her kommer en haug med friske tulipaner som takk!!!! En takk til Pensjonistgunna og en takk til alle dere andre som er inne hos meg og andre, kommentere og leser. Hjertelig takk!
Del 2 er siste halvdel av 2022. Mye fint å se tilbake på. Håper dere liker å se på bilder.
Det var en liten årskavalkade fra meg. Nå er ostefat og multekrem klart for i kveld. Røde papirroser er byttet ut mot kunstige tulipaner i hvitt. Kvelden venter og vi skal ha gjester. Nå skal jeg dekke bord og forberede middagen. Vi gleder oss til å feire et nytt år med nye muligheter. Livet er så kort og uforutsigbart, så ta vare på øyeblikkene. Godt nytt år. Samle dere minner fra første dag i 2023 og gled dere over at dere er til…..
Er det mulig å rote sånn? Jeg tok mange bilder av alt i dag. Jeg vasket i gangen, ryddet i klær, feide opp søppel og sagflis i hobbyrommet, vannet blomster og bakte kake. Så var det ettermiddag, og jeg skulle ta en pause. Fornøyd satte jeg meg ned for å blogge litt. Men hvor var bildene? Ikke et eneste var på kamerabrikka. Den hadde ikke stått i kameraet i dag!!!! Rotehue! Jeg tok noen bilder etterpå, men det ble ikke som tenkt. Jeg har bakt marsipankake, vasket opp etter meg, stekt sopp, bacon og løk til elgsteka i morgen, sukret multene og begynt på en genser. Den lille musa har sovet i askebegeret i stålampa i hele dag og ikke gjort et slag. Men i morgen, da skal jeg ta bilder. Bare jeg husker å sette kamerabrikken på plass……
