Musehusets juletre!

Før det grydde av dag i morges var Herman ute etter er juletre som frøkna kunne like. Han hadde akkurat hugd ned en fin gran i veikanten da reven kom. Han forsøkte å gjemme seg så godt det gikk mellom løv og kvist, for reven var ute i samme ærend. Han ville også ha et fint juletre! Dette var jo ferdig hugd, så som den frekke reven han var, kunne han vel bare ta det! Men han var sulten også. Det luktet mus! Nå gjaldt det å stå helt stille og overraske den musesteken. Det praslet til å løvet bak reven og da benyttet Herman sjansen. Han var livredd men krøp fort fram og dro treet med seg.

Heldigvis var reven ikke så ivrig til å jakte etter juletre, så han lot Hermann være i fred.

Men for et slit. Et ekte tre er jo supertungt i forhold til en sånn flaskekost! Tenk om det hadde vært snø, da hadde det gått så mye lettere. Svetten silte under nisselua, men hjem kom han trygt.

Josefine, som damen hans het, ble så overrasket. Hun hadde akkurat våknet og oppdaget at han ikke var hjemme. Men så kom han med det fineste juletreet hun hadde sett. En vase hadde de fra før som det var slått skall av, men ved å vende den mot veggen ble det en perfekt juletrefot. “Julelys Hermann, vi må ha lys og masse pynt.” Han sukket og dro seg i værhårene. Hvordan skulle han skaffe det tro? Men de menneskene glemte og mistet mye ved juletid, så han fikk komme seg ut igjen ganske snart.

NISSEJOBB, del 1, et juleeventyr

1

Det var så kjedelig å sitte sånn å vente. Magda kjente at hun hadde så liten tålmodighet. Kunne han ikke snart komme da? Hvor mange uker skulle det ta? Hun sukket igjen, og strikket litt til. Utenfor falt snøen så fint. De hvite snøflakene danset i den lette vinden. Vinter og snø, første desember og snart jul. Hun strikket en runde til på sokken og rynket pannen. Pensjonist var hun nå, skikkelig pensjonist. Men det var ikke så gøy som hun hadde trodd. Dagene var lange og hun savnet jobben på postkontoret. Det ville vel bli bedre etter hvert.

Utenfor Magdas hus, med nesa tett inntil kanten av vinduet, stirret en liten pike inn. Hun hadde oppdaget juletreet og blitt nysgjerrig. June var bare sju år, men visste allerede at det var sånn hun ville ha det ved juletid. Juletreet der inne lyste vakkert, selv om det enda bare var lys på det. Damen satt så fredelig og strikket. Hun kunne høre musikk. Julemusikk….

Magda rettet seg opp og lyttet. Hva var det for en lyd? Hun så opp, sukket oppgitt og så på det kunstige juletreet. Visst var det pent der det sto. Hun hadde satt det fram for å prøve å få litt forventning i advent som da hun var liten. Men, hjalp det? Nei, slett ikke. Strikkingen falt ned i fanget, og hun så trist ut av vinduet. Men hva var det? Hvem var det, som ropte bak huset?

Hun hadde akkurat sett en gjeng med barn på ski. Hadde en av dem slått seg tro? Hun slengte sjalet over skuldene og tok på seg støvlettene og gikk ut på trappa. Hun lyttet, men det var helt stille nå. Plutselig kom noen leende unger framover i skiløypa de hadde laget tidligere. De vinket og smilte til henne og hun vinket tilbake. Nå var de tre? Gunnar var med, men hvor var Sjur? Var de ikke fire da de gikk innover? Merkelig?

June hadde huket seg ned inntil noen busker i hagen. For ikke nok med at damen kom ut, men de villeste guttene i andre klasse på skolen kom i full fart på ski. Hun var redd noen skulle oppdaget henne, så hun holdt pusten av spenning.

Nissen var også der, men han hadde gjemt seg inntil veggen i vedskjulet. Ikke det at noen så han heller, for han var usynlig når det trengtes. Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være?

Fortsetter her…….

I år igjen?

Hva tror du? Får du et juleeventyr i år også. Ja, det er min adventstradisjon, i 15 år.

Hvert år skriver jeg en ny fortelling og legger ut litt hver dag på bloggen i desember, mot julekveld. De fleste har jeg laget bok eller hefte av til meg selv, som et minne. Noen av dem har jeg også solgt til dere på bloggen og venner ellers.

I morgen tidlig kan du lese første del av årets eventyr. Barnslig? Hvorfor ikke? Må vi ta alt så seriøst bestandig da? Jeg liker koselige historier med snille mennesker og julestemning. Dette gir meg mye mens jeg skriver, og jeg håper det gir dere litt glede også. Ondskap og krig er det nok av i nyhetene.

~NISSEJOBB~

heter fortellingen i år, og nissen Anskar løper heseblesende mellom de som trenger hjelp i adventstiden.

~ Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være…………………

Følg med i morgen, så kan vi sammen telle ned til jul.

 

Hva med denne?

I kveld kom Hermann hjem med nye børster. Først var det en gammel sur oppvaskbørste. Den er jo flat på den ene siden, så den ville hun ikke ha. “Du er jammen kravstor!” smelte han til med. Hva vil du ha da? Denne?”

Han kom inn med en flaskekost. Da lo hun. “Dette var jammen det beste du har kommet med hittil. Denne har jo form som et tre i hvert fall, og ikke lukter den vondt heller. I morgen går vi ut sammen. Det må da være noe bedre enn denne der ute? De menneskene kaster jo fra seg det utrolige!” Vi gir oss ikke. Her skal det ikke være hva som helst skal jeg si deg. Fint skal det bli, vær sikker. Jeg har da en viss stil. “Jåle!” freste Hermann. Men heldigvis hørte hun det ikke……

Minner fra barndommens jul

Det nærmer seg desember, og jeg føler at jeg ikke rekker det jeg burde. Men blås heller, jeg rekker å kose meg. Det er vel enda mer viktig. Vaske og rydde kan jeg gjøre etter jul. Nå skal pynten fram, litt etter litt, og det er så koselig. Jeg holder på norsk, gammel tradisjon med først advent, og så jul, deretter en lang romjul!

Men jammen blir jeg påvirket av nye trender jeg også. Da jeg var barn var det lys og pynt i lilla i adventstiden, og det var ikke en tanke en gang med rødt før lille julaften. Egentlig var det veldig koselig. Vi hadde en så stor forventning til det røde og jula! Men som sagt, tidene forandrer seg og jeg med. Her hos oss er det noen lilla adventslys. Jeg har ikke lilla kjøkkengardiner, løpere og brikker på bordene i lilla eller lilla pynt lenger. Det går for det meste i grønt og hvitt, og så litt sølv og messing.

Plutselig har noen engler kommet fram, og så julekrybben. Den hadde jeg glemt i helga. Det er jo allerede første advent. Noe rødt sniker seg fram gjennom desember og plutselig er det et julehus her også. Men jeg pynter ikke juletreet før rett før jul. Selv om jeg har kunstig, så skal det være på plass som den siste kosen, før jula ringes inn for meg. Minner fra barndommens forventning ligger visst i hjertet.

Julefantasi

Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.

Hun var ikke hjemme da han kom. Han hadde ikke sagt hvilken dag eller uke han skulle komme, så det var ikke så rart. Han hadde satt i gang med det samme. Spikret vegger, fått satt inn et vindu, slept inn møblene han hadde laget, og pyntet med både krystall og kvister.

Hun ble helt stum av beundring og overraskelse. Han fikk en god klem og hun satt i gang med gardiner, bilde på veggen og en krans i vinduet.

Hun var så lykkelig. Han sa de skulle få seg et juletre også. I år ville det bli jul for de to, virkelig jul!

Kvelden ville bli perfekt tenkte de begge. Han hadde kokt gløgg til og med, og i morgen skulle de lete etter et tre!

Julekjeks

Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.

Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.

JULEKJEKS

100 g myk margarin

150 g sukker

1 egg

140 g hvetemel

1/2 ts bakepulver

25 g hakkede mandler

1/2 pl grovhakket kokesjokolade

De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.

Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.

 

 

Hjemmelaget

Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???

Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.

Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.

Drømme…..

Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..

Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.

Du finner informasjon på denne lenken: ~JULESTEMNING~

 

Papirlek

Nei, dette er ikke ferdig, men en test. Jeg fikk lyst til å lage trær av noe papir jeg hadde liggende. Det er rester etter korrekturark til årets julehefte JULESTEMNING. Du finner informasjon om heftet mitt HER.

Men det var papirtrær jeg skulle vise. Jeg lagde kremmer hus av to og tre ark og feste de med papirteip, før jeg brette det inn i bunnen. Noen satte jeg flere kremmerhus over hverandre. Noen ble korte og andre lange.

Husene hadde jeg fra før, og de skal kanskje få litt mer hvitt på takene. Enda er det bare et prøveprosjekt. En liten by kan det kanskje bli, eller en kirke med noen hus ved siden av? Med en lysslynge, mose og litt bomull så kan det pynte opp i et vindu kanskje. Hva synes du om tanken? Jeg må la det vente litt nå, men et eller annet blir det av dette. Snart advent.