Jeg fikk så lyst til å lage noe av noen trebiter jeg fant i kjelleren. Etter mye pussing med både maskiner og sandpapir begynte det å ta form. Noen skinnbiter fant jeg fram til ører og hale, litt maling og en pinne til orkidé.
Men jeg klarte ikke alt selv. Jeg måtte ha hjelp til å bore hull til ben, ører, hals og hale. Da var det godt at mannen stilte opp med det. Så var det bare å lime det sammen og farge skinnet litt mørkere.
Nå er den klar. Godt teamwork! Hvilket dyr det er? Ja, det er opp til enhvers fantasi. Jeg synes den ligner en dansk herregårdshund, så jeg har kaldt den Senta!
Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Skulle gjerne gitt dere blomster alle sammen! Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Tusen takk for innspill, hilsener og gode ord. Jeg blir så glad. At jeg ikke har tenkt på dette før? Men nå har jeg gjort det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.
En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.
Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd. side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.
For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.
Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.
Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.
Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på messenger, så utveksler vi info.
Vil du ha noe å lese i våren? Jeg forsøker meg med å dele noe av det jeg skriver på, mot litt betaling. Frekt kanskje, å ta betalt for mitt eget? Men nå har jeg jobbet med å få det utgitt og jeg orker ikke mer. Denne historien har fulgt meg i årevis, lenge får jeg begynte å skrive den ned. Jeg har hatt kontakt med forskjellige forlag, fått konsuletråd og skrevet om manuset mange ganger. Jeg gidder ikke mer, for jeg kommer aldri i gjennom det berømte nåløyet med mitt. Jeg er vel for gammel? Noe av historien her, hadde jeg som en serie på en av bloggene mine for mange år siden. Så kanskje noen av dere ble litt kjent med Lana da?Etterpå, har jeg skrevet videre om disse menneskene, og nå har det altså blitt en hel bok. Jeg trykte det opp i to deler til meg selv, men det blir alt for dyrt å selge bøker. Min økonomi tillater ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne forsøke meg med noe nymoderne. Jeg får mailadressen din i messenger, du vipser meg 100 kroner, og så sender jeg deg boka på mail. Da kan du lese den i fred ro på din data, eller telefon, som en e-bok. Her ser du et bilde av de to første sidene. Er du interessert, så kontakt meg da. På forhånd, tusen takk.
Ønsker dere en vakker ny uke. Tror vi trenger å ønske hverandre det. Våren er på gang nå, og det er gøy å se etter vårtegn. Jeg har lett etter hestehov, men har jeg enda ikke funnet. Men lerka synger! Flott vårtegn med fuglesang.
Forandring fryder, heter det jo. Fargene i bildene er ikke helt riktige, men hva gjør det. Noen hjerter ble det da innimellom blomstene.
Gardinene er det, og de er grønne og det var fint med litt annet mot vår. Jeg hadde jo oppe de hvite med mine egne tegnene roser på, men nå var det nok. Håpet er jo lysegrønt!
Det er snart 20 år siden jeg lagde dem, og det er ikke hvert år de passer meg. Litt av en jobb å lage, men det var veldig artig da det sto på. Først sydde jeg alle gardinlengdene. Så var det på med farger. Jeg brukte stofftrykkfarger fra Panduro, og trykte på med svamp som jeg dyppet i farger. Så skulle alle lengdene tørke, før de ble fiksert med strykejernet. I år passet det med grønt igjen. Godt med litt frisk forandring i stua.
Ja, jeg strikker, men aner ikke om det passer? Det har blitt to kjoler. Den største passer den store dukke min, så den er ok til hun som skal ha den, men den lille kjolen? Jeg tenker at om den ikke passer en bitteliten pike, så kan vel en dukke bruke den. Gøy er det å strikke. Nå skal jeg fikse noen sokker til meg selv tror jeg.
Våren er født! Nå går det mot lysere tiden og friske fraspark. Snart grønnes det der ute og lerka vil synge over smeltet snø. Snart. Det er bare å begynne å glede seg !!!!
Våren ligger der og gurgler og ler. Snart vokser den seg stor, og vandrer ut i grønne enger. Min lille vår er laget av marsipan, malt med konditorfarge og lagt ned i gele! Synes det ble en festlig påminnelse om at vi har mye å glede oss til. Vekst, grønske, blomster, fuglesang og en sol som varmer oss etter vinterkulda.
Utifriluft spurte om vi hadde et favorittvinterbilde. Du finner utfordringen HER!
Jeg måtte lete litt, for denne vinteren hadde jeg ikke akkurat så mange bilder av vinter. Men her er det jeg synes er fint. Jeg tok det i februar i fjor. Da var det kaldt, og masse is og snø. Jeg “plukket” en haug med istapper og lagde denne lyskronen. Snøen dalte ned og dekket lysslyngen, så det ble skikkelig fint skinn i istappene.
Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……
Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.
Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.
Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.
Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.
