Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.
Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!
Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
Ja, jeg begynner visst å bli en skikkelig grinebiter. Ei sur gammel heks, muggen, deppa og lei det hele. Når formen ikke kan bli bra, så er det ikke gøy. I dag er jeg sliiiiiiiten!!!!Jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men dette er mitt problem da. Hver dag våkner jeg og føler at hodet er tungt som en diger stein og jeg klarer ikke å gjøre trimøvelsene mine en gang. Men jeg kommer meg da ut, det er jo positivt. Å gå tur i rolig tempo fungerer, jobbe på data går bra, jeg holder huset ok og lager mat. Men det nytter ikke å bruke kroppen for hardt. I går skulle jeg feire festdag i kirken, femti år som konfirmant, men jeg ante ikke på forhånd om jeg orker det? Men jeg klarte det! Hurra. Noen dager innimellom er heldigvis bedre nå, og i går hadde jeg en ganske god dag, selv om jeg slett ikke var på topp. Medisinene for mine plager begynner å virke, og det kjennes godt. En dag av gangen, så kommer nok denne sure heksa til å kaste av seg alt det dystre, og danse ut i det fargerike løvet.
