Noen ganger treffet jeg liksom blink med kameraet. Skarvene er spennende synes jeg, men det hadde vært fint om de kunne sitte i ro litt. Jammen er de raske.
Jeg ser skarven ofte her, men enda har jeg til gode å få et perfekt bilde av den der en tørker vingene sine. Så jeg skal fortsette å snike meg inn på dem.
Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.
Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.
Fortsatt blomstrer det i massevis, så det er bare å nyte.
Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..
Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.
Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….
I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.
Hei alle sammen som leser bloggen min. Nå kommer jeg etter hvert sakte tilbake til normale dager. Jeg har hatt en lang bloggferie. Det har vært så godt, men jeg savner det også. Høsten banker på, og det blir mer innetid og roligere dager. Jeg er så heldig at jeg liker høsten. Farger, lunhet, skapere luft, stearinlys i mørke kvelder, strikking, varme pledd, skinnfeller og kakao, er så koselig. Sommer er fint det også, men det er sånne forventninger til det været. Vi skal ha sol, sol og atter sol, Men ikke alle somre er sånn. Da er det godt med høsten, for den tar vi som den er.
Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge eller lese andres blogger de første ukene, men sånn får det være.
I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Derfor viser jeg en reprise fra september i fjor. Potetlomper er så godt!
Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. “Minst mulig mel!” sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.
Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel og la på deigen, og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre stekepannen. Så godt det duftet!
Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Så var det min tur. Bunnyoverraskelse i posten. TO flakslodd! Jeg fikk visst ikke med meg det at jeg hadde vunnet TO stykker. Storveis. Jeg VANT, på begge! 25 kroner på hver av dem. Da har jeg to nye sjanser da. Tusen takk Bunny!
Så fint å lage litt lys i den mørke tiden. Gresskar er fint som lykt for en stund.
Først skar jeg en taggekant og fikk av “lokket”. Vekk med alt inni der. Med en litt stor skje skrapte jeg kantene, så lykten ikke ble for tykk.
I år lagde jeg ikke et stort motiv, men skar litt bladranker og blomster. Jeg har et eget jern til det som jeg også bruker til linoleumsskjæring. Mange kjøper visst et sett som er for siselering, men jeg er sikker på et det får bra med annet også. Noen bruker drillen og lager masse hull. Det er bare å bruke fantasien.
Jeg tenner alltid et batterilys nede i mine gresskar. Da slår de seg på selv om kvelden og lyser en stund, og lokket kan være på hele tiden.
Jeg prøve meg med litt blomster i kanten i år. Først malte jeg gresskaret i hvitt og grønt, med litt rosa på blomstene på siden. Så morsomt å lage noe selv, og så koselig å se på i de mørke kveldene.
Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.
Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.
Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.
