Så var det min tur. Bunnyoverraskelse i posten. TO flakslodd! Jeg fikk visst ikke med meg det at jeg hadde vunnet TO stykker. Storveis. Jeg VANT, på begge! 25 kroner på hver av dem. Da har jeg to nye sjanser da. Tusen takk Bunny!
Så fint å lage litt lys i den mørke tiden. Gresskar er fint som lykt for en stund.
Først skar jeg en taggekant og fikk av “lokket”. Vekk med alt inni der. Med en litt stor skje skrapte jeg kantene, så lykten ikke ble for tykk.
I år lagde jeg ikke et stort motiv, men skar litt bladranker og blomster. Jeg har et eget jern til det som jeg også bruker til linoleumsskjæring. Mange kjøper visst et sett som er for siselering, men jeg er sikker på et det får bra med annet også. Noen bruker drillen og lager masse hull. Det er bare å bruke fantasien.
Jeg tenner alltid et batterilys nede i mine gresskar. Da slår de seg på selv om kvelden og lyser en stund, og lokket kan være på hele tiden.
Jeg prøve meg med litt blomster i kanten i år. Først malte jeg gresskaret i hvitt og grønt, med litt rosa på blomstene på siden. Så morsomt å lage noe selv, og så koselig å se på i de mørke kveldene.
Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.
Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.
Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.
Jeg hadde så lyst på varm sjokolade. Bare måtte ha det. Når nutellaboksen er tom, så er det jeg som får restene. Herlig. Med en liten slikkepott rørte jeg rundt sammen med 2 dl varm melk, og det ble verdens beste sjokolade det. Jeg hadde ikke krem, men det trengte jeg da slett ikke. Så godt å få brukt opp restene.
Men jeg hadde lyst på mer. Juice!!! Juice av klementiner. Jeg kjøpte en stor pose i butikken til nedsatt pris, og da kom jeg til å tenke på Klementinkrem. Det ble mye juice. 4 dl til kremen, og det ble satt i frysa. Jeg skal lage den kremen en annen dag, når vi har gjester. Med marengs og hakket sjokolade, pluss krem, blir det så godt. Jeg skal vise det fram når det skjer en gang utover i vinter. Resten av juicen drakk jeg elegant opp, uten å ta bilde. Gode vitaminer som vi trenger nå.
Men det er lørdag og litt usunt er lov da eller? Her ble det noen biter med hjem fra butikken. Suksessterte med mandelbunn og gul krem. Snadder. Jeg bare måtte ha det. En bit til meg og en til deg som Kari sier. Du finner henne HER!
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.
Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
