En av de vakreste dansene jeg vet, er tranedans. De store fuglene seiler inn over landskapet og danser sammen i våren.
Nydelige farger har de også og tropetlyden kan høres fra lang avstand.
Så danser de med og for hverandre, eller de bare danser for seg selv. Et like vakkert skue hvert år, men det er enda en stund til de kommer ved Hornborgasjøen. I mai en gang! Da er det vår.
Men først får vi danse oss gjennom vinteren! Flere innlegg i Frodiths janaurmoro om dans finner du HER!
Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
Frodith er i farten i det nye året og det er jo bare gøy. Første ord er DYR! Jeg tok bilde av en hest i dag, så det får bli mitt bilde. Bli med da vel! Hennes utfording finner du HER
Vi har hatt en ubeskrivelig vakker jul, både ute og inne. Ute er det hvitt og nok snø til alt vi vil gjøre. Det er liv ute i akebakken hele dagen. Folk har tatt fram gammelt skiutstyr og skøyter. Latter og glede fyller luften der ute. Jeg lot meg rive med, og tok fram mine røde,gamle treski!
De fungerer fortsatt, selv om de er eldgamle. Det ble en time på ski innover skogen og bortover snødekte jorder. Helt vidunderlig, men hjelp så sliten jeg ble. Kroppen av visst ikke trent for dette, men pytt heller, jeg kom meg da ut, i ti minus og sol.
Helt eventyrlig er det, så jeg har gått turer også i jula. Jeg har følt meg som fem år igjen, der jeg har løpt i nysnø, vampet inn over skogstiene og fylt lungene med frisk luft.
Gleden har boblet som den beste champagne, og dette skal jeg leve lenge på! For en lykke å være frisk og kunne bli svett og varm.
Det er romjul, og jeg har fått tegnesaker av mamma til jul. Akkurat som da jeg var liten. Nå skal jeg tegne og male. Håper du også koser deg som best du kan. Ikke alle julehøytider er like fine, men i år har jeg helse til å klare det meste. Hurra! Fortsatt god jul til dere 🙂
I går tok jeg helt bloggfri. I dag blir det heller ikke her jeg oppholder meg mest, for ute skinne sola over hvit snø, pluss at vi skal i familieselskap snart.
Vil du lese HELE årets juleeventyr på en gang, så kan du starte HER. og bla deg framover. Ikke alle kunne jo rekke å lese hver dag i desember, og noen ganger er det fint å lese alt sammenhengende også. Fortsatt god jul til alle!
I dag har vi hatt tåke, litt snø i lufta, sol i skyene og en solnedgang. Så variert og vakkert. Det ble baking i formiddag. Jeg gjør det lettvint for meg selv og stekte et sukkerbrød av seks egg i langpanna. Så delte jeg den i fire lengder. På med smørkrem, for det liker vi i denne familien. Til pynt brukte jeg en kremsprøyte. En krem var philadelfiaost med melis og litt vanilje, og en var en blanding av sjokoladekremen og ostekremen.
Så ringlet jeg på grønn melis, lys og mørk smeltet sjokolade. Til slutt litt perlesukker. Sånn, det var tre kaker her!
De tre lengdene la jeg rett i frysa, og etter noen timer delte jeg de i sirlige firkanter. Da er det lett å tine kake, om noen titter innom på kaffe. Restene av kake som ble til overs etter kuttingen, rørte jeg sammen med kremene og trillet til kuler. De ble dyppet i melkesjokolade og ringlet over med mørk sjokolade og et dryss av perlesukker. Lengde fire ble en “kake” på et fat og “cakepopsen” brukte jeg noen som pynt og resten blir på et fat med konfekt til julaften, sammen med marsipan og diverse.
Samme stilen på marengskaka, sier du vel. I år står visst kakene i stil. Dette er julekveldskaka. Jeg lager marengs også i langpanne. Før den stekes deler jeg den opp i lengder med slikkepotten, og så har jeg flere kaker å bruke i julen, eller til å gi bort. Tørr marengs holder seg godt i mange uker i en kakeboks oppe på kjøkkenskapet. Jeg har bare pyntet en bit med konfekt og diverse. De andre kakene er hvite, og kan brukes med krem og bær senere, uten at det er jul. Når man først steker marengs kan man jo steke flere. Sånn, da er kakene til jul klare hos meg.
Mat må vi ha. I dag blir det en fiskeform til middag. Elles har jeg bakt marengskaker som ligger og venter på jula og vi har spist både julekake med brunost og risboller i helga. Ja, jeg jobber på med helsa også, selv om det er advent. Jeg er stadig ute på tur alene, eller sammen med andre og har vært så fint i desember. Vi har vinter og snø, enda! Ikke er det glatt og ikke har det vært så fryktelig kaldt heller. Men vinden kan lure oss mange dager. I dag var jeg på kontroll igjen med blodtrykket, og det holder seg stabilt og fint med litt tabletter nå. Så godt å kjenne at jeg er i form. Rundt meg herjer forkjølelse og oppkast, og det håper jeg virkelig at både du og jeg holder oss unna. Nå skal jeg lage Sara Bernard, for i morgen kommer det nok et adventsbesøk. Jeg rekker ikke lese alt i bloggverdenen som jeg vil, men juleeventyret mitt legges da ut hver dag for de som føler med.
