Vi har hatt en ubeskrivelig vakker jul, både ute og inne. Ute er det hvitt og nok snø til alt vi vil gjøre. Det er liv ute i akebakken hele dagen. Folk har tatt fram gammelt skiutstyr og skøyter. Latter og glede fyller luften der ute. Jeg lot meg rive med, og tok fram mine røde,gamle treski!

De fungerer fortsatt, selv om de er eldgamle. Det ble en time på ski innover skogen og bortover snødekte jorder. Helt vidunderlig, men hjelp så sliten jeg ble. Kroppen av visst ikke trent for dette, men pytt heller, jeg kom meg da ut, i ti minus og sol.

Helt eventyrlig er det, så jeg har gått turer også i jula. Jeg har følt meg som fem år igjen, der jeg har løpt i nysnø, vampet inn over skogstiene og fylt lungene med frisk luft.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gleden har boblet som den beste champagne, og dette skal jeg leve lenge på! For en lykke å være frisk og kunne bli svett og varm.

Det er romjul, og jeg har fått tegnesaker av mamma til jul. Akkurat som da jeg var liten. Nå skal jeg tegne og male. Håper du også koser deg som best du kan. Ikke alle julehøytider er like fine, men i år har jeg helse til å klare det meste. Hurra! Fortsatt god jul til dere 🙂

I går tok jeg helt bloggfri. I dag blir det heller ikke her jeg oppholder meg mest, for ute skinne sola over hvit snø, pluss at vi skal i familieselskap snart.

Vil du lese HELE årets juleeventyr på en gang, så kan du starte HER. og bla deg framover. Ikke alle kunne jo rekke å lese hver dag i desember, og noen ganger er det fint å lese alt sammenhengende også. Fortsatt god jul til alle!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har vi hatt tåke, litt snø i lufta, sol i skyene og en solnedgang. Så variert og vakkert. Det ble baking i formiddag. Jeg gjør det lettvint for meg selv og stekte et sukkerbrød av seks egg i langpanna. Så delte jeg den i fire lengder. På med smørkrem, for det liker vi i denne familien. Til pynt brukte jeg en kremsprøyte. En krem var philadelfiaost med melis og litt vanilje, og en var en blanding av sjokoladekremen og ostekremen.

Så ringlet jeg på grønn melis, lys og mørk smeltet sjokolade. Til slutt litt perlesukker. Sånn, det var tre kaker her!

De tre lengdene la jeg rett i frysa, og etter noen timer delte jeg de i sirlige firkanter. Da er det lett å tine kake, om noen titter innom på kaffe. Restene av kake som ble til overs etter kuttingen, rørte jeg sammen med kremene og trillet til kuler. De ble dyppet i melkesjokolade og ringlet over med mørk sjokolade og et dryss av perlesukker. Lengde fire ble en “kake” på et fat og “cakepopsen” brukte jeg noen som pynt og resten blir på et fat med konfekt til julaften, sammen med marsipan og diverse.

Samme stilen på marengskaka, sier du vel. I år står visst kakene i stil. Dette er julekveldskaka. Jeg lager marengs også i langpanne. Før den stekes deler jeg den opp i lengder med slikkepotten, og så har jeg flere kaker å bruke i julen, eller til å gi bort. Tørr marengs holder seg godt i mange uker i en kakeboks oppe på kjøkkenskapet. Jeg har bare pyntet en bit med konfekt og diverse. De andre kakene er hvite, og kan brukes med krem og bær senere, uten at det er jul. Når man først steker marengs kan man jo steke flere. Sånn, da er kakene til jul klare hos meg.

Mat må vi ha. I dag blir det en fiskeform til middag. Elles har jeg bakt marengskaker som ligger og venter på jula og vi har spist både julekake med brunost og risboller i helga. Ja, jeg jobber på med helsa også, selv om det er advent. Jeg er stadig ute på tur alene, eller sammen med andre og har vært så fint i desember. Vi har vinter og snø, enda! Ikke er det glatt og ikke har det vært så fryktelig kaldt heller. Men vinden kan lure oss mange dager. I dag var jeg på kontroll igjen med blodtrykket, og det holder seg stabilt og fint med litt tabletter nå. Så godt å kjenne at jeg er i form. Rundt meg herjer forkjølelse og oppkast, og det håper jeg virkelig at både du og jeg holder oss unna. Nå skal jeg lage Sara Bernard, for i morgen kommer det nok et adventsbesøk. Jeg rekker ikke lese alt i bloggverdenen som jeg vil, men juleeventyret mitt legges da ut hver dag for de som føler med.

11

Hun våknet til igjen og forsøkte å reise seg. Det var for vondt. Først jamre hun seg, og til slutt skrek hun av fortvilelse. Hodet snurret og hun begynte å tenke vonde tanker. Tenk om ingen fant henne? Skulle hun ligge her til hun frøs i hjel? Da ville vel alle bli glade. Ingen likte henne likevel. Ikke en gang Hans.

«Hans!» ropte hun ut ulykkelig, men det kom ingen svar. Hun kjente hvor isende kald hun var på kroppen, og tårene sto i øynene på henne. Grått hadde hun ikke gjort siden hun var liten. Hva gikk det av henne? Men hun styrte det liksom ikke lenger. Hun var redd, følte seg liten og forskremt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Astrid hørte det rope, og kjørte forsiktig og usikkert ned bakken på sparken for å se. Sparken var hun ikke vant med, og den fikk en voldsom fart! Hun holdt seg hardt fast, og det gnistret under meiene. Det gikk mye fortere enn hun ville, men hun holdt bena på meiene og styrte rundt svingen. Hun fòr forbi noe stort som lå i veikanten, og forsøkte å bremse. Etter litt, stoppet sparken. Med mye strev fikk hun snudd, og så sparket hun veldig sakte mot bylten som lå der.

Det var Hedvik som lå som en haug inne i snøen. Hvorfor gjorde hun det? Hun gråt? Kunne den sinte damen gråte og være lei seg? Astrid suttet litt på votten, og sto der stille og bare så på.

Hedvik tittet opp på henne med bedende øyne.

«Takk Gud at du kom. Jeg har visst slått meg sønder og sammen! Kan du hjelpe meg tror du, enda så bitteliten du er?»

Astrid bøyde seg forsiktig ned og la hånden sin på pannen hennes.

«Du er syk du. Ordentlig syk!»

Hun strøk henne over håret og kinnet sånn som mamma pleide å gjøre med henne når hun var lei seg. Da gråt Hedvik enda mer…….

Astrid rettet seg opp igjen.

«Har du slått deg veldig? Skal jeg hente mamma?»

Hedvik forsøkte å krabbe opp på alle fire. Det gjorde fryktelig vondt. Hun klarte likevel til slutt å sette seg på sparken. Hva skulle hun si til den ungen, tenkte hun forskrekket og usikker. Tenk at hun, var usikker? Hun som i alle år hadde satt nesa i været og snakket nedsettende til alle andre som jamret seg. Nå hadde hun selv vondt overalt, og gråt!!!!! Den lille hånden til Astrid hadde lokket fram minner fra barndommen, om moren hennes.

«Kan du hjelpe meg hjem, tror du? Om jeg støtter meg på sparken, så klarer vi det vel?»

Skritt for skritt kom de seg av sted. Veien var så glatt, at det var godt å ha sparken å holde i for begge. Hedvik fant fram husnøkkelen. Astrid forsøkte så godt det gikk å hjelpe henne inn. Hun lukket døra etter dem og Hedvik måtte ha hjelp til å få av støvlene. Det ene benet hadde hovnet opp ved ankelen. Astrid halte og dro. Kåpa hennes la hun på krakken i gangen. Så støttet de hverandre ut i kjøkkenet. Der sto det en stor, vakker gyngestol. Hedvik dumpet ned i den, og jamret seg igjen.

«Bare jeg nå ikke har brukket både armer og ben. Jeg klarer ikke en gang å løfte den høyre armen. Hva skal jeg gjøre? Ved trenger jeg også. Det er jo iskaldt her.»

Hun så fra ovnen til Astrid. Ungen kunne ikke tenne opp i ovnen og hun klarte vel heller ikke å hente ved? Hun hadde ikke annet valg enn å be om hjelp, fra et barn…..

Fortsetter HER….

8

Mari kom smilende og hjalp dem med klærne.

«Dere kan da ikke være ute i kulda å leke. Bli med meg nå, så skal vi finne fram noe etter guttene. Jeg tror sikkert dere vil like det.

Inne på kammerset trakk hun fram ei stor kasse. I den lå det puslespill og klosser, bamser og biler. Snart glemte de små Hedvigs sinte øyne og lekte fint sammen på teppet på gulvet.

Skurebørsten gikk taktfast over listverket, og ikke et ord svarte Hedvik om Oda snakket til henne. Det var akkurat som om hun hadde lukket ørene for alt.

Dagene gikk fort, og rom for rom ble ryddet og vasket. De to jobbet side om side, men de vekslet fortsatt ikke mange ord i løpet av tiden. Småjentene hygget seg sammen med Mari. Hun fortalte eventyr og servete både saft og kjeks.

I dag skulle de pusse sølv og kobber. Alle satte seg rundt det store kjøkkenbordet etter frokosten, mennene også. Latteren satt løst og lysestaker og dekketøy ble snart blankt og fint. Mari koste seg! Astrid fikk hjelpe Hans med en stor kobberurne, og han fortalte at den skulle de snart fylle med friskt furubar og feste røde sløyfer her og der. Inger pusset teskjeer og Oda strevde med et stort sølvfat med hanker. Ole viste henne at hun kunne bruke en gammel tannbørste i alle de vakre mønsteret som var tegnet inn som sisellring. Hans bøyde seg fram for å se han også.

«Så blankt har vel aldri det fatet vært før Ole? Hvem har lært deg det der?»

De to så på hverandre, og så tittet Ole ned på hendene sine.

«Mamma! Mamma lærte meg det en gang. Hun var så nøye med pussingen. Plutselig kom jeg på det, da jeg så hvordan Oda strevde.»

Det ble stille rundt bordet. Hedvik fikk en rynke mellom øyebrynene, men så kommanderte hun alle til å fortsette. Den fine stemningen de hadde hatt var borte, og Hans reiste seg brått.

«Nå holder det med pussing Ole. Kom deg av sted i skogen du.»

Damene fortsatte med arbeidet, men de var snart ferdige med alt.

Ikke lenge etter kom Hans inn igjen.

«Jeg tar med meg ungene i skogen. Det var mildvær, og bedre å være ute. Vi kan hente furubar til den urnen og grankvister til å ha foran inngangsdøra, med det samme. Ole har jo fått med seg niste for resten av dagen. Jeg tror sikkert vi tenner et bål. Kanskje vi kan steke noen brødskiver i varmen? Kan vi få med niste også mor?»

Mari smurte brødskiver med gul ost og salt pølse og kokte kakao på termosen. En boks med vafler la hun også ned i en sekk.

Hedvik var ikke blid, for hun hadde startet med å vaske i kjøkkenet.

«Dere er så i veien her!!!!Sånt tull. Ingen dullet sånn med meg noen gang da jeg var liten.»

Hans gikk fram og tok henne varlig i armen. Hun stanset usikkert opp med jobbingen.

«Men Hedvik da, jeg skulle gjerne tatt med deg med også. Du hadde trengt å hvile litt, sånn som du jobber. Tenk deg oss to ved bålet da. Det hadde vært koselig det. Men vi kan gjøre det en annen dag, ikke sant?»

Han dultet liksom til henne, og hun rødmet, så alle de andre så det. Forskrekket skjulte hun ansiktet og skurte på så såpevannet skummet.

Mari forsøkte å smile, men det ble mer en grimase enn et smil.

Snart smalt døra igjen etter Hans og barna. Hedvik tørket raskt og irritert opp alle vannflekkene på gulvet, som kom fra støvlene. De hadde vært fulle av snø.

Fortsetter  HER….

Du ser døra står på gløtt? På gløtt, for jula! Ja, nå begynner jeg litt. Jeg begynner å pynte litt, jeg begynner å glede meg og jeg begynner å kjenne på julegleden! Mine gamle barneski fikk for første gang kommer fram i gangen vår. Dukkene nederst til venstre, fikk jeg av søsteren min for mange år siden og nissen har jeg laget selv.

Nissen min kom på plass i gangen. Med  grankvister og lys, ble det så innbydende. Nå åpner jeg for mer og mer jul, for det nærmer seg så fort! Det er snart ikke mer enn fjorten dager til julaften. Tenk det da!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.

Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.

Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

JULEOMSORG 1

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

– Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter  HER.…..

I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.

Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.

Julekrybba var på plass, og været var perfekt.

Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.