På igjen tenker vel du? Men jeg har aldri gitt opp å tenke helse de siste årene. Det går litt av seg selv nå. Men likevel har jeg mine ting jeg vil utfordre meg på. Februar og de neste månedenen har nye ting jeg skal klare. Jeg har en app på mobilen som heter mosjon. Der tar jeg hver måneds utfordring. Da må jeg jobbe litt med meg selv for å få det til. Noen måneder går lett, andre blir tyngre, men jeg har allerede klart et helt år med gjennomførte mål. Vil jeg klare det dette året også? Det gjelder å utfordre meg selv. Fortsatt her jeg noen ringer rundt livet som bør trimmes vekk. Det er ikke lenger bildekk, men jeg liker ikke sykkeldekk heller jeg. Så det er på igjen, med nye utfordringer. Klærne vil sitte penere om jeg får litt magemuskler.
Liv, var ordet i Frodiths januarmoro i dag. Liv! Mitt liv, hvordan har det vært? Jeg ble visst født i gamledager. Den gangen man gikk med Liv! Vet du ikke hva det er? Vi hadde en trøye med stropper, som var av hullstrikk. Så hadde vi lange hjemmestrikkede strømper med en knapp påsydd øverst. De ble kneppet fast på stroppene på Livet. Så ekkelt og kaldt med det åpne stykket som det ofte ble på låret. Etter at vi ble større, fikk vi en strømpeholder av stramt strikket stoff som ble brukt på samme måte, men da var det klemmer som vi festet strømpene med. Ofte fikk vi kjøpestrømper da, og skulle liksom føle oss litt voksne.
Rart å tenke på både et Liv, og selve livet! Jeg har bursdag i dag, og har blitt en vaskeekte pensjonist over natten. Så nå er jeg en skikkelig gammel dame. Men hurra for meg, jeg er glad jeg lever, og kan feire dagen min.
Så godt. Jeg har klart meg fint. En kilo gikk jeg opp i jula, men den er borte nå. Januar har slett ikke vært tung og slitsom dette året, enda! All den hvite snøen har gitt meg godt humør. Ikke alle dager er like gode selvfølgelig, men de fleste er greie nå. Det er jeg takknemlig for. Vanligvis har jeg en sånn slags “oppvåkning” etter vintermørket i begynnelsen av februar, men i år kom den, denne uka? Så rart? På den “oppvåkningen” kjenner jeg som regel at jeg vil stelle meg litt ekstra, fikse håret, ta på fargerike klær, eller kjøpe noe nytt. Sånn ble det på lørdagen. Jeg var med en venninne, og hadde slett ikke tenkt å kjøpe noe, men hva skjedde? Jeg kom hjem med både en ny buksedress og litt annet. Men så artig med litt nye klær. Jeg måtte prøve den brune buksa til bluse, skinnjakke og skoletter da jeg kom hjem. Buksedressen sitter som bare den. Nå kan våren komme, og det beste er at jeg kan bruke denne i det vinteren vinker farvel også. Klipt meg? Jepp, det er også gjort. Jeg tenkte jeg skulle spare til en lang flette, men innser at mitt hår ikke egner seg. Jeg kan ikke gå med en flette som ser ut som en rottehale heller.
En av de vakreste dansene jeg vet, er tranedans. De store fuglene seiler inn over landskapet og danser sammen i våren.
Nydelige farger har de også og tropetlyden kan høres fra lang avstand.
Så danser de med og for hverandre, eller de bare danser for seg selv. Et like vakkert skue hvert år, men det er enda en stund til de kommer ved Hornborgasjøen. I mai en gang! Da er det vår.
Men først får vi danse oss gjennom vinteren! Flere innlegg i Frodiths janaurmoro om dans finner du HER!
Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
Frodith er i farten i det nye året og det er jo bare gøy. Første ord er DYR! Jeg tok bilde av en hest i dag, så det får bli mitt bilde. Bli med da vel! Hennes utfording finner du HER
