Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.
I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……
Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
Litt av noen bilder tenker du kanskje? Hva har hun forsøkt å ta bilder av her? Ser du det ikke? Det sitter tre store ravner på det øverste bildet til venstre. På nummer to er det en elg, nummer tre har to hakkespetter og nummer fire en gjerdesmett!
Herlig å gå tur i min skog også. Nei, jeg eier den slett ikke, men det er den skogen som er rett ved der jeg bor. I dag måtte jeg bare ta tidlig lunsj, og gå en tur før regnet. Sola skinte og det var aldeles herlig og varmt også. Først da tordenen begynte å rulle, gikk jeg motvillig hjemover igjen.
Det var så mye som skjedde, at jeg glemte tiden. Jeg oppdaget at alle ravneungene hadde begynt å fly. Det ble en bratt klatretur opp på utsiktspunktet, men da jeg zommet inn, flakset de alle av sted. Så der fikk jeg bare en ravn i lufta.
Da var det lettere med hakkespettene. Fugleungene er ganske små enda, så de kommer ikke opp i hullet før de blir litt sterkere. Foreldrene har full jobb med foring og å ta vekk skitt og rester etter dem der inne. At det er levende unger i det treet, det høres godt.
På bildet med alle kvistene sitter det faktisk en gjerdesmett og kjefter. Plutselig hoppet den fram, og så fikk jeg jammen et par fine bilder også.
Til slutt begynte det altså å tordne. Jeg snudde meg for å ta bilder av skyene som kom fargende. Der sto elgen. Den er på bildet der oppe til venstre, men den er ikke lett å se for deg. Jeg zoomet meg inn og den sto der og så på meg, før den ga seg i vei.
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!
Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.
Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.
“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.
Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.
Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.
Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.
Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.
Det er så fine farger i alt som titter fram i våren.
Alt er så friskt og fint, når det er i den spede begynnelse.
Farger er det jammen på mange fugler også. Her er det to hakkespetter som holder liv inne på skogen. Jeg tror det er ungene fra i fjor. De er ganske uredde.
Andre fugler har allerede egg i redene og passer skikkelig på om noen går på stien. I hagen vår er det også farger. Jeg har sådd ringroser i år, og de ble plantet ut i regnet her om dagen. Nå håper jeg på masse fargerike oransje blomster framover.
Jeg liker myrull. Når de hvite ballene svaier på toppen av stilken er det så mykt og vakkert å se på. Myrull er fint å tørke, lage buketter og kranser av. Men da må de plukkes før de har begynt å gi slipp på de hvite frøene.
Husker du historien om myrullpiken? Eventyret het “De tolv villender”. Brødrene til prinsessen har blitt forhekset, og for å få de tilbake må hun lage luer, skjorter og kluter av myrull til dem. Det er et ganske leit eventyr som jeg fikk lest for meg da jeg var liten. Jeg husker jeg undret meg på hvordan den prinsessen klarte å karde og spinne garn av myrull?
I gamle dager ble myrull kaldt fattigmannsull. Det ble samlet inn og brukt i puter.
Ja, det gjør den vel i år også. Høsten den kommer, når det er tid for det. Denne uka fikk jeg tanker om høst, for multene blomstrer her hos oss i Østfold. Jeg har aldri sett å mange blomster her før. Dette blir spennende. Kanskje jeg kan plukke multer ti minutter fra der jeg bor en gang ut i august?
Endelig var sauer og lam på plass inne på skogen. Alltid koselig å se dem. Først hørte jeg dem da. Jeg gikk langs gjerdet innover, og plutselig sto de der, en mamma og hennes to søte.
Ikke vet jeg hvor ville disse sauene er, men jeg holdt meg på utsiden av gjerdet.
Det var vel klokt da resten av gjengen dukket opp. Koselig å se dem på avstand, men når det ikke er sauer jeg kjenner, så holder jeg avstand. Skikkelig vårglede å se dem.
I dag gikk jeg en morgentur i skogen. Der fant jeg ei gammel bøtte, og så var tankene mine i gang igjen. Jeg så for meg noe fra gamle tider. Ei budeie som bar bøtta av sted til sommerfjøset for å melke. Først blåste hun på lur for å lokke til seg dyra.Hennes morgenstund startet tidlig, og ekkoet fra gamle dager satt i skogen omkring der denne bøtta lå i mosen.
Når melkingen var over var det tilbake til huset, og så skulle melken separerer. Det ble laget både smør og ost.
Etterpå vandret hun kanskje ut for å se til dyra, lytte til fuglenes sang og plukke myrull i de fuktige områdene bak sommerfjøset. Tenker du sånn om du finner noe i fra svunne tider?
Kanskje du lurer på hvor mye forberedelser som må til for å ta sånne bilder? Jeg hadde en anorakk på meg og et stort tynt sjal i halsen, pluss at jeg hadde et tynt pynteskjerf til genseren min. Jeg hadde ikke planlagt dette i det hele tatt. Pynteskjerfet ble skaut, det store sjalet ble skjørt sammen med anorakken som jeg knyttet armene på bak på ryggen som til et forkle, og så var det klart. Med farger ser det ganske bedrøvelig ut, men i sorthvitt synes jeg det fungerte.
Hvordan kommer man på topp i livet? Det er en jobb det, samme hva du sier. Det nytter ikke å gjemme seg. Nå snakker jeg litt sånn symbolsk da. Om du holder deg lavt i terrenget vil du oppdage småkryp og lunhet, men det er på toppene det blåser friskt og du får oversikt vel?
Pakk sekken med alle problemene og kom det til topps. Om du er heldig får du med deg solens gang, eller kanskje regnbuen. Om du klarer å komme deg opp, kan du slenge den dumme sekken langt vekk, og danse ned igjen i dalen. Har du først fått oversikt, er det godt å hvile seg under tunge trær og studere maurene som lever litt vanlige liv der i skogbunnen. «Gå til mauren å bli vis”, heter det. Disse ordene er ofte brukt for å vise oss hvordan vi kan lære noe. Ingen maur sitter stille og lar livet passere. Nei, de jobber med sitt, til de er fornøyde. Til topps!
