Har du sett? Jeg skuffer jord, og jammen tittet en liten dinosaurus fram. Han var gammel av elde, men så flott, eller hva synes du? Den var så liten at jeg kunne holde den i hånden min. Minidino. Hva den er? En bit rusten piggtråd!
Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Hvor lang tid vil det ta før det grønnes her i sør tror du? Når tror du? Jeg tror ikke det blir lenge å vente. Allerede nå på morgenen varmer sola og den skal visst fortsette med det utover i uken.
Bjørka har startet med sine gule rakler og bittesmå grønne skudd. Hassel og selje blomstrer så pollenet drysser.
Vi fikk ikke mye sol i går, bare et lys i kvelden. Men i dag? Ja, nå kommer nok våren!
Nei, det er ikke min stol. Dessverre!!!! Men den var så fin der den Smøgen, at jeg måtte ta et bilde. Et kunstverk! Hadde jeg hatt en sånn stol, så hadde den vært perfekt på terrassen. Se de fargene da, og det fine mønsteret. Med en skinnfell til å sitte på, hadde den vært flott. Jeg tror sikkert at det er lett å få tak i knuste fliser eller flisrester til dette, og så lime i vei, på min måte. Jeg kunne jo lage det mye enklere, men få samme effekt i fargespill. Dette fristet meg, fristet det deg?
Ja, den helsa, den helsa. Om jeg ikke hadde tenkt på den, hadde jeg ikke fått disse bildene. Ikke hadde jeg gått ned i vekt, fått frisk luft og bedre kondis heller. Uten å tenke, kunne alt vært så mye verre. Men jeg ble lei meg over at jeg ikke klarte å få ned blodtrykket med alt jeg har jobbet hardt med de siste par årene. For det gikk ikke. Nå måtte jeg bare godta å spise tabletter for å få orden på dette. Siste sjekk jeg hadde i januar ble jeg sint, men i dag ble jeg trist. Er det sånn å bli eldre? Det nytter liksom ikke samme hva jeg finner på. Men jeg vil ikke ha hjerteinfarkt eller hjerneslag heller, så valget var jo ganske lett. Når blodtrykket stiger, selv om jeg har trent det dobbelte og spiste det minimale, er det ikke annet å gjør. Dette fikset jeg ikke. “Face the fact…..”
Trenger man si stort til vårlige bilder? Nei, jeg synes ikke det. Se og kos dere om dere vil. Ha en fin dag!
Her må jeg fortelle litt da. Jeg fikk stå på Månstenen. Nei, den er ikke fra månen, men det er en stein med konglomerater, rund og fin. Mye artig å se av både rare fotspor, runde stener og rester etter stenhoggerene.
Så var påsken over for denne gang og det er vel bare å pakke ned både egg og kyllinger, harepuser og gule lys. Men jeg har i hvert fall kost meg masse.
Påsken har bydd på alt fra sol og tåke, til snøvær og vinterfølelse, men mest solskinn!
Søta Bror i Smögen kan det med å brenne “påskbrasa” på påskeaften. Ungdommene hadde bygd og snekret dette tårnet i flere dager, og endelig var det klart. Massevis av mennesker hadde samlet seg for å se de klatre opp, helle på tennvæske og tenne det fra toppen av. De klatret litt nedover, og tente en ny del og så brant det plutselig som bare den.
Det ble varmt og lyst av flammene, men så stille. Alle sto der og gledet seg over at lysere tider nå kommer.
Denne dagen går ungene med lighter og brenner ned alt gress mellom fjellknauser og svaberg. Litt rart for oss, men dette er deres tradisjon her. Juletrærne de har spart siden jul kom fram, og de ble brent i et eget bål. Gjett om det gnistret og lyste rundt oss.
Til slutt var det litt fyrverkeri. Mørket kom, og da bega alle seg stille og rolig tilbake til sitt. Ikke noe bråk, ikke noe skrål, men et felleskap av mennesker i våren. Bålet brant hele natten, og det ble holdt vakt for at det ikke skulle skje noe alvorlig.
Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?
Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….
Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.
Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.
Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.
