Høydukke.


Ja da, jeg har visst vokst opp i gamle dager. Ikke mange vet hvordan man lager en sånn dukke i dag.


Det luktet av nyslått eng da jeg gikk innover i går. De hvite ballene lå der som dekorasjoner, og ingen hersjer syntes. Jeg husker barndommen med familien samlet etter at høyet var slått. Ljåen som ble slipt skarp for å ta alle kantene som ikke bestefars slåmaskin bak gråtasstraktoren hadde fått med seg. Staur på staur ble slått ned i bakken. Ståltrådstrenger ble hengt på plass, så høyet kunne lesses på og henge der i forsommervarmen og bli tørt og godt. Som liten kunne sånne dager bli lange. Vi fikk med oss myke pledd og puter, saft, kjeks og leker. De voksne måtte jo jobbe. Vi ungene hjalp til om vi ville, men så ble vi lei. Det var fint å leke gjemsen under hersjene, vi plukket blomster, tredde markjordbær på strå og badet i bekken. Nei, jeg gikk aldri i barnehage, men var med i alt arbeid på gården. Jeg elsket det samholdet og savner det virkelig. Ingenting er lenger som før.


Selvfølgelig hadde jeg vanlige dukker å leke med også, men de var sjelden med på jordet. Farmor fikset høydukker til meg da. Hun snurret sammen fuktig høystrå og plutselig var det en fin dukke. Ofte fikk den låne hjemmestrikkede dukketøy også, fikk sløyfe i håret og ble lagt på teppet vi satt på. Hadde jeg ikke kledd på den med fargrike klær så ble den fort borte!


Du ser selv at det ikke var lett å se den om den ble lagt i skogen eller på gresset. Men det var halve leken. Mistet vi dukken, var det jo bare å lage en ny. Det hendte til og med at hesten spiste opp dukken, den var jo sulten og så ikke forskjell på høy som lå i haug eller om det var snurret sammen til en dukke. Morsomme minner. Om høsten lagde farmor halmdukker. De var mer forseggjort og fikk en vakker krans rundt hodet av kornaks fra havren. Jeg må jammen huske det til høsten og forsøke meg på en sånn dukke også.

#blogg #foto #gamledager #dukke

Smak.


Så vakre de er, syrinene. Jeg angrer bare på at jeg ikke plukket med meg noen hjem fra skogen. Det er så herlig å pynte kaker med de bittesmåblomstene eller fryse dem inn i isterninger.


Men ramsløk har jeg fått plukket i år. Planten dufter av hvitløk. Bladene kjørte jeg i stavmikseren med olje, salt, pepper, sitronsaft og litt tørt brød. Herlig pesto til å ha på stekt fisk framover.


Blomstene ble også brukt. Jeg puttet dem ned på en pen, liten flaske og helte på olje. Det blir en fin ekstrasmak til stekingen.Gøy å plukke inn fra naturen. Jeg burde være mye flinkere til det, men jeg får være fornøyd med at jeg får til noe hvert år!

#foto #blogg #natur #smak

Variasjoner.


Gjett om jeg har kost meg. Landet vårt er da like vakkert som Østerike eller?


Mye snø i fjellet enda, og i solskinn er det vakkert!


Det blomstrer jo i fine farger som i alpene en forsommerdag.


Sunnmøre viste seg fra sin beste side.


Men regn og råke hadde vi også. Det ga kontraster.


Fisk får man på denne siden av landet. Det ble fiskesuppe, fiskekaker, kokt og stekt fisk. Herlig! Nå er jeg hjemme igjen, og det er tilbake til hverdagen. Greit det også.

#foto #natur #blogg #friluftsliv

Hei!


Her blir det datafri til i begynnelsen av juni nå. Masse som skjer, og ikke er jeg hjemme hele tiden heller. Tror ikke jeg har stort med nett dit jeg skal. Bilder kommer siden. I dag skal det feires bursdag for mannen i huset og det gleder vi oss til. Deler noen kakebiter med dere og ønsker fine dager framover!

Lamunger.

Endelig kom jeg meg opp til gården for å se på lammene. De ble født for en stund siden, men jammen var det ikke et bittlite nyfødt et der også. Så søt.

De andre hadde vokst seg ganske store allerede, men de hoppet omkring i gresset og viste seg fram.


Artig å se dem i våren der de lekesloss, mens foreldrene tok det helt med ro.


Etter en stund var ikke jeg interessant lenger, og de fikk av sted for å slappe av i det grønne.

#lamunger #vår #blogg #foto

Våren er vakker!

Skulle ønske jeg kom nærmere dyrene, men sånn er det bare. Høyt oppe i trærne holder de seg for å være trygge.


Jeg fant redet til hakkespetten. Se så fin inngang de har, som et hjerte!


Svartspetten holdt på inne på hogstfeltet. Den flyr like godt rett opp og rett ned. Jeg elsker å høre den rope i skogen.


Blomstrer gjør det også om dagen og det er bare herlig.


Det ble visst mange bilder, men  det er så gøy å dele det med dere!


Grana blomstrer så fint også om dagen. Det ser nesten ut som om den har fått på røde lys. Ja, våren er så vakker og jeg håper jeg rekker mange turer får det går over i sommer.

#foto #blogg #natur #friluftsliv

På rømmen!


Nei da, elgene er ikke på rømme. Det var meg det. Jeg slapp alt jeg holdt på med og rømte til skogs i går. Med vær som var perfekt for strøvtog,og dyr i bevegelse, så orket jeg ikke sitte inne å jobbe. Jeg tok rett og slett formiddagen fri. Er man freelands, så bestemmer man da heldigvis selv. Jeg så elgkalvene fra i fjor igjen. Myke skogstier dekket av gamle barnåler er gode å gå på for mennesker og dyr. Elgene forsøkte å gjemme seg, men jeg fant dem fort igjen. Jeg synes de er så stilige med sine lange ben. Den ene lokket og jamret seg etter mamma, men mamma lever visst sitt eget liv om dagen.


Hun holdt til nede på gressenga. Store stykker var som klipt av en maskin. Synlige bevis på hat hun hadde spist godt. Hun så litt rufsete ut i pelsen, men det er vinterpelsen som skal av. Om hun har fått kalv enda eller ikke, vet jeg ikke. Men fjorårskalvene vil hun ikke ha noe med lenger.


Ikke lett å se denne elgen? Den lå under noen grantrær rett ved stien. Jeg stoppet, for her ble det for nær. Den reiste seg i hele sin høyde og stirret nysgjerrig  på meg, men den luntet avsted etterhvert. Da oppdagen jeg elg nummer to, på andre siden av meg. Den løp fort over hogstfeltet og ble borte, så den fikk jeg ikke bilde av. Jeg snudde kloklig og gikk samme vei tilbake. Man leker ikke med ville elger, og nå skal de ha fred for meg. At de oppsøker meg når jeg er ute og går, det kan jeg ikke noe for, men dyr er dyr og mennesker er mennesker.

#natur #foto #blogg #friluftsliv

Skogens hemmeligheter.


Det ble en kort skogstur i dag, men det var spennende å lete etter skogens hemmeligheter. Ikke lett å se denne rådyrbukken! De nye hornene har så vidt begynt å vokse ut.


Jeg zoomet inn så godt jeg kunne, og den sto helt stille inne mellom kvist og kvast.


Skogen holder godt på sine hemmeligheter. I går var det en trolsk stemning der inne. Jeg gikk og lette etter ugla, men den var ikke å se denne gangen. Kvister lignet fugler og kvister var kunstverk. Et uthulet troll møtte jeg også. Men jeg jaget opp en rar fugl. Hva i all verden var dette? Den var stor som en gjøk, men gjøk var det ikke!  Ser du den der den sitter på furugreina? Jeg mistenker at det er en nattravn etter hvordan den oppførte seg. Den satt i mosen da jeg kom, og flakset bare et lite stykke før den lydløst satte seg på denne furugreina. Jeg fikk kun et bilde som ble klart. Skikkelig spennende å snike seg inn for å se etter skogens hemmeligheter. Har du hørt natteravnen noen gang? Den lyden er magisk. Vi hører den ofte i kvelden når vi sitter på terrassen i sommernatten. Men om denne fulgen er en natterravn, det vet jeg ikke.

I dag fikk jeg svar fra en ornitolog. Det var virkelig en natteravn! Stilig!
Vil du høre natteravnen kan du titte inn HER!

#blogg #foto #natur #friluftsliv

Hagen.


I vår hage blomstrer det nå så vakkert.


Jeg vet slett ikke hva alt heter, men det gjør ikke noe.


Det har vært hauger av de vakre blå perleblomstene, men nå synger de på siste verset, som tulipanene.


Magnoliaen er på sitt beste, men brått er det hele over for den også.


Dette er gårsdagens solnedgang. Vi satt ute lenge, for det var så fint. Kvelden hadde en forsmak på sommer! Jeg koser meg i hagen. Den er aldri så vakker som på denne tiden av året, synes jeg. I dag er det grått igjen, så gjett om jeg er glad vi koste oss ute i flere timer i sola i går.
 

#foto #hage #blogg #blomster #natur #hobby