Alt speilte seg så fint og jeg forsøkte å “trekke” sola opp igjen, men det gikk jo ikke? Det var bare å komme seg opp bakkene igjen, og der fikk jeg jammen se sola igjen, før den gikk ned for godt i kveld. To solnedganger på en kveld, det er stilig det.
Rart det der. Nede ved vannkanten forsvant sola et kvarter før den ble borte på toppen av bakken! Jeg følte nesten at jeg hadde “trukket”sola opp for å få litt mer fargespill i kveld.
Flere kopper te har det også blitt i det siste. Når mine honningglass er nesten tomme, så setter jeg på lokket og gjemmer det til en kald dag. Kok opp vann, helle det i glasset og legg i en tepose. Raskt har du en god kopp søtet te.
Jeg gjør det samme med et nesten tomt glass jordbærsyltetøy. Kok opp vann og hell det i glasset. Bruk en skje så alt blir med i vannet. Så er det bare å legge i en tepose, før du siler det og har det over i pene krus. Herlig te med jordbærsmak ble det en av dagene denne uken. Det er viktig å bruke opp restene.
I alle dager, hva driver hun med nå tenker du kanskje? Jeg klipte i stykker en slitt, tykk strømpebukse. Bena ble knyttet igjen i den ene enden og der festet jeg også seks like lange hyssingstumper. Jeg tok ikke bilder av hele prossessen. Men jeg brettet en bærepose over en bøtte, som om jeg skulle ha søppel ned i den. Så brettet jeg strømpebuksen ut på samme måte, før jeg fylte opp med sement. Når jeg synes det var stort nok, løftet jeg det opp og begynte å dra i hyssingene, en etter en. Når jeg var fornøyd med resultatet, strammet jeg alt til med et bånd og litt ståltråd. Så fikk det ligge der nede i plasten et par dager.
Noe går i stykker og blir kastet, men jammen er restene pene også. Dette fant jeg i går på utsiden der de pusser opp et hus. Nydelige farger og mønster. Hva de setter de inn på gulvet i det rommet nå, aner jeg ikke, men det blir kanskje bare hvitt og grått? Har vi blitt litt kjedelige i fargeveien tro? Er ikke blått og grønt faktisk moderne igjen nå?
Ja, sånne tanker kommer til meg når jeg ser meg om. Her hjemme har det ikke vært så mye farger heller i det siste. Man blir påvirket av moten, om man vil eller ikke. Men jeg sniker inn farger på puter, tepper, stearinlys og annet. I høst er det sennepsgult og varme farger hos meg. Uvant i førsten, men nå synes jeg det er koselig til lyng, kongler og kvister.
Koselig med stearinlys igjen i de mørke kveldene. Jeg har forsøkt meg på litt treskjæring i sommer, og nå er det klart til å pynte med her og der. Klypa har jeg ikke laget da, den ligger bare der for å vise hvor store tingene er!!!! I dag er skittentøyskurven tom og strykingen er unnagjort. Jeg har ryddet både her og der ute, tatt ned store planter fra bordet på terrassen og er forberedt på vind. Huset er nesten rengjort til helga, enda det er torsdag, og fårikålen koker på plata. Et skritt av gangen stabler jeg meg på bena igjen. Sola skinner der ute, så hvem tenker på at i morgen blir det regn? Ikke jeg i hvert fall.Vi får nyte den dagen vi har, og i dag er det solskinn.
Det er ikke gjort på en to tre å bli uthvilt. I natt har jeg sovet hele natten for første gang på over et halvt år. Merkelig følelse da klokka ringte i dag tidlig. Selv etter alle de timene, var jeg som bedøvet. I dag har hodepinene kommet og gått, jeg har vondt i magen og kjenner meg så sliten. I kveld gikk jeg en tur alene i skogen og det var deilig. Jeg fant masse fluesopp og tok bilder. Da jeg gikk inn i gården hjemme, kom regnet. Det føltes herlig å gå tørr inn og høre på regnets rytmer.
Til kaffen ble det verdens enkleste eplekake. Ja, jeg har vist dere den hver høst, men jeg synes den kan gjentas. To flak butterdeig, ferdig i fra frysa. Et eple skrelles og fordeles sammen med litt rosiner, perlesukker og knuste pepperkaker eller kanel. Brett inn litt på siden, legg på litt smør og stek det ved 180 grader 15-20 minutter.
Dryss over hakkede mandler,tørre aprikoser, litt melis og noe flere rosiner før servering. Her fikk vi vaniljesaus ved siden av, men det er herlig med is også. Nå er det kveld og jeg skal sitte her og slappe av igjen. Ting tar tid, og jeg MÅ ta meg tid til å hvile. Nyt kvelden alle sammen.
Høsten er over oss og med det, mørkere kvelder. Lyset er fint i det sola går ned.Fint med lys og skygge.
Men hva skjedde her? Plutselig ble det en ring på bildet. Utrolig artig, men jeg klarte ikke å få det til å gjenta seg. Kanskje noe med skinn i kameralinsa?
Det var mye rart å se der ute i det mørket senket seg. Så kom regnet. Stille, forsiktig regn som vanner jorden og ga en god duft av mose og høst. I dag tidlig regnet det litt igjen, men nå skinner sola!
Ringen er sluttet. Jeg tar min søndagskveld! Nå er jeg totalt tom i hodet, samtidig som jeg har skuldrene høyt, er kvalm og uvel. Nok er nok, heter det, og nå har jeg visst fått nok. I dag var jeg klar med et flere års langt jobbeprosjekt. Nå kan jeg ikke gjøre mer. Jeg tar søndagen som var i går. Da jobbet jeg, så klart jeg har rett på en frikveld nå? Men det er ikke lett å klare å slappe av etter lange tider med stress. Tror det tar litt tid, før jeg lander liksom. Sukk, jeg er så gjennom sliten i kropp og sjel.I morgen er det en ny dag, og jeg kan sette i gang med nye prosjekter. Heldige meg egentlig, som er frisk og kan jobbe. I morgen er første dagen av resten av mitt liv, og ditt…….
Vet du hvor mye 2 dl er? Jeg trodde jeg visste det, helt til et tyttebærglass falt i gulvet med et smell, snurret rundt og sprøytelakkerte meg, stolene, bordet, veggene, gulv, skapdører og ikke minst teppet på kjøkkenet. Jeg hadde lyst til å gråte, men det hadde jeg ikke tid til. Her ble det full skurings i lange tider. Først skoene for de var gjennomvåte. Bukser og genser fikk sitte på til jeg var klar med rengjøringen. Rødt overalt. Det så ut som en slagmark. Det ble bare et bilde av sølet, for jeg måtte skynde meg før rødfarger satte seg i tekstiler og hvit tapet. Man kan jo se det morsomme i det etterpå. Jeg fikk jo skura kjøkkenet. Til og med jeg fikk meg et bad etterpå.
Vi hadde plukket litervis av tyttebær til familien og oss selv forrige helg. Renset alt i skogen og lo litt av alle som sa at i år er det ikke tyttebær å finne. Tull, det var rødt i rødt der det var litt fuktig. Nå står glassene på hylla, ja unntatt det lille da. Veldig fornøyd med meg selv. God helg folkens.
Dessverre rekker jeg nok en gang, ikke det jeg vil. Men blogge litt kan jeg jo ta meg tid til tenkte jeg i dag. Jeg skulle så gjerne vært innom dere alle og lest, men som sagt går ikke det om dagen. Jeg setter så pris på dere som er innom og leser og legger igjen kommentarer til meg. Tusen takk. Dere forgyller min dag. Noe rart er det med bloggen her også???? Det tar jo en evighet å legge inn et bilde? Det har jeg ikke tid til å vente på. Så i dag blir det uten det. Ønsker dere alle en fin dag og nyt den gryende høst.
I går ble det flere timer i skogen på meg. Helt herlig å se detaljene med sopp, sommerfulger, nyper og gryende finfarger på løv og busker. Godt å lytte til hakkespett, trost og hauk og kjenne på skogens ro.
Selv om vi er inne i september er det blomster og farger der ute.
Sola skinte og jeg fant bringebær! Men det var alt for lite til å bli mett av, godt jeg hadde med meg mat og drikke.
En lyngkrans fikk jeg laget, selv om det var lite med lyng etter tørken. Jeg puttet inn noen furukvister og så ble den fin. Nå henger kransen på kjøkkenveggen min.
