Nei, den satt ikke der for moro skyld. Jeg tror den hadde hatt en ublidt møte med en bil! Den satt på veikanten da jeg kom gående. Litt pjusk i fjærene, men med vaktsomt blikk. Jeg holdt avstand. Noen bilder tok jeg likevel, uten blits.
Jeg spurte den om de hadde det bra, men den ville ikke svare. Plutselig hoppet den av sted, tok til vingene og forsvant opp i et tre. Men jeg fikk da se den på nært hold før den forsvant.
Er det bare meg som ikke vet hva dette er? Ja da, jeg er visst dum som et brød. For meg var det kunstneriske Mikke og Minni Musfigurer. Søte ikke sant? Men det var visst ikke?
I går fikk jeg med meg en sånn ødelagt Mikkefigur og skulle kjøpe maken. Jeg følte meg veldig flink da jeg kom tilbake. Men mannen i huset smilte. “Hvor er resten?” Jeg så uforståelig på han. “Det er riktig vel?” Jo da, det var helt riktig det jeg hadde kjøpt, men han lurte på om jeg hadde vist fram lappen til de i butikken, eller om jeg hadde lest den selv? “Du skulle jo ha tre poser med to i hver!” sa han. Jeg hadde lest lappen jeg, og det sto et nummer der. 3×2 og så enda flere nummer rett etter det. Men det var altså ikke et helt langt nummer på varen. Det betydde tre poser med en pluss og en minus, og så nummeret på varen. Sånn går det når man tror at en mutter med vinger er en Mikkemusfigur. Hva det er? Det hører til batteriet og er til en plusspol og en minuspol. Ja, da lært jeg det. Men vi fikk oss en god latter, og i dag drar han i butikken og kjøper resten selv.
I går ettermiddag gikk en tur opp i blåveislia. Tåka hang over meg og det var vått og surt, men så masse knopper som var klare til å springe ut bare sola kommer skikkelig.
Hestehoven var nesten ferdig allerede, og det føles litt trist. Våren går så alt for fort. I og med jeg fikk den dumme influensaen, så mistet jeg jo mange dager på tur i skog og mark. Ikke stort å gjøre med det. I dag har vi hatt litt glimt av sol, så jeg kan tenke meg det har vært fint inne i blåveislia. Men jeg rekker ikke alt. Jeg får håpe at jeg får en tur dit inn igjen, før blåveisen visner også.
Noe så vakkert. Selv om tåka henger tungt over oss i dag, så lyser det fint i skogbunnen.
Sola klarer ikke å komme fram, men sånn er det bare. Mildt og fint er det der ute, og det kjennes som skikkelig vår.
Kosa meg i dag, som i går, med bærblanding med litt krem og sjokoladesaus. Med et melisdryss minnet det om snø. Vinteren ønsker jeg ikke tilbake mer nå, men flere vårblomster og varme skal bli fint!
I går var vi på utstilling på Soli Bruk. Det regnet, så det ble ikke mange bildene ute, men dørene sto åpne for oss. Lokalene her er innbydende og koselige.
Utstillingen? Den var fantastisk, og den varer til om med den 17.april for de som er interessert. Her har nærmere hundre kunstnere bidratt med til sammen 100 bilder til en helhetlig forestilling gjennom Sarpsborgs 1000 år. De fleste av kunstnerne er medlemmer av kunstforeningen Gyldensten & Stahl. Alle bildene er fotografert opp og brukt som illustrasjon i den nye boka om Sarpsborgs 1000 år. Den heter “Pensel &penn”. Jeg blir inspiret av sånt. Her var det figurativ kunst på sitt beste. Man kunne følge årstallene fra rom til rom, se for seg tidligere tider og fram til i dag.
Dette bildet malte jeg av bare glede over helga.
I fjor malte jeg mye i gyldne toner, men i år har det vært mye svart/hvitt. Jeg har bare små A4 maleplater her i huset nå, og da synes jeg det passer fint med få farger.
Men jeg har da brukt farger i år. I akvarell og blandingteknikk har det vært fargesprakende.
Ja da, jeg måtte male et par traner også. Når influensaen er på hell, passer det fint med rolig hobby. Det er koselig å sette opp bilder og tenke ut nye. Håper du også ble inspirert? Ikke alle maler, men du kan vel nyte farger og våren!
Ja, det er da det? En hest av plast og “a barking dog”. Hunden er en bit furubark, derfor ordspillet. Plastposen hadde hengt seg fast i noen kviser og det ligner da en hest?
Jeg fant en flytende stein også, og den var diger!
Utrolig mye fint å se i naturen nå, så det gjelder visst å ha øynene med seg.
Et bilde til? Her er det to traner som flyr over hverandre. Den ene med vingene opp og den andre med vingene ned. Det ble nesten som et speilbilde det. Ha en fin søndag! Jeg skal på maleriutstilling siden i dag og jeg gleder meg! Det er inspirerende å se hva andre maler.
Det er ikke mange bloggvenner jeg har som er menn, men en av dem er Dedicat! Nå har har gitt ut sin egen diktbok og jammen var det massevis av fine bilder der også. Tanker og ord heter den, og jeg fikk den i posten.Du kan se og bestille den HER!
Jeg rev fort opp konvolutten! Utrolig fin ble den boka, og den er vel verdt det jeg må betale.
Nå blir det stille på meg en stund. Her blir det kaffe og lesing.Gleder meg. Tusen takk Jan/Dedicat!
Snøklokkene synes jeg er spesielle. Jeg skulle bare ønske at de ville trives bedre i vår hage og bli veldig mange!
Jeg har flere blå blomster nå, og hvitveisen er også godt i gang under buskene i hagen.
I dag er det lørdag og regnværsdag. Påskeharene har kommet seg ut i våren, og nå venter de på at grønt gress skal gro. Hvitveisen min her er bare en aprilsspøk, for de har sprunget ut inne i stua, men de skinte i gårsdagens sollys sammen med alle de andre blomsterbildene. Ha en vakker dag mot enda mer vår!
Ja, jeg har noen sure vaner. Te med sitron er jo nydelig, men i de siste dagene har jeg jo forstått at dette ikke bare er godt, det er visst sundt også.Lady August driver storforskning om dagen, og du finner henne HER!
Jeg har da litt tips og komme med til alt det sure.Fra jeg var liten har jeg alltid blitt fortalt at litt honning er sunt. Vi fikk varm melk med honning når vi hadde vondt i halsen, og det hjalp mente vi. I dag drikker jeg gjerne sitronte med honning som søtning, når det føler meg litt uggen. Ja, uggen det har jeg vært i det siste, med influensa. Sitroner har blitt krystet opp, og skallet som er nesten tomt etterpå, har jo fortsatt mye smak i seg. Da legger jeg en teskjed honning ned i skallet og gnir det inn i sidene. Etter noen timer har jeg en fin sitronhonning som smaker nydelig. Smør det på for eksempel kyllingen når den står og godgjør seg i stekeovnen.
Men jeg kan også helle kokende vann over i det honningsmurte skallet. Etter noen minutter har honningen smeltet ,og lar jeg det stå til det er kaldt, så det riktig får trukket ut sitronsmaken. Da har jeg plutselig sitronhonningvann. Dette er min lille medisin. En teskje nå og da, er godt for vond hals. Eller jeg heller hele innholdet opp i et krus med kokende vann og nyter det.
Nå har jeg krystet opp en liten flaske med sitronsaft igjen, og jeg skal teste videre om surt er lurt? Men jeg må innrømme at jeg hadde en spiseskje med Stevia i min sitronflaske. Da smakte det mye bedre. Hvor mye sitron skal man ha om dagen når man ikke har sånne PH-strips til å sjekke surhetsgraden i kroppen? Man får visst kjøpt det både på apoteket og på ebay. Ikke vet jeg, men jeg forsøker meg med 2 ss hver dag jeg. Hvorfor? For helsa!
Jeg gir meg ikke enda med hestehoven. De er så vakre nå i den gryende vår!
I går ettermiddag gikk jeg meg en liten tur og det var hestehov overalt. Da kan man leke litt. Jeg fant en gammel skje og en bit kjetting som fikk pyntet seg.
Men se den rustne skruen her da, den ligner jo en blomst!
Det ble mange bilder og jeg koste meg. Herlighet så godt det er når forkjølelsen slipper og kreftene vender tilbake. Ikke helt fin enda, men mye bedre.