Hva har hun funnet på nå da,tenker du kanskje. I dag fant jeg fram to fine blå og hvite vinflasker og limte fast to solcellelykter på toppen.
Jeg burde ha gjort ting på en helt annen måte, men når man er ivrig på å få ting klart, så er man det. Jeg burde malt før jeg limte på lyktene, men det gjorde jeg altså ikke. Men jeg fikk da sjekket at lyktene lyste skikkelig. En blondebit fikk bli møster. Jeg strammet det rundt flasken og “duttet” inn maling til jeg var fornøyd. Så måtte det løsners forsiktig, før det fikk tørke.
Nå er de klare til kvelden. Jeg får fint lys på terrassen. Litt kaldt ute enda, men jeg kan se dette fra stuen så jeg kan kose meg med fin utsikt, drikke sjokolademelk og lese Lev Landlig. Helt perfekt.
Det får bli en symbolsk blomst til dere alle. Ja, det er viktig synes jeg, å takke. Takke for livet, for gaver man får, for maten og for oppmerksomhet. I dag vil jeg takke dere. Da jeg la ut link til min hjemmeside denne uken, så var det dere, mine bloggvenner, som skrev hyggelige hilsner til meg som varmet hjertet mitt.Jeg er utrolig glad for mine bloggvenner som stiller opp for meg, som oppmuntrer meg og gir meg både inspirasjon og glede. Tusen takk! Uten dere hadde dagene vært gråe. Dere setter farge på tilværelsen, gleder meg med fine blogginnlegg, vakre spennende bilder og interessante ord. Jeg rekker dessverre ikke innom dere til enhver tid, men dere skal vite at jeg setter stor pris på dere alle sammen! Ha en vakker fredag!
Hestehoven synger på sitt siste vers her hos oss. Den farges sakte rødoransje, og etterpå bøyer den hodet for sitt forfall.
I går kveld skulle jeg gå en tur med naboen, men hun meldte forfall akkurat i det vi skulle gå. Jeg gikk alene, men da valgte jeg en helt annen retning enn først tenkt. For mange år siden var jeg inne ved en koie inne på skogen. Jeg har i alle år etterpå tenkt at dit skal jeg gå igjen. Sist jeg var der var skogbunnen myk under digre grantrær, jeg fant rådyrhorn i mosen og ekorn og fugler var i full aktivitet der inne. Men sånn var det ikke nå. Den delen av skogen var hogd. Ja, er trærne klare, så skal de jo brukes til det de er tenkt til. Men hjelp så rart det hadde blitt. Koia lyste nesten fra høyden, så synlig hadde den blitt når trærne falt. Fint, tenkte jeg, og gikk på oppover bakkene. Ekkelt å gå i all den gamle kvisten, for det var visst flere år siden dette ble hogd.
Akkurat i det jeg nærmet meg, kom en diger rådyrbukken opp foran koia. Men jeg hadde jo bare med det lille kameraet. Jeg skulle jo gå trimtur egentlig! Men jeg fikk da et bilde av den, der den sto med eiermine foran døra. Fort var den borte igjen. Koia var et sørgelig syn. Sist jeg var der, var den slitt også, men nå var den skikkelig forfalt. Ingen vinduer var på plass lenger, og døra lå på bakken, listene hang her og der og den lutet stygt til siden. Sånn kan det gå, når ting ikke blir brukt lenger.
Husflua var på plass og voksduken var ganske falmet. Litt vemodig å se forfallet, men litt spennende å fotografere.
Nå er det stille rundt skogskoia. Gamle slitte røtter forteller om en tid som var og nye grantrær er allerede i god vekst i mosen.
Vinden hvisker forsiktig i de få trærne som er igjen, og jeg hørte hakkespetten hakke i barken. Dette er ikke langt fra meg, men det ble som nytt da skogen var hogd. Hvitveisen var i knopp i skogbunnen og jeg vet at jeg skal tilbake ganske snart. Da skal jeg ta med speilreflekskameraet og forsøke å lete opp rådyrbukken en gang til.
Dagen i dag begynte med en lite skylag, men sola var der den. Våren er på full fart framover her hos oss, og det er herlig. Jeg burde komme meg ut og nyte det hele, men man rekker ikke alt bestandig. Jobben må gå først, og så hygge. Jeg har laget meg egen hjemmeside. Hyggelig om du titter innom og gir meg en tilbakemelding om den var enkel å betjene eller ikke. Her er det slett ikke noe kjøpepress. Du kan SE, og ferdig med det.
Litt skremmende å se hva jeg har startet. Egentlig er jeg vettskremt, men jeg våger. Siden er bare i oppstarten, så jeg kommer nok til å vri og vende hjernen til jeg finner ut hvordan jeg vil ha det til slutt. Er du interessert i å se hva jeg driver med, så kan du titte innom her: Hjemmeside!
Damene bryr seg ikke så mye om de slosskampene, men koser seg med en spasertur på veien eller nyter sola.
Rogna begynner å få knopper i solhellinga, så nå går det for fort her synes jeg. Men bøken holder fortsatt på bladene sine, så enda vet vi at våren er bare i startsgropa. I natt var det frost, og det er bare april enda. Dette får være en liten situasjonsrapport fra min kant av landet.
Heldige meg som har skogen rett ved der jeg bor. Jeg trenger ikke gå langt for å møte fugler, dyr og se blomstene gro. Det er ikke alle dager har jeg med meg det store kameraet som jeg kan zoome inn med, men jeg knipser bilder likevel. I går så jeg to ekorn, en flott hare, rødstrupe og hauker. Selvfølgelig så jeg mye annet også, som jeg ikke fikk bilder av.
Det ene ekornet holdt til oppe i en diger gran, så jeg fikk jo vondt i nakke av å se på det. Kongler og deler av kongler danset i lufta etter som det spiste seg mett. Men så oppdaget jeg et ekorn til. Denne gangen i en bjørk, men det var da ille så mange kvister det var foran det.
Etterpå fant jeg en haug med tjuker i morsomme fasonger.
Men ikke ante jeg at disse soppene var spisende? Jeg traff en jente her om dagen som forklarte meg at dette var østerssopp. Hun hadde med kniv og tok med seg en diger pose hjem til sin middag. Veldig morsomt at hun fortalte om det, for da lærte jeg noe nytt også.Egentlig er jeg litt redd for å plukke annet enn kantarell, men det kan jo være artig å vite at det finnes masse sopp om våren. Jeg har ofte sett sandmokler, men de er det så mye styr med å tilberede for å få ut giften av dem, men østersopp kunne jeg jo prøve meg på en dag. Fint med nyttig informasjon, og ha sine egne soppsteder inne på skogen.
I dag var det fram med ark og malepensel igjen. Jeg ble inspiret til å lage et bilde.
Men hvem inspirerte hvem? Jeg lånte et bilde hos Frodith ( Ja, jeg har fått lov til å låne bildet hennes, og du finner henne HER. ) der hun sitter ved vannet og lagde mitt bilde ut fra det. Ser du henne en eller to ganger i bildet mitt?
Om du ser det nederste maleriet mitt her, så kan hun ha blitt inspirert av meg til å sitte sånn eller?????? Morsom tanke!
Ikke vet jeg hva du synes, men jeg måtte le da jeg hadde lant fra meg strikketøyet og brillene i går. Etter å ha satt på et par papirlapper som øyne, var det da en sau!
Så var det disse solcellelampene jeg stikker innimellom blomstene på terrassen for å få litt lys i kvelden. Det er ikke hver kveld jeg tenner stearinlys der ute, men det er da koselig med lys likevel.
Jeg slapp to sånne lys ned i lyktene mine, og brått så jeg da herr og fru Solcelle. Fram med vannfast tusj. De fikk påtegnede ansikter. Mannen fikk slips og damen en sløyfe, og nå er de klare til å stå vakt på min terrasse. Når det mørkner lyser de fint, men om dagen er de da også koselige?
Hestehov er det også mengder av enda. Det er jo nå man må gå å se hvor de er, for å finne dem fort neste år i det snøen smelter. Jeg hørte kattugla og jaget opp to hauker. Men jeg fikk bare bilder av de to siste i det de svevde oppover på luftstrømmene igjen.
Jeg håper jeg får meg en tur i skogen i dag også. Nå er det så mye fint å se. Ha en fin dag!
Noen ganger kan man trenge innspill fra andre! Jeg liker å male og tegne, men hva liker du å ha på veggen? Bilder som er som et foto, tegninger, akvareller eller vil du bare ha en blanding av farger som passer til møblene dine?
Jeg liker å male store bilder, og små. Det over her med piken som leker frisør er stort, men dette er som et A4-ark.Jeg maler for det meste etter fantasien og da vet jeg aldri hva det blir.
I går kveld tegnet jeg en jente med katter. Først hadde hun to katter, men så kom det flere. Til slutt ble det så mange at jeg måtte tegne inn en kurv hun kunne ha dem i. Jeg koser meg verre når jeg driver med dette, men hva liker du? Jeg tenkte jeg skulle lage meg en salgsside. Er dette salgbart i dag da tro, eller vil alle ha bare nonfigurativt?
