Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.
I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……
Sånn er livet, opp og ned. Jeg føler at jeg surrer rundt ned i en diger dal om dagen. Men jeg skal da jammen klatre opp til toppen igjen. Det vil bare ta litt tid. Jeg gir meg ikke!!!!! Sommertøyet er tatt fram og gått over for det er juni!Men humøret er mye bedre i dag, selv om jeg har vært engstelig, redd og litt sint. Bilen streiket nemlig helt. Ikke tale om at den ville være snill. Den hoppet som en kenguru, og jeg har ikke hatt på kengurubensin altså. Så skrapet det til som om alle hjul var løse, eller bremseskoene falt av. Ikke annet å gjøre enn å ringe sjefen i huset. Men jeg måtte kjøre den hjem selv! Hjelp, så redd jeg var for den ville ikke i oppoverbakkene. Men, jeg kom hjem, og vi fikk ringt verkstedet. “Ikke kjør”, var det de sa. Ja, vel, så er det bare å vente på hjelp da. Uten bil er det ikke lett, men det går vel det også. Mest spennende er det jo om de kan fikse det ,og hvor dyrt det blir? Sommerferiekonto? Jammen sa jeg smør……
Ute er det lettskyet og sola titter igjennom et slør! Så vakkert.
Nytt toppbilde om du ser etter, og en ny dag med nye tanker og nye muligheter. I går var ingen god dag, men det behøver ikke ødelegge for denne dagen. På igjen. Juni…..
Humor? Har jeg det egentlig? Det ser sånn ut på denne tegningen da. Når jeg kan tenke at skjærene tar på gummistøvler og hopper i søla med en paraply over seg, så finne det vel håp for meg også eller? Men i dag er en dum dag.
Jeg er dritt lei krig, restriksjoner, apekopper, korona, lite penger, livsstilsendring, klærne mine, rotet her, ugress i hagen, kaos, trange bukser og regntøy som ikke holder det de lover, prisstigning på mat og bensin, sure tanker og sure sokker, negative mennesker og det gjelder meg selv også, hundemøkk under skoa, mygg og klegg som kommer snart, stress, uventede hendelser……
Ja, jeg kunne bare fortsatt, for akkurat i dag har jeg Denstoresynessyndpåmegselvdagen!
Hva er det ikke man kan finne på? Bunny hadde en utfordring, og den var jo litt artig da. Det er mye vi ikke vet om hverandre eller? Her kommer mine svar.
💐Ekteskap: 1 💔 Skilsmisser: 0 💍 Forlovelser: 1 🍼 Barn: 2 👵 Barnebarn: 2 🐩 Husdyr: Ikke nå. Har hatt katt, hund, fugl og fisker. 🚑 Operasjoner: 0 ✒ Tatoveringer: niks 💎 Piercinger: 0 🔫 Skutt med pistol: nei ✋ Sluttet i en jobb: Ja da. 📺 Noen gang vært på tv: Ja, det har jeg visst vært et par ganger. 🌅 Vært på en øy: Ja, på mange øyer. 🦌 Kjørt på ett rådyr: Nei, heldigvis ikke. 😥 Grått over noen: Mange ganger. ❤ Blitt forelsket: Ja. 😪 Sett noen dø: Nei, bare sett døde rett etterpå. 🇺🇸 Vært i USA: Nei. 🚑 Kjørt i ambulanse: nei, heldigvis ikke. 🎤 Sunget karaoke: ja da! 🏂 Kjørt utfor/slalom: Ja, men det ble ikke min favoritt. 🎿 Kjørt på vannski: nei takk ❄ Gått på skøyter: ja 🏄 Har surfet: nei, ikke på brett, men surfer på nett 🙂 🚲 Kjørt mc: sitter bare bak på jeg. 🐴 Ridd på en hest: Mange ganger før i tiden. 😵 Nesten dødd: Ja. 💪 Trent på treningssenter: Ja. 🚔 Kjørt i baksetet av en politibil: nei
Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
Litt av noen bilder tenker du kanskje? Hva har hun forsøkt å ta bilder av her? Ser du det ikke? Det sitter tre store ravner på det øverste bildet til venstre. På nummer to er det en elg, nummer tre har to hakkespetter og nummer fire en gjerdesmett!
Herlig å gå tur i min skog også. Nei, jeg eier den slett ikke, men det er den skogen som er rett ved der jeg bor. I dag måtte jeg bare ta tidlig lunsj, og gå en tur før regnet. Sola skinte og det var aldeles herlig og varmt også. Først da tordenen begynte å rulle, gikk jeg motvillig hjemover igjen.
Det var så mye som skjedde, at jeg glemte tiden. Jeg oppdaget at alle ravneungene hadde begynt å fly. Det ble en bratt klatretur opp på utsiktspunktet, men da jeg zommet inn, flakset de alle av sted. Så der fikk jeg bare en ravn i lufta.
Da var det lettere med hakkespettene. Fugleungene er ganske små enda, så de kommer ikke opp i hullet før de blir litt sterkere. Foreldrene har full jobb med foring og å ta vekk skitt og rester etter dem der inne. At det er levende unger i det treet, det høres godt.
På bildet med alle kvistene sitter det faktisk en gjerdesmett og kjefter. Plutselig hoppet den fram, og så fikk jeg jammen et par fine bilder også.
Til slutt begynte det altså å tordne. Jeg snudde meg for å ta bilder av skyene som kom fargende. Der sto elgen. Den er på bildet der oppe til venstre, men den er ikke lett å se for deg. Jeg zoomet meg inn og den sto der og så på meg, før den ga seg i vei.
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!
Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.
Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.
“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.
Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.
Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.
Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.
Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.
Har du sett så vakre disse blomstene er. Kubjeller heter de, og de setter virkelig farge på veikantene i våren. Disse tok jeg bilde av på Tranemo I Sverige i helga, men jeg har funnet dem ganske ofte i Vågåtraktene her i landet også. Men som regel er de ferdig avblomstret da i sommeren, og da er de ikke så iøynefallende lenger.
Kosa meg skikkelig på miniferie. Godt å komme ut og se annet. Det ble mange kilometer på sykkeltur og jeg kan fortelle mer om dette i morgen. Nå tror jeg det er natta for meg altså. Sov godt!
Det er så fine farger i alt som titter fram i våren.
Alt er så friskt og fint, når det er i den spede begynnelse.
Farger er det jammen på mange fugler også. Her er det to hakkespetter som holder liv inne på skogen. Jeg tror det er ungene fra i fjor. De er ganske uredde.
Andre fugler har allerede egg i redene og passer skikkelig på om noen går på stien. I hagen vår er det også farger. Jeg har sådd ringroser i år, og de ble plantet ut i regnet her om dagen. Nå håper jeg på masse fargerike oransje blomster framover.
