Innspurt!

Har du innspurt i hjemmet til 17.mai. Det har jeg, men jeg liker det. Nå er festskjorta strøket, lapskausen er klar, jeg har kjøpt inn pølser og funnet fram flaggene. Det nærmer seg. Hvor mange som titter innom og er sulten i morgen aner jeg ikke. Lapskaus er så greit. Det som blir igjen fryser jeg bare ned til siden. Noen klementiner måtte jeg dele og få ut saften av også. Gjett om det var godt da!

Jeg har allerede sett et lite barnetog. De gikk nede på veien for en stund siden. Herlige unger som ropte og sang. Noen var rosaruss, og andre ikke. Fin start på festdagen i morgen. I år går det ikke tog her på feltet som under koronatiden, og alle drar til byen og samles der. Det blir som skikkelig stemningsfullt det. Innspurt. Nå er det støvsugeren som skal i aksjon.

Helse. Kniven på strupen.

Skremt! Ja, det blir jeg. Det var legetime for meg i dag. Jeg strever jo med dette blodtrykket mitt, og det har jo med hjertet å gjøre det også. Blodtrykket hadde gått ned til moderat, i stedet for høyt, og det er jo bra. All fremgang er god fremgang, men det gikk ikke så bra som jeg hadde trodd.

Jeg skulle hatt time denne uka for en sånn 24-timers sjekk, men det ble utsatt en evighet. Jeg liker ikke det, men håper likevel at jeg fortsatt klarer å gjøre en forandring ved være nøye med livsstilen. Nå fikk jeg liksom kniven på strupen, igjen. Holder jeg meg ikke på matta med mat og trim i sommer, så kan det gå galt eller? Skremmende tanker……

Men heldigvis er jeg ikke der at jeg gir opp. Nå tredde jeg inn nye perler på den pinnen min som dere har sett før, og så er det bare å fortsette. Sju perler, som symboliserer en kilo hver. Denne gangen er målet før september. Innen høsten har jeg nok kommet i mål, om jeg er flink. Sulte skal jeg ikke gjøre, men jeg skal tenke godt over hva jeg spiser og jeg skal trimme videre. I morgen er det 17.mai og da passet det ikke så godt med et innlegg om helse. I morgen skal vi nyte dagen og feire alle sammen. Jeg gleder meg til det.

Natta.Sier ikke mer i kveld……

I kveld har jeg ikke ord. Når man får en trist beskjed, er det best å være stille……….

KVELDSDIKT

av Randi Lind

En engel følger deg på din vei,

passer deg når dagen er lei,

gleder seg med deg og ler,

smiler når du jeg ber.

Gud har mange engler små,

som alltid sammen med deg vil gå.

Kjenn etter vind som stryker ditt kinn,

merk deg trøstende ord i sjel og sinn.

Legg deg trykt til å hvile.

Guds engler til deg vil smile….

Bank, bank, bank….

Før var det en vanlig lyd på døra. Folk banket på, og gikk rett inn. Kaffen kom på, og praten gikk. En liten hvil ved kjøkkenbordet med naboer, familie eller andre, var helt vanlig. Da jeg var liten, kom feieren alltid inn på kaffe, postmannen også og alle som var innom gården et ærend. Det var helt naturlig å stikke innom hverandre og utveksle noen ord og ta litt kaffe. Jeg husker det som veldig koselig. Ingen satt lenge i sånne stunder, men de hadde en liten pause, som de på kontorene har i dag.

Jeg føler meg heldig som fortsatt får familie, naboer og venner innom til stadighet uten at de blir bedt. En liten prat er trivelig og vi får minner for livet.

 

Heldig, under en blå himmel

Aldri er vel himmelen så blå som i våren. Ikke alle trær har fått løv enda, men det kommer! Det er lørdag og helg. Det kjenners fint ut det. Under en blå himmel, blir man glad.

Jeg har bakt sjokoladekake til i kveld. Lettvint pynt ble det denne gangen, med en haug konfekt sammen med noen sjokoladetopper av smørkrem. Bursdagsfeiring for våre barnebarn. Lurt å ta alt på en gang, når det ikke er så langt i mellom bursdagene.

Det har blitt mye baking og matlaging de siste dagen, men det er koselig å forberede seg. Lettvint middag er godt å ha, iskrem når man har lyst på, kanelsnurrer når folk titter innom på kaffe i helga og marengskaken skal få krem og bær til 17. mai. Men nå må jeg få på kaffen, det kommer jammen noen i formiddag også. Føler meg heldig.

Lørdagstanker

Herlighet som det gror etter regnet som kom. Nå er heggen allerede i blomst. Det dufter så godt når jeg er ute i kvelden. Jeg hadde hegg på utsiden av vinduet mitt da jeg var tenåring. Når jeg kjenner duften hver vår er jeg liksom tilbake til rommet mitt i andre etasje.

Der satt jeg og dinglet med bena i vinduskarmen og drømte i våren……. Jeg hadde en batteridrevet platespiller, og den var rød. Gjett om jeg koste meg da med egen musikk, og naturen rett på utsiden.

Oppdatering, øvelser

Dette skrev jeg 10.mars: “Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Den siste testen jeg forsøker, er å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.”

Litt av noen bilder det her!!! Men det var ikke lett å dokumentere! Jeg filmet med selvutløser, men å få opp filmen her, klarte ikke jeg.

Hvordan har det gått? Koronaen i påsken ødela en del for meg. Det ble to uker uten trening, men nå er jeg godt i gang igjen. Planken har jeg ikke forbedret, og heller ikke det å stå på et ben med øynene igjen. Men den der med å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen????? Ja, jeg har trent masse på siden nyttår. Satte meg, kom ikke opp, satte meg og kom opp ved å hjelpe til med hendene og sånn har jeg fortsatt. Plutselig denne uken, klarte jeg det! Jeg skulle bare vise søsteren min hva jeg jobbet med. Ikke hadde jeg fortalt henne at rumpa mi var så tung at jeg ikke klarte å komme opp heller.

Der sto jeg da, og skulle bare vise hva jeg øvde på. Jeg krysset bena og satte meg ned og spratt opp igjen i en fart. Var det mulig? Drømte jeg? Jeg ble så glad at jeg kunne skrike. Men jeg sa IKKE noe, bare fortsatte å vise henne hvordan man tar planken og øver balanse på et ben. Etterpå ble jeg litt sjokkert over meg selv. At jeg ikke hadde reagert???? På hjemveien smilte jeg fra øre til øre og gledet meg. Jeg er visst litt treg til å være lykkelig for fremgang? I går gikk jeg i skogen og gjentok øvelsen. Mange ganger klarte jeg det nå. Jeg har blitt mye sterkere i bena. Neste øvelse er å sette seg med bena i kors på bakken og så reise seg uten å ta meg for. Øve og øve…..

Enkel iskrem.

Det trenger ikke være så vanskelig. Jeg hadde litt pisket laktosefri kremfløte igjen her om dagen, og det ble iskrem det. Jeg hadde pisket 3 dl, men det var sikkert det halve igjen etter at gjestene hadde gått. Da rørte jeg bare sammen et egg med hvitte og plomme med en gaffel, og vendte det inn i kremen. Så fordelte jeg det i sånne beger det har vært karamellpudding i, og la i en spiseskje med jordbærsyltetøy. Har du ikke sånne beger, så bruk det du har.

Jeg  fikk fire is! Gleder meg til 17. mai. Da skal de spises av de som ikke kan ha is med laktose. Men har du igjen vanlig kremfløte, er det bare å gjøre det samme.

Kattetrøye.

Noen ganger har jeg lyst på noe nytt. En hvit trøye kan være ganske så kjedelig. Med vannfast tusj ble det mer livlig eller? Nå blir det spennende å se om den katten fortsatt er det etter en tur i vaskemaskinen utover i uken??? Jeg bare lurer jeg……