Men den frekkeste, er denne linerla. Hun hopper rett i vannspeilet mitt, så ofte hun kan og vasket seg noe veldig. Håper ikke hun tar med helt familien neste gang, for da blir det vel ikke vann igjen i det vannspeilet eller? Så frekk! 🙂
Ja, i dag følte jeg meg som den bakstekjerringa. Det er jo snart 17.mai, og da er det godt å være forberedt, med noe i fryseren.
Jeg satte i gang med en diger gjårdeig i dag tidlig, og det ble kjevlet, trillet og formet. Noen klipte jeg litt i kantene og la en bit med smørbukksjoklade i midten. Andre fikk en sjokoladebit inne i seg, og noen ble smurt med kanel og sukker. Samme deigen, men med variasjon.
Tror jeg må ta en smaksprøve i ettermiddag, men uten flagg da! Gjett om det dufter godt her nå…….
I går var jeg hjemme i mitt barndoms rike. Noen ganger lengter jeg veldig hjem, men det tok sin tid denne gangen på grunn av den dumme koronaen. Men nå går alt så mye bedre. Jeg tok bilder av Tømmermannbiller. Hannen var ivrig, men han fikk ikke damen med på leken. Utifriluft hadde bilde av en sånn fin bille i går også. Den kan du se HER!
Mamsen, søsterene mine og jeg koste oss masse ute i naturen. Sola skinte, men hjelp for vind. Heldigvis var det ganske lunt i skogen.
Det var godt å se hverandre etter koronaen. I hagen til mamsen blomstret det fint nå, og det ble gode minner for oss alle dette her.
Rød – Rødruss! Ja, jeg var det en gang. Rødt er også masse røde roser, hjerter og kjærlighet.
Orange – Gravid! Nei, jeg er slett ikke det. Alt for gammel. Men da jeg gikk gravid brukte vi en del oransje klær, både på barn og voksne.
Gul – Vaskerom! Jeg har gule vegger i vaskerommet. Når det rommet ligger i kjelleren så trengte det lys. Med gule vegger ble det trivelig.
Grønn – Vår! Grønt, friskt og nytt gress. Grønne spirer overalt. Svanedunsbregner som ruller seg ut og kan spises som asparges. Brennesle til suppe og grønt løv.
Turkis – Havet! Særlig Middelhavet. Noe så vakkert som det turkise vannet der nede. Det er sommer det.
Blå – Blåbær! Herlig med de trillrunde bærene som smaker så godt rett fra skogen med sukker på.
Lilla – Krokus! Lilla krokus får meg til å tenke på barndommen. Til påske lagde vi lille kreppapirblomster som skulle ligne krokus. Nå har jeg lilla krokus i hagen.
Så var det helsa igjen da!!!! Da jeg prøve festdrakten med rød vest for to uker siden, måtte jeg bare konstaterte at det var enda litt igjen! Jeg fikk så vidt igjen glidelåsen bak der, men jeg fikk ikke puste. Typisk meg, tenkte jeg da. Men hvor mange ganger har jeg ikke prøvd den de siste årene, og IKKE fått igjen glidelåsen overhodet??? Det har vært langt igjen hele tiden, før jeg kunne kneppe den knappen i livet. Jeg hadde gitt opp og gitt opp, år etter år. Men nå gikk da glidelåsen igjen!!!! Jeg manglet bare det lille ekstra, så jeg kunne puste fritt også.
Den lettvinte løsningen de siste årene ble å sy seg nye festdrakter. En av dem har søsteren min overtatt, for den ble også for trang. Jeg kunne plutselig ikke bruke den heller i fjor. Den med lyseblå vest, har nå blitt for stor!!!! Hurra! Den på bildet nederst til venstre er laget sånn at den kan passe selv om vekta får opp og ned. Det er bare å stramme forkleet inn, så passer den fortsatt. Men det er ikke den jeg vil ha på. Jeg VIL ha den med rød vest.
Det var ikke noe annet valg enn å legge inn et gir til, for nå SKULLE den på. Sju år uten, var nok! Sist høst med krystallsyke, pluss jula, stillesitting og mer mat, pluss koronaslapphet i vår, ødela for meg. Da jeg prøvde den festdrakten for to uker siden, og jeg skjønte at det ikke gikk nå heller, ble jeg så lei meg. Men også fryktelig skuffet over meg selv. Så nær, og likevel så uoppnåelig. Min egen skyld. Men hvorfor ikke prøve å få det til????? Mer salat og mer grovt brød, mindre søtt og mindre porsjoner av gryterettene. Jeg har aldri vært sulten!
Hurra, jeg har klart det!!!! Jeg får på meg festdrakten igjen i dag, etter sju år. Tenk sju år da, det er lenge og streve det. Vekta har gått opp og ned som en yo-yo de siste årene og det har ikke vært bra for helsa mi. På nyåret satte jeg ned foten og bestemte at nå er det nok tull. Legen min trodde ikke helt på meg lenger så jeg, men nå var jeg skikkelig motivert til å klare det, en gang for alle. At noe gikk feil vei igjen i påsken, fikk jeg bare hoppe over å tenke på, og fortsette……
Nå er det en uke igjen til den store dagen 17.mai, og jeg skal holde fokus videre, vær trygg. Når jeg klarte dette, så klarer jeg vel alt eller? Jeg vil ha normal BMI og normalt blodtrykk. Legetimen nærmer seg med stormskritt……
I dag rakk jeg ikke stort med blogg. Det ble en kjøretur til barndommens rike. I morgen er en ny dag og det er spådd regn. Det blir spennende. Natta, så kryper jeg til køys.
Det startet med en utfordring. Jeg sa jeg ikke bakte ofte nok, så jeg fikk ikke øvd på det jeg ville prøve. Niesen min svarte at det var bare å bake en dinosauruskake til søsterens overraskelsesparty. Jeg satte i gang med en tegning først, så var det baking av sukkerbrød, før jeg begynte med kniven, sjokoladekrem og sukkerpasta.
Etter hvert ble det en dinosaurus av det. En ny kake ble bakt og lagt på fatet. Jeg måtte skjære av en bit for å få plass til dinosaurusen under kakeklokka. Kaken måtte ikke bli for høy. Inni kaken hadde jeg smørkrem med Philadelfiaost og jordbærsyltetøy, pluss masse kokos.
Fatet ble smurt med litt av kremen, for det skulle bli en slags sandbunn for et forhistorisk dyr. Dyret fikk sjokoladekrem mellom lagene og rundt, før jeg kledde den med sukkerpasta.
Men egg av forskjellige slag, og mer sjokolade, perlesukker og diverse, ble det levende.
Litt rydding på terrassen måtte til nå som påskeliljene var visne. Lyngen er fortsatt fin, så den fikk stå der sammen med litt kunstig gress, Jeg hadde en vissen oldefars skjegg, og den fikk også stå sammen med en ny eføy. Det ble litt mer maikos over dette.
Jeg har plantet litt i pottene og gjødslet opp noe, pluss sånn tagetes og ringroser. Gøy å følge med på det som spirer og gror. Jeg er så glad for at formen er nesten som før etter koronaen. Nå klarer jeg så mye mer, og det gir enda mer energi det. Snart er jeg tilbake til normalen.
Gøy å hjelpe til å dekorere skogen. Jeg knakk ned noen av de gamle bladene fra svanedunsbregnene og satte de opp i rad med litt pynt av hvitveis. Så fint med kontrasten mellom det brune og det hvite. Snart ruller svanedunsbregnene ut sine nye, grønne blader og da skal jeg tilbake. Når de nye skuddene er under ti centimeter, plukker jeg dem og koker de som asparges.
Jeg tar en farge til jeg. Hvit! I natt kom det litt regn her, og lufta ble så frisk og fin. Herlig å se perlene av vanndråper som trillet på de store, hvite blomstene i hagen. Tror den heter Kjempehvitveis. Ellers i dag har sola skint og det har blåst, så den vannmengden var sikkert ikke nok. Men det var vel bedre enn ingenting.