Jeg hadde så lyst på varm sjokolade. Bare måtte ha det. Når nutellaboksen er tom, så er det jeg som får restene. Herlig. Med en liten slikkepott rørte jeg rundt sammen med 2 dl varm melk, og det ble verdens beste sjokolade det. Jeg hadde ikke krem, men det trengte jeg da slett ikke. Så godt å få brukt opp restene.
Men jeg hadde lyst på mer. Juice!!! Juice av klementiner. Jeg kjøpte en stor pose i butikken til nedsatt pris, og da kom jeg til å tenke på Klementinkrem. Det ble mye juice. 4 dl til kremen, og det ble satt i frysa. Jeg skal lage den kremen en annen dag, når vi har gjester. Med marengs og hakket sjokolade, pluss krem, blir det så godt. Jeg skal vise det fram når det skjer en gang utover i vinter. Resten av juicen drakk jeg elegant opp, uten å ta bilde. Gode vitaminer som vi trenger nå.
Men det er lørdag og litt usunt er lov da eller? Her ble det noen biter med hjem fra butikken. Suksessterte med mandelbunn og gul krem. Snadder. Jeg bare måtte ha det. En bit til meg og en til deg som Kari sier. Du finner henne HER!
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.
Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.
Fluesopp er vakker, men ekkel. Fluesopp er så ubeskrivelig vakkert i skogbunnen, men de er giftige. De synes ikke utenpå dem at de er farlige. Mange ganger tenker man sånn om mennesker også. Så vakre utenpå, men vi aner ikke hva som bor i dem. Helse hos mennesker? Utenpå ser vi friske ut, men det er mye som kan foregå i en kropp som er totalt usynlig for andre. I dag tenker jeg på kreft. Jeg hater det ordet, for det skremmer meg. Ofte er den kreften så usynlig for både den det gjelder, og for oss andre. Folk ser friske ut, men inne i dem vokser det “fluesopp”! Vi kan ta vare på helsa vår, men disse ekle soppsporene styrer vi ikke over.
Ekkelt å tenke på. Jeg forsøker å tenke positivt, men når noen av mine blir syke, så kommer tanken hos meg også. Hva om jeg blir syk? Hjelp, jeg må rydde opp her, jeg må få orden, jeg må, jeg må… Så mange rare tanker som kommer i kjølvannet av det lille ordet kreft.
Nei, det er ikke jeg som stabler ved om dagen, det er det noen naboer som jobber med. Noen stabler er sirlige og rette, andre er mer litt hit og dit liksom. Jeg føler at jeg stabler selv om dagen. Årets hefte skal bli klart, kopimaskinen har ikke mer farge, jeg måtte bytte ut noe her og der, og dermed raste min stabbel. På igjen med innholdsfortegnelse og sidetall.
Men det går framover her foran dataskjermen, selv om alt slett ikke er på plass enda. Rette og vrange og rette igjen, tenker jeg. I år skal advents/juleheftet hete Julestemning, det er i alle fall klart. Det skal i trykken i slutten av denne måneden, så det er klart ut i november. Hjelp, som dagene går, men jeg kommer i mål i år også. Stable og stable, ord og tekster, dikt og oppskrifter, små og store bokstaver, foto og tegninger, fortellinger og pynt……
Så variert det kan være, fra dag til dag og fra time til time. Disse bildene er fra i dag tidlig. Sløret lys med en sol som tittet fram gjennom skyene. Den minnet mer om en måne enn om en sol. Vakkert var det da, der den speilte seg i vinduet vårt.
På lørdag hadde vi skikkelig solskinn og fargene inne på skogen lyste. Vann var det her og der, og løvet lå der og speilte seg på vannflata.
I den store dammen svømte en ensom and rundt og rundt.
Så kom kvelden i går. Etter en dag med regn, så skinte sola i skylaget før den forsvant for dagen. Herlig med variasjon synes jeg. Her har det skyet over igjen nå og det er spådd regn etter hvert. Været er ikke kjedelig akkurat.
Fuglene kom innom Høstdronningen i morges. De leter nok etter insekter som har gjemt deg. Snart må jeg finne fram litt fuglemat skjønner jeg.
Her går det i litt hobby om dagen. Det er så mye fint man kan lage av vissent gress fra skogen. Kranser, hjerter og en kandelaber.
Ja, jeg jobber videre med lysestaken min. Men jeg kommer ikke til å brenne levende lys i den, det føles skummelt. Men lange batterilys kommer til å gå fint. Følg med, og så kan du snart se det endelige resultat av den lysestaken.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
