DIY-lag selv

Hva har jeg funnet på nå tenker du kanskje? Jeg så noen skåler med bobler på siden, husker ikke hvem som hadde laget det, men det var i en reklame på tv. Da fant jeg fram posen min med klinkekuler.Her gjelder det å ha en god lim. Limpistol var kanskje ikke det beste, men jeg pøste på med lim, så det skulle sitte godt. Det finnes sikkert en glasslim som kan brukes til dette, men det hadde ikke jeg i huset.

Jeg limte på kule etter kule til jeg synes det ble greit. Da malte jeg det hele med to strøk akrylmaling. Etterpå lakket jeg det med klar, matt lakk.

Synes det ble artig med noen kvister med pålimte silkeblomster. Utover våren skal jeg nok ha friske greiner med kirsebær eller eple i denne nye boblevasen.

Mer snø?

Det småregner litt og snøen får kjørt seg. Jeg var ute i morges for å lage meg en snøskulptur til, men det var ikke lett. Snøen var så kornete at det nyttet ikke å få til detaljer. Men frøkna siktet på meg og kastet snøball. Skal si jeg måtte dukke for ikke å bli truffet!

Jeg tenkte å lage en haug med digre sopper i dag, men så store ble de ikke, fordi snøen altså ikke var stabil. Men litt moro hadde jeg da ei stund før jeg var så kald at jeg bare lengtet inn.

Det ble en god kopp med kakao og krem. Det er ikke fullt før det renner over eller? Godt var det jammen.

Det snør stort!

Noen sier at det snør digre kjærringer, men hos meg snødde det småtroll!!!

Plutselig satt det en unge der,skakket på hodet viftet med føttene og sa han fikk snø i øynene!

Utrolig morsomt med kram snø. Jeg bare måtte ut og lage snømann, eller en snøunge da. Fortsatt snør det, så da er det vel bare å begynne på nytt i morgen om jeg vil? Eller kommer det regn tro? Ikke vet jeg.

Er det slutt?

For ei fin helg. Er det slutt nå? På vinteren altså? I dag er det null grader her, og de sier det kan bli regn i den fine snøen.

Kram snø er jo også gøy. Men jeg vil ikke at vinteren skal regne bort enda!

Jeg har jo akkurat blitt ferdig med nye votter, og de gleder jeg meg til å bruke framover.

Solnedgangen i går kveld var så vakker og fine solnedganger får vi fortsatt framover, om snøen smelter eller ikke. Nå går jeg ut, for å nyte det, så lenge det varer….

Min Sinnatagg!

Ikke akkurat Sinnataggen kanskje,men den ligner da? Min figur så mye blidere ut. Artig med kulde igjen. Jeg forsøkte meg med såpebobler i dag, men snøen var for skap. Som tagger, står isrosene opp og stikker hull på hver boble. Men jeg forsøker igjen siden….

Jeg støpte noen melkekartonger tidligere denne uken. Jeg lot varmtvannet i springen hjelpe meg å lage morsomme mønster. Ser du ungen i bildet til venstre? Når jeg snudde isbiten, fikk den et annet uttrykk.Det første bildet her minnet meg om ei diger trolltann! Jeg knipset i vei en stund, før jeg så at det var jo en kropp. Fram med kniv, mer is og vann. Plutselig sto det en figur der i sollyset med hodet og armer pålimt med vann som feste.

Utrolig morsomt i kulda. Brr, så kald jeg ble på hendene. Klart jeg brukte votter, men når hodet og armene skulle på plass på figuren måtte jeg bruke hendene. Godt å komme inn igjen og finne varmen. 12 blå var det her da sola sto opp, så kanskje kan vinteren vare litt til. Ha en fin fredag.

Drømmetid

Endelig kom både vinteren og sola til oss. Så vakkert å våkne opp til. Som en drøm. Stille, fargerikt og stemningsfullt i soloppgangen.

Vi har hatt det ganske så islagt i helga, og i går regnet det, før snøen lavet ned. Så vakkert å se på, en hjelp så glatt under snøen.

I natt har det frosset til og vi våknet til ni minus. Det blir sikkert en fin dag. Drømmetid…..

Hal i og dra!

Å klatre i fjell, har alltid fasinsert meg. Jeg har hatt mot og iver til å å forsøke, men jeg eier ikke krefter til å gjennomføre det. Der har jeg alltid hatt min begrensning. Noen ganger må man bare innse at det ikke er mulig. Andre sier de ikke våger, og det er ærlig det også. Vi har alle våre begrensninger av og til. Men jeg “haler og drar” likevel i livets utfordringer. Jeg biter meg fast og sparker i fra, for noe vil jeg så inderlig, at jeg føler at jeg er sterkene enn jeg egentlig er. Mot kalles det vel, og driv! Det er bare å ta nye tak og komme seg opp og fram, eller ned igjen når det trengs.

Det er ganske så lett å gå nedover en fjellvegg med et tau som hjelp, eller rappelere som det vel heter. Jeg har gjort det, så der har jeg bittelitt erfaring. Trodde det skulle være supervanskelig og være farlig for en som ikke er så sterk i armene. Men det klarte jeg fint, og var stolt av det.

Men å komme seg opp igjen med tau???? Det er en skikkelig utfordring, og jeg klarer det slett ikke. Så der må jeg gå rundt fjellet, om jeg skulle komme ut for sånne utfordringer.Kanskje vil jeg finne en enklere vei å komme opp til toppen, på baksiden av fjellet? Nye veier i et nytt år. Sett bena bestemt i bakken og jobb videre!

Så kom igjen, vi skal møte det nye året med futt og fart. Opp og fram skal vi, eller ned for en veldig bratt bakke. Om vi tenker at tauet er en som hjelper oss, så går det bra. Sammen er vi dynamitt.:)

Prinsesse, jeg?

Noen ganger kan man vel tillate seg å være litt kongelig eller?

Skikkelig blekkbokskongelig. Jeg hadde flere bokser liggende, og i dag ble det litt moro med dette, mens jeg lagde middag. Jeg fikk hjelp til å ta av den faste kanten øverst, men så var det bare å klippe i vei med ei gammel saks.Fram med tenger og ståltråd, noen treperler og hansker! Ja, hansker må man ikke glemme, for dette er det lett å skjære seg noe veldig på.

Det ble tre kroner i dag. De to minste satte jeg oppe i hverandre og sånn skal det får stå til pynt i hylla ei stund, før de skal være ute.

Det ble en stor krone også. Jeg satte sammen to bokser. Klart jeg måtte være prisesse en liten stund. Blanke og fine er de kronene. De små er jammen gullfarget inni. Men de skal ut etterhvert og bli skikkelig rustne håper jeg. Så kan de pynte opp i hagen når vårsola varmer.

Livet er en kamp…

Jeg tegnet det nye året som en hest, som hadde vinger. For meg fløy den inn over oss med kraft og muskler. Den skulle lande mykt og bli en arbeidsgamp som tråkket fram med lange, fine steg. Men sånn ble det ikke. Hesten trekker allerede tungt….

Hvert år lager jeg meg et “moodboard”, og i år har det er det ganske så tomt enda? Jeg aner ikke hvilke drømmer jeg skal framsnakke for dette året. Om noe av det jeg har drømt om i det hele tatt er gjennomførbart?

Stikkende greiner i nakken om du setter deg ned her???? Pass deg for farer? Denne stolen får være en symbol på året. Den står der og venter på bedre dager. Den er gammel og slitt, men trygg og solid. Jeg fikk flyttet eineren som hang der. Nå pynter den opp med noen nyper som fortsatt er røde, selv i januar. Jeg vet hva jeg må gjøre. Nå er det tid for å se saker og ting fra flere sider. Snart får jeg nok på plass flere ord og bilder på årets “moodboard”, og så er jeg i gang i et nytt år. Hva med deg?

 

Hellige Tre Kongers Dag….

I dag er det De Hellige tre Kongers Dag og mine julelys skal få brenne ned. I andre land i Europa har de fri i dag og de feirer med både kaker og gaver. Rart, men sånn er denne verden, vi markerer forskjellig.

Jeg har samlet de lysene som er igjen fra jul, og satt dem i en bolle med våt mose. Ja, de ble tent til foto til deg, for egentlig skal de ikke brenne før i kveld. Det er min lille rare tradisjon.Andre har jula til Tjuende Dag Knut, og det hender jeg har det også, men ikke denne gangen. Jeg har gjemt igjen litt julebrus! Det skal jeg kose meg, med mens jeg ser på skinnet i stearinlysene og tenker på denne julen og andre minner fra tidliger tider. Fortsatt skinner det i lys på juletreet inne i stua ser du, men i morgen er det over. Da starter hverdagen for meg….