Alt var grått, håret er grått og humøret er grått. Hun var helt ferdig…..Avblomstret…..Sommeren hadde vært så deilig. Ansiktet fikk farger, hun var i form og humør. Livet lekte og hun synes hun var vakker. Men så kom høsten, plutselig…..Fargene bleknet, tankene ble mørke og hun kjente at hun ble mer og mer trist. Til slutt sto hun til knærne i gjørme og gråt over seg selv. Kronblad etter kronblad forsvant med vinden, og følte seg forlatt og ensom.
Bare blomsterknappen på hodet lyste litt i den regnfulle dagen.Knappen ble mørkere i fargen etter som dagene gikk, og til slutt hang den ned over ørene hennes som et oransje tørkle.Stille sank hun i kne og ga opp.
Men hun hadde noen omkring seg, som brydde seg. Skjærene kom innom. Hvite og svarte som de var, mente de at det ikke gjorde noe om hun ikke lenger hadde så mye farge. Hun fikk et par fjær i gave til å pynte seg med og en vingeklapp, før fuglene fløy videre.
Skjærene skrattet og skrek til alle de møtte om den stakkars prestekragen som lå i søla og ikke ved egen hjelp kunne komme seg opp. En etter en kom mange innom. Hun fikk fjær av både nøtteskriker og finker, korsnebb og gulspurv. En dompapp forærte henne nok dun til en kjole.
Hun rette seg opp og kunne ikke annet enn å smile. Hun dro litt i blomsterknappen på hodet og dyttet fjær etter fjær innunder kanten. Av noen fikk hun et par varme votter, andre ga henne klem etter klem, noen hadde litt mat og andre en sang. Snart følte hun seg ikke grå lenger. Hun rettet seg opp og danset. Det gikk virkelig an å blomstre i januar, selv uten egne kronblader. Det gikk an å skifte fokus og tenke framover. Alene hadde hun ikke klart det, men sammen med de andre, ville de garantert møte en ny vår med nye kronblader, nye fjær, grønt gress og solskinn.
Noe å søtt! Jeg så plutselig en mus på utsiden av vinduet mitt i går.Tankene kom om musevisa, i januar!….Jeg løp etter kameraet og knipset i vei gjennom vinduet. Den var jo så søt! Jeg var bare en halv meter i fra den, og den så meg ikke for det skinte visst i vinduet fra musens side!
Ikke alle bildene ble klare, for den musa var det liv i. Den hoppet avsted i vill fart til stadighet. Jeg tror det må være en skogsmus. En skikkelig fin fotomodell.
Festlig å få studere den litt. Ikke alle liker mus, og jeg vil heller ikke ha de inne!!!!
Den hadde plukket av nesten hvert eneste bær på rognebærkransene mine, og gjemt de i bunnen av en blekkpotte.
Jeg skjønner jo at dette kan være fristende for en mus! Men nå er halmdame med kornpynt, gresskrone med aks og all rognebær båret ned til kompost.
Musa har sikkert holdt på der noen uker. Den var ikke lett å se, der den var godt gjemt i skyggen. Men mus nær døra mi, kan jeg ikke ha, så “maten” ble flyttet ut i hagen. Alt ble feid og ryddet inne ved veggen, og jeg håper det blir musefritt framover. Litt grankvister og et par dompaper får være pynt, til det blir tid for annen der ute. Ingen kongler eller bær nå nei.
Jeg la inn et bilde av det og et bilde av hesten som står i rundkjøringen litt lenger opp, men det var bare Dedicat som klarte å gjette det.
Noen ganger er det oppdrag som krever litt kjøring. Så vi var den veien både lørdag og mandag. Se kontrastene gjennom bilvinduet!!! Lørdag striregnet det, og mandag var det bare nydelig.
Vi kjørte forbi Gardemoen. Lørdag så vi ikke noe annet enn tåke, men i går var det rimfrost og vakkert.
Rart å se hvordan det veksler og hvordan skyene oppfører seg. Fint å sitte på, så jeg kan knipse som jeg vil.
I helga så jeg snø! Nei, ikke her jeg bor, men ved å kjøre litt.
Dessverre hadde vi regn og tåke det meste av tiden, men det ble da noen bilder likevel.
Klarer du å gjette hvor jeg har vært tro? Rart med all den snøen som var kjørt i haug og blitt skikkelig skitten. Veiene var våte og på grusveiene i området var det jammen kjempeglatt.
Det var godt å komme hjem igjen, for her skinte kveldssola over husstakene!
Ønsker du deg også farger i det nye året? Jeg liker fiolett, grønt og hvitt etter jul Jeg er ikke så glad i oransje, men appelsiner og klementiner er jo vakre da.
Ikke alt trenger å forandres. Sånn ble det på soverommet i fjor, og sånn ble det i år også. Ikke mye forandring der. Lys er alltid koselig. Batterilys fungere supert og man trenger ikke engste seg for noe.
Rester av appelsiner og epler er skrelt og blitt til fruktsalat, men skallene var vasket og fine. Jeg kokte det jeg opp med vann og litt te og så ble det noe godt å drikke i kvelden. Halveis i januar! Tiden går fort mot enda lysere tider.
Når man er ute og reiser, men ikke kjører selv kan man jo benytte tiden til å ta bilder i solnedgangen.
Jeg lar meg fasinere av lysspillet i skyene hver gang. Det er nesten som noe magisk over den gule himmelen og husene som står der i silhuett.
Vi stoppet litt også, og da fikk jeg bilde av en stein, som så ut som et hjerte. Hele steinen var dekket av grønn mose. Myk og vakker var den mot den harde steinen under. Sånn er det vel med mennesker også. Noen virker så harde, men er myke som smør inni deg. Andre er så myke utenpå, men har et hjerte av stein. Vi blir lurt av overflaten. Noen har vært harde så lenge, og liker det ikke lenger. Når myke, vennlige hender klapper litt på hjertet, smelter de som troll i solskinn. Det er ikke alltid utsiden av et menneske sier hvem de er. Det gjelder å bry seg om hverandre, se hverandre og gi varme til kalde hjerter. Jeg er sikker på at da blir det fint å leve. Glade hjerter vil banke i takt……
Det blir mange søledammer etter dager med regn, eller er det søledamer? Hun her var ei skikkelig jåle som ropte og bar seg da jeg kom gående. “Hører du det ikke? Nå er det slutt for meg. Jeg dåner. Kjenner du det ikke? Bakken sjelver.” Jeg kjente ikke noe!
Alt var stille inne på skogen. Dammen hadde ikke en krusning, en så hørte jeg det. Lyden av hester. Damen i søledammen hadde kjent bevegelsen i bakken. Nå kom de gjennom den mørke skogen og ned på veien. Rett igjennom søledammen gikk det, og så var det slutt……
I går rakk jeg ikke å blogge. Det var så fint vær, at jeg valgte en skogstur i stedet for å sitte inne. Sola skinte og det var helt herlig å vandre under trærne og kjenne sola varme i ryggen.
Solnedgangen var også så fin. Gyldne toner og frosten som grep om seg mot natten.
Jeg hadde med meg litt frukt, og litt moro må man jo ha.
Etterpå var det hjem og rydde i serviettene. Med ståltråd, lim og fingerarbeide, så blir det vel et eller annet av dette også. Vi får se, for det tar tid, mellom hvert lag som skal tørke.
Det ble slett ikke som jeg hadde tenkt med den strikkesokken. Den krympet ikke en eneste millimeter, enda jeg kjørte den på 60 grader. Det er vel bevis på at dette er et godt garn å strikke av det. Det er jo så kjedelig når man strikker en genser for eksempel, og etter første vask er det enten masse nupper eller den har blitt for liten! Så det at det ikke krympet eller ble stygt var jo fint!
Her var det ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av det. Jeg strikker ikke en sokk til som er så stor i hvertfall. Mannen min kunne bruke den, men han ville ikke ha sokker med hjerter på? Merkelig:)
Så da var det fram med mer garn, knapper, perler og diverse. Planlegningen av en julestrømpe er klar, men enda er det noen årstider og måneder innen det skal brukes. Jeg pakker den ned, og så får jeg strikke et sokkepar i min størrelse.
Januar tar for seg av dagene i året. Jeg har tent et lys for det gamle året, og et for det nye. Vi har sett snø og rim, rådyr på jordene og regn. I natt var det rimfrost og fullmåne, og jeg gledet meg til det skulle bli morgen. Men hva skjedde? Det er mildt igjen og seks varmegrader. Et merkelig vær…..
I går tok jeg fram et bildeminne fra i fjor. Snø i mengder og nypesuppe med hakkede mandler. Så godt. Jeg var raskt ned i fryseren da.
Heldige meg hadde nypepure på lager. Så da ble det dessert i går, med krem! Nydelig.
I dag er det lørdag. Jeg ble ferdig med den første sokken i hjertemønster denne uken, men min ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg så det ganske tidlig i strikken, men jeg gjorde den ferdig likevel. Såååå diiiiiiger! Den passetr ikke min fot, så nå ligger den til toving i maskinen. Om det bli vellykket aner jeg ikke, men jeg måtte forsøke. En sokk blir det vel uansett. Blir den ikke tovet, så blir det julestrømpe til neste år, og blir den tovet for mye, så klipper jeg av hjerteborden og bruker den til pynt på et lysglass.Dette blir spennende, om jeg skal strikke sokk to eller ikke????
