Her om dagen leste jeg inne hos Karidansen om gjenåpningen, og folks jubel over drikkestopp. Ja, vi har vel alle et forhold til alkohol. Enten liker vi det ikke, vi liker det for mye, eller vi tar et glass i et selskap og ferdig med det. Jeg er i den sistnevnte kategorien. Mange har et bilde av hvordan påvirkede er, men de har aldri sett seg selv i den “tilstanden”. Jeg som drikker fint lite, får se og oppleve sider av de jeg er sammen med, som de ikke vedkjenner seg etterpå. Det verste er at om du ler på en fest, ja da er du sikkert full!!!!
En gang skulle vi ut og spise en hel gjeng. Jeg som ikke bryr meg om drikkevarer, var sjåfør i min bil og en av de andre som holder seg unna alkohol var sjåfør med en annen gjeng. Vi var på forspill først, og det var en munter gjeng som la i vei til spisestedet. Vi som var sjåfører måtte parkere etter å ha sluppet av de andre, så vi kom naturlig nok litt etter. Moro hadde vi det også, vi vitset og lo sammen.
Vi to ble strengt stanset i døra. Ikke tale om at vakta skulle ha inn så fulle damer????? Vi begynte å le enda mer, men det hjalp ikke! Inn kom vi ikke. Til slutt fikk vi ringt inn til en av de godt voksne damen, og hun kom ut og ba vakta ta affære. Vi måtte virkelig ta oss sammen, puste på vakta først, så han fikk kjenne om det luktet fyll av oss. Så kom vi inn da. I disse koronatider hadde vi vel stått der ute enda, for ingen skal jo puste på hverandre i dag. Vi har ledd mye av dette etterpå kan man si.
Litt av en jobb har det vært, men nå er kaken klar. Det tar tid å lage en bamsekake! Pynt skulle det jo være, både her og der. Sukkerpastaroser, blomster, hjerter, druer, blonder, perlesukker og hakket sjokolade gjorde seg.
Nå er den klar, med alt som jeg fikk plass til. Gleder meg til å dele den med de som skal ha den på festbordet i helga.
Det gjelder å ikke få dårlig samvittighet og skamme seg. For hva? Jeg spiste ute i går, og det ble pizza, på en torsdag!!!! Det var så godt, og jeg tok to biter mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg trenger ikke få panikk. Jeg skal spise litt av hvert, og i dag er det bare å fortsette med planen min. Tilbake til normalen, så går det så bra så. Men jeg kan ikke tillate meg sånt hver dag. Det er ofte store fristelser der ute. Litt, men ikke mye, går bra, bare jeg ikke blir for sulten. I går var vi ute og kjørte i timesvis, og lunsjen, den ble det ikke noe av. Jeg var supersulten når pizzaen endelig sto på bordet på spisestedet.
Hadde denne turen vært planlagt og ikke spontan, så hadde jeg tatt med et par knekkebrød i veska. Det hadde jeg alltid før. Jeg reiste mye rundt i bil med jobben, og det var slett ikke alle steder man fikk tak på mat i en fart. Å bli for sulten er ikke bra, når man skal passe vekten. Nå er matboksen min igjen på plass i veska. Klar for nye oppdrag!
Liker du vinteren? Ja, ute er det vinter og vakkert. Sola har skint så fint på nysnøen i dag. Jeg elsker å ha vinter for en stund, og så får vi vår. Andre jeg kjenner forstår seg ikke på meg, men det blåser jeg i. De kler seg i tynne klær og joggesko, bare ankler og tror det er vår, bare kalenderen sier februar liksom. Men det er vinter. Jeg trenger ikke fryse tenker jeg. Om de synes jeg kler meg som en ball, så blåser jeg i det. Jeg koser meg på mine turer og kan lage engler i snøen om jeg vil. For med ei god hette, varmt tøy og støvletter, lurer ikke snøen seg inn noe sted. Herlighet så deilig og hvitt, lyst og trivelig.
Ellers har jeg fikset mer kakepynt i dag. Roser, prestekrager, hjerter og bittesmå forglemmegei. Blomstene minner om det som skal komme framover. Tenk hager, skog og eng fulle av blomster. Vi har mye å glede oss til.
Jeg jobber med denne kaken min om dagen. Ja, det tar tid å lage en kake til et selskap. I går lærte jeg meg å lage blonder. Det luktet brent olje over hele huset og av meg også. Men jeg fikk det til til slutt. Så glad da jeg fikk en oppskrift av @Hageblomst på Insta. Hun delte villig hun, men man må finne den rette balansen selv, fant jeg ut. Hvor varm panne, hvor tykk røre, hvor mye eller lite olje? Jeg har stekt en del kan man si, før det endelig satt. Nå er blondene til høyre klare til kaken. De er så sprø at jeg kan knekke dem av i biter. I går bakte jeg kaken, og fikk på litt smørkrem. Nå skal den stå i frysa til helga. Jeg gleder meg til å montere den kaken, med bamsen på toppen. I dag må jeg lage blomster av sukkerpasta, så de får tid til å tørke litt. Gjør jeg ikke det, så faller de lett sammen på kaken. Min kake blir ikke en sånn moderne som er superhøy, for det lager andre.
Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….
Veien framover er lang, og til tider glatt og ufremkommelig. Men jeg skal klatre over trær, krype opp til toppen av fjell og klamre meg fast. Akkurat nå har jeg stålvilje og motivasjon!
Det er et lys der framme. Et mål jeg vil nå! Seks uker igjen av min livsstilsendring.
Skyggespillet forteller meg at jeg skal se framover. Ser du hun vinker og vil jeg skal fortsette? Gå videre sier skyggen og videre skal jeg. Veien er lang å gå, men det går framover. Det har gått to uker i mitt nye opplegg for en bedre helse. Jeg har ikke vært sulten eller strevd noe særlig for å gå ned 1 kg i uka. Utrolig så lite som skal til, for å klare det for meg denne gangen. Ja, jeg har forsøkt før, og gitt opp etter bare noen dager. Kroppen har ropt etter søtsaker og fete sauser kan man si. Denne gangen har jeg valgt en annen måte. Ikke noe er forbudt, men jeg skal bare ha mindre av alt som frister meg. Det er ganske rart hvordan vi er skrudd sammen. Vanlig mat, må vi jo ha. Grovt brød, poteter og grønnsaker, melkeprodukter, korn, frukt og mandler er jo bra for oss. Noen forsøker seg på dietter med bare ett produkt, det fatter jeg ikke at de klarer. Da blir jeg jo så lysten å alt som ikke er lov. Så for meg er det best å følge min mal og jobbe på. Seks uker igjen til kontroll på blodtrykket.
Klart det. Dagen skal feires. Jeg har fødselsdag. Men ingen gjester i år heller. Fortsatt er det koronaen som vinner, med sin smitte og sykdom. Sånn er det bare. Jeg tar det igjen siden, tenker jeg. Men jeg har kake og kaffe, kokosboller og god mat, så jeg lider ingen nød her med mannen i huset. Feire skal jeg, for det er en glede og kunne fylle enda et år. Mange klager over alderen, men hva er alternativet??? Jeg bare spør. Vær glad for årene du får, og gled deg om du får flere, for det er dessverre ikke alle forunt. Nyt dagen, det skal jeg!
Tror det er første gangen jeg legge ut innlegg nummer tre på en dag, men i dag måtte jeg. Se den himmelen da, før stormen kom over oss.
Skyene danset over åskammen i det det mørknet.
Det blir spennende å se hva natten bringer av uvær. Her blir det vel neppe så ille som andre steder, men søpledunkene våre har allerede falt overende der ute. Jeg får gå ut og få de inn til veggen. Krysser fingre og tær for at natten blir grei for oss alle.