Helse

Som en skog av trær der jeg ikke finner fram, som sorte fugler over meg.

Ja da, jeg skulle skrevet om helse i går, men da hadde jeg ikke helse!!! 🙂 Kroppen orket ingenting den dagen, så det var bare å holde seg i ro, spy eller sove. Noen dager er sånn, og hvorfor??? Aner ikke jeg. Det er ikke ofte jeg spyr, men når hodepina blir for ille, så kommer det også. Ble det for mye på mandag? Ja, mulig det. Jeg var hjemme i barndomsriket og der tømte jeg alt av keramikk fra julebua vår. Nå er den tiden over, og uthusene der skal brukes til annet. Hvorfor vi avslutter? En skal ha en operasjon, en har langtids syk, jeg sliter med mitt og de siste klarer slett ikke alt dette uten oss andre.

Koronaen gjorde sitt. Vi kunne ikke ha åpent på noen år, og da var det ganske greit å avslutte etterpå. Vi snakket om det i sommer, og ble enige om at det var stopp, etter over 25 år. Det har vært artig og spennende, utfordrene og kreativt, men vi kan ikke klare det uten at alle er på topp. Det krever sine menn og kvinner dette her.

Jeg ryddet ut eske på eske med boller og lysestaker, figurer og julepynt. Da jeg kom hjem på kvelden, kjente jeg at jeg hadde brukt alt for mye energi. Jeg satte meg rolig ned og gjorde ingenting. Men likevel våknet jeg med den migrenen i går da. Ikke annet å gjøre enn å sitte der til det gikk over.

Helsa er viktig, og det er viktig å kjenne sin begrensning. Jeg er superglad for at jeg ikke skal forberede julebu i år. Når formen ikke er god er det godt å bestemme tempoet selv. Mine ting skal jeg klare her hjemme, som å få på plass juleheftet og bestille julekort, skrive og tegne, sy og strikke, jobbe med mine ting og leve. Men det er rart å avslutte noe. Nå er det bare å stenge den “døra”, og gå videre……

Litt av hvert på en onsdag.

Her er det soppår. Sånne mengder av disse her. Aner ikke hva de heter, en de er fotogene. Neppe spiselige. De vokser på trestubber overalt. Artig å se. Her ligger tåka over oss som grøt i dag, men det er helt greit det. Jeg jobber med på siste innspurt på juleheftet og bestilling av julekort. Fem uker til desember, så det er bare å stå på.

 

Gresskar

Så fint å lage litt lys i den mørke tiden. Gresskar er fint som lykt for en stund.

Først skar jeg en taggekant og fikk av “lokket”. Vekk med alt inni der.  Med en litt stor skje skrapte jeg kantene, så lykten ikke ble for tykk.

I år lagde jeg ikke et stort motiv, men skar litt bladranker og blomster. Jeg har et eget jern til det som jeg også bruker til linoleumsskjæring. Mange kjøper visst et sett som er for siselering, men jeg er sikker på et det får bra med annet også. Noen bruker drillen og lager masse hull. Det er bare å bruke fantasien.

Jeg tenner alltid et batterilys nede i mine gresskar. Da slår de seg på selv om kvelden og lyser en stund, og lokket kan være på hele tiden.

Jeg prøve meg med litt blomster i kanten i år. Først malte jeg gresskaret i hvitt og grønt, med litt rosa på blomstene på siden. Så morsomt å lage noe selv, og så koselig å se på i de mørke kveldene.

Farger i oktober

Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.

Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.

Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.

Vintervibber.

I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.

Helse, hva skjedde?

Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?

Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.

På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.

Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?

På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……

Resultat: Kandelaber av gress

Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.

Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.

Frost

Utrolig rart rimfrost og kulde oppfører seg. Denne isen på bakken lignet nesten vingene til en øyenstikker.

Tåka lå som et lokk over sjøen i dag. Med null grader i lufta og vann som enda ikke er kjølt ned så mye, så skjer dette.

Det ble en magisk morgen med tåkedans, rimfrost og farger. Sola varmet siden i dag, men vinteren banker på….

Ekkelt ord.

Fluesopp er vakker, men ekkel. Fluesopp er så ubeskrivelig vakkert i skogbunnen, men de er giftige. De synes ikke utenpå dem at de er farlige. Mange ganger tenker man sånn om mennesker også. Så vakre utenpå, men vi aner ikke hva som bor i dem. Helse hos mennesker? Utenpå ser vi friske ut, men det er mye som kan foregå i en kropp som er totalt usynlig for andre. I dag tenker jeg på kreft. Jeg hater det ordet, for det skremmer meg. Ofte er den kreften så usynlig for både den det gjelder, og for oss andre. Folk ser friske ut, men inne i dem vokser det “fluesopp”! Vi kan ta vare på helsa vår, men disse ekle soppsporene styrer vi ikke over.

Ekkelt å tenke på. Jeg forsøker å tenke positivt, men når noen av mine blir syke, så kommer tanken hos meg også. Hva om jeg blir syk? Hjelp, jeg må rydde opp her, jeg må få orden, jeg må, jeg må… Så mange rare tanker som kommer i kjølvannet av det lille ordet kreft.