Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.
For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.
Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?
Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.
Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?
Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.
Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.
Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.
Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.
Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.
Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.
Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.
Opp på gardintrappen, ned av den igjen minst hundre ganger tror jeg. Opp med kluten, vri, vask og skyll, på igjen. Ned på gulvet, ut på terrassen, inn igjen og så fram og tilbake med puter og pledd, saueskinn og tepper. Pusse vinduer, men først ned med gardinene, fram med langkosten, fram med skaper, ned med speil og kræsj! Joda, jeg knuste det rutete speilet da jeg pusset det. Men jeg hadde da et annet speil, så det får duge. Støvsuger fram, rull sammen tapper, vaske spisestuestoler og bord, vaske pynteting og så var det mat. Mat må man ha!
Ja, sånn har min dag vært og mere til. Nå er stua ren til jul. Skikkelig gammeldags husmorjobb. Tak og vegger er også klare der. Men i ettermiddag kommer det tyngste. Alt som ligger der ute på terrassen må jo inn igjen og jeg må stryke gardiner og jeg må jeg må….. Nei da, det er ikke et slit. Det føltes faktisk helt herlig. Det er lenge siden jeg har vasket rundt skikkelig så det trengtes om det er jul eller ikke. Det dufter rent og til helga er det advent. Flere rom venter på vasken sin og jeg er sliten i dag, men snart er jeg klar for mer. Fin trim da!
Kan man bli syk av en genser? Ja, jeg kan. I går hadde jeg funnet fram en genser jeg kjøpte på salg for en stund siden. Tenkte at jeg kunne vel se til å bruke den før våren kom. Det gikk bra en stund, men det var visst veldig varmt her? Hodet begynte å verke utover ettermiddagen og det føltes som om jeg ble forkjølet. Jeg nøs og nesa tetnet. Utover kvelden ble jeg varmere og varmere, men vi hadde besøk så jeg satt stille og sa ikke noe. Etter noen timer var jeg sikker på at jeg var syk. Gjesten gikk og jeg satt der og syntes synd på meg selv. Til slutt vrengte jeg av meg genseren for å bli avkjølt. Da kom jeg til å se på den hvite lappen som er inne i alle plagg. Polyester sto det, 100 % polyester. Hjelp. det tåler ikke jeg. Det visste jeg jo av erfaring. Sånn går det når man handler på salg, tar med seg et plagg uten å sjekke. Merkelig at man skal føle det som om man har feber av sånt? Jeg kan ha en trøye med polyester og en bluse, men ikke sånt som dekker hele overkroppen. Sønnen vår er likedan. Da han var liten hadde han fått en veldig fin genser i bursdagsgave av tante. Han var så stolt og gikk til skolen med den på seg. Noen timer etterpå kom vaktmesteren hjem med gutten, for han hadde feber? Skoleklærne ble tatt av, han fikk litt drikke og så la han seg på sofaen med et pledd over seg. Så var han frisk? Så gikk det noen dager, og det samme gjentok seg. Da sjekket jeg også den lappen, på seg selv kjenner en andre ja. Jeg vet det jo, men det er så fort gjort å finne noe fint på salg og helt glemme seg bort. Resten av kvelden var jeg meg selv igjen og genseren den får noen andre overta!
I helga plukket vi nyper, og nå har jeg laget nypesuppe. Det smakte alldeles herlig med litt kremfløte til. Føler at jeg har fått masse vitaminer til høsten.