Jepp, i dag fikk jeg verdens beste gave, helt perfekt egentlig. Jeg ble så glad, men har ikke helt klart å ta det inn enda. Noen gaver er større enn andre, noen er mer verdifulle for meg og noen gir meg mer glede, det må jeg bare innrømme. Hva jeg fikk? Du lurer nå? Dette bildet er også en gave. En gave fra naturen. Men min gave har jeg gitt meg selv! Hvordan? Med masse jobb, egentlig. Over et og et halvt år har jeg strevd denne gangen, før gaven ble min. Da setter man ekstra pris på den…..
Bilder kan egentlig ikke beskrive gaven, men det er akkurat det samme. Med pågangsmot og jobb både med mat, vektnedgang og trim har jeg klart å få ned blodtrykket. Jeg ble så motløs i går da det ikke var som jeg ville. Men så fikk jeg på den 24-timers greia da. I et døgn har den pumpet opp mansjetten rundt armen og holdt kontroll. Her var det ikke noe høyt blodtrykk lenger. Tror nok jeg var supernervøs hos legen i går, derfor var det ikke så bra. Jammen er det godt at det finnes andre måter å måle dette på. Jeg er superfrisk nå, etter intens jobbing med meg selv. Hurra. For en dyrebar gave. Nå er det bare å fortsette! Stolt av meg selv.
Ute regner det i dag her hos meg, og det er egentlig litt koselig. Vi har hatt en fin høst hittil og litt regn må til etter hvert. Jeg har vært så heldig å få nytt regntøy i år, så jeg blir ikke våt og kald. Ute har det virkelig begynt å bli farger her og der. Jeg fant en buske i nabolaget, og den var jo helt rød. Berberis heter den, og er full av ekle tagger. Jeg har hatt den i hagen før, men den kommer ikke inn igjen der nei. Barnålene danser om dagen, så jeg lagde et hjerte med skotuppen!
Svanene ligger inne ved land nå. De bytter fjærdrakt og det er dun og små fjær overalt nede ved vannet. Jeg synes svaner er så fine fugler. De svømmer så stille utover, men ingen ser hvor stort arbeide bena deres har under vann. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi haster avsted, men ingen vet hvordan vi har det inni oss egentlig.
Litt reklame viser jeg dere i dag. Jeg ønsker meg de fjellskoene. For en fin farge, Vi trenger farger i høsten alle sammen. Jeg tror jeg må ta en shoppingtur.
Det er ikke hvert år man kan få oppleve en ny vår, men det fikk jeg i helga. Hos oss er jo alle løvtrær grønne og heggen blomstrer allerede. Vi dro til Finnskogen, og der var det ikke museører på bjørka en gang. Men så vakkert!
Temperaturen var fin på lørdag, så vi var ute det meste av dagen.
Hvitveis var det i solhellingene.
Kvelden kom med eventyrfarger som speilte seg i vannet. Det var som et maleri. Lomen skrek så sørgmodig i det sola gikk ned, og jeg fyltes av takknemlighet over å få oppleve dette. Deilig med en helg uten de store planene, bare ro og fred. Jeg hadde ikke med meg tegnesaker en gang, men jeg skal si jeg fikk tegnet likevel. Du får følge med om du vil, for det viser jeg siden.
Nei, så ille ble det ikke, at vi måtte måke snø, men fint var det med en ny vinter for en liten stund. Det var ikke lett å ta bilder i dette snøværet vi fikk i dag tidlig. Jeg pakket inn kameraet i en plastpose, og derfor fikk jeg en del diffuse kanter på bildene. Men det ble da slett ikke så dumt det heller.
Vi besøkte Finnskogen i helga, og det var helt andre bilder jeg tenkte jeg skulle vise fram nå, men så kom snøen! Jeg synes det var helt herlig å komme meg ut i det hvite. Rundt null grader og ikke et løv på trærne enda inne på skogen.Da vi gikk tur i går, så vi at isen lå på myra, men hestehov og hvitveis blomstret.
Hvitveisen jeg plukket i går, hadde snødd ned der ute, og en snømann fikset jeg lett. Han ville bare bade, og det fikk han gjerne gjøre for meg. Jeg er ikke isbader.
Ei strandsnipe vandrer fram om tilbake i vannkanten, og traner så vi flere av på turen hjemover. Rart å komme fra grønne løvtrær hos oss og opp i en ny vår på Finnskogen, og enda rarere å kjøre hjem fra en ny vinter og hjem til vår og solgløtt her hjemme. Så variert er det i vårt lange land.
Så var det siste ordet i Frodiths utfordring, som du finner HER! Ordet er BAK. Ås bak ås tenkte jeg, og boken “Bakom synger skogene…” av Trygve Gulbranssen. Har du ikke lest den triologien, så kan den anbefales. Den er gammel, men for meg er det et eventyr å lese det. Bakom synger skogene i mitt landskap også.
I dag måtte jeg komme meg opp tidlig og vandre ut i morgenlyset. Hvorfor? Fordi jeg har lyst til å ta bilde av ei ugle. Jeg måtte sitte på en stubbe i en halv time og vente. Ugla hadde skygge over seg, og da var det bare å vente til sola kom på rett plass. Den satt stille bak greiene og slappet av etter nattens jakt. Et ekorn satt litt lenger borte bak greiner og kvister. Men om bildene ikke ble som jeg ville, så var det fint. Ingen mygg som bet, sola varmet meg i ryggen, fuglene sang og bakom sang skogene i den stille morgenbrisen.Liver i skogen i morgenen er ikke bak mål som man sier, og baken min satt godt på stubben.
Jeg har ofte sette bakeden på ugla i det siste, for den er rask og musestille, der den beveger seg mellom trærne. Så diger den er, med et vingespenn på nesten meteren. Neida, det ble ikke superklart bilde i dag heller, men det var da avstand mellom meg og ugla.Den satt høyt oppe i et tre og jeg måtte jo være langt unna for å få bildet av den rett forfra. Men det er artig å se den. Hvert år er den på plass i skogen vår, sammen med maken sin. Så dette var det siste bidraget i utfordringen. Om ugla kan finne seg en annen plass å sitte en annen dag, og ikke bak de greinene, så skal jeg gjerne sitte på den stubben å vente i lange tider flere ganger. Tusen takk Frodith og god helg til deg og alle dere andre.
Ordet er BOLLE i Frodiths utfordring som du finner HER! Jeg tok et bilde av en bolle i en bolle. Ta deg en bolle sier vi, og mener at man skal slappe av litt fra stresset. En bolle i ovnen kan bety to ting. Ja, en bolle i den virkelige ovnen, eller å våre gravid.Det er mange betydninger av ordet bolle. Danskene tenker sengegymnastikk, så i det landet sier man ikke bolle for mye. Men danskene sier også bolle til en hvetebolle. Om man boller i Danmark kan det alså lett bli bolle i ovnen. Men jeg liker best ordet som står for herlig gjærbakst. En deilig hvetebolle, med melis på og rosiner inni.
Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.
Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.
Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.
Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.
Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.
Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!
Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.
For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.
Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?
Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.
Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?
Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.
Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.
Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.
Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.
Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.
Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.
Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.
Opp på gardintrappen, ned av den igjen minst hundre ganger tror jeg. Opp med kluten, vri, vask og skyll, på igjen. Ned på gulvet, ut på terrassen, inn igjen og så fram og tilbake med puter og pledd, saueskinn og tepper. Pusse vinduer, men først ned med gardinene, fram med langkosten, fram med skaper, ned med speil og kræsj! Joda, jeg knuste det rutete speilet da jeg pusset det. Men jeg hadde da et annet speil, så det får duge. Støvsuger fram, rull sammen tapper, vaske spisestuestoler og bord, vaske pynteting og så var det mat. Mat må man ha!
Ja, sånn har min dag vært og mere til. Nå er stua ren til jul. Skikkelig gammeldags husmorjobb. Tak og vegger er også klare der. Men i ettermiddag kommer det tyngste. Alt som ligger der ute på terrassen må jo inn igjen og jeg må stryke gardiner og jeg må jeg må….. Nei da, det er ikke et slit. Det føltes faktisk helt herlig. Det er lenge siden jeg har vasket rundt skikkelig så det trengtes om det er jul eller ikke. Det dufter rent og til helga er det advent. Flere rom venter på vasken sin og jeg er sliten i dag, men snart er jeg klar for mer. Fin trim da!
