Helse-Topptur

Tenk at det går an å få et sånt vær når man planlegger en tur, lang tid i forveien. Sol fra skyfri himmel. Ja da, det var is på vannene på morgenen og rim i gresset, men utover dagen ble det ti varmegrader. Vinden var kald, men vi hadde godt med tøy!

Vi skulle gå fra tjern til tjern og på topptur samtidig . I dette området ligger Østfolds høyeste beliggende vann, Fela og Østfolds høyeste topp, Viktjernsåsen, i Båstad i Trøgstad, på 331 moh.

Vi var innom åtte tjern på turen, og det var så artig å vandre i min barndoms skoger igjen. Første delen av turen var ganske slitsom for meg, for det var bare oppover i tre kilometer, før vi kom til Viktjerntårnet. Du skimter det mellom trærne nede til venstre.

Nei, det er ikke som Eiffeltårnet, men jammen er det høyt! Det rager ca. 80 meter, så det jeg ble liten ved siden av det! Det ble bygd på syttitallet og er et radio-, tv- og kommunikasjonstårn. De har bygd på det noen meter etter starten, så det var ikke riktig så høyt før. Men da de bygde det, var jeg oppe i toppen av det en gang, og så utover det hele. Nå er det stengt får sånt, og det er jammen godt. Det er ikke mye trygt å forsøke seg på å klatre der uten sikkerhetsanordninger.

Ved Stortjern så vi en firfisle og noen kvinender.

Vi gikk forbi Jeantjern både tidlig på turen og på hjemveien. Begge gangene skimtet vi tranene mellom trærne. Isen lå fortsatt på vannet inne i vika, men  den smelter nok snart.

Ei fin koie ligger ved et av tjernene. Skjennemseter resort! Her kan du overnatte om du vil faktisk, men vi fortsatte.

Det ble en eventyrlig tur og jeg gjennomførte som de andre, men glans.

 

 

 

Uteliv!

Dette været inviterer til utetid. I går ble det mye kos i sol og natur. Stubben fikk besøk av et par fluer og noen sommerfugler, og det ble da liv!

Den øverste er en Neslesommerfugl, og den nederst heter Sørgekåpe. Så vakre.

Men det skjer mer i naturen nå. Froskene har startet leken i våren. Hvor mange nye frosker blir det i år tro?

Fuglene jobber hardt. Jeg fant et rede på bakken fra i fjor. Det hadde blåst ned og lå opp ned i gammelt fjorårsløv. Jeg satte det opp i treet igjen og kanskje noen flytter inn? Kanskje de liker gjenbruk? Det kan jo bli spennende.

 

Spade og spann

Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.

Her er det nydelig vær, så det ble mange pauser i solveggen med kald saft.

Så var det på igjen. Jorda dufter godt, og den er fin å jobbe med. Dette blir bra.

I blomsterbedet lyser det av vårens blomster.

Jeg tror at innen helga, har vi mer grønt gress og begynnelse av løv på trærne.

Helse? Fikser det ikke…..

Ja, den helsa, den helsa. Om jeg ikke hadde tenkt på den, hadde jeg ikke fått disse bildene. Ikke hadde jeg gått ned i vekt, fått frisk luft og bedre kondis heller. Uten å tenke, kunne alt vært så mye verre. Men jeg ble lei meg over at jeg ikke klarte å få ned blodtrykket med alt jeg har jobbet hardt med de siste par årene. For det gikk ikke. Nå måtte jeg bare godta å spise tabletter for å få orden på dette. Siste sjekk jeg hadde i januar ble jeg sint, men i dag ble jeg trist. Er det sånn å bli eldre? Det nytter liksom ikke samme hva jeg finner på. Men jeg vil ikke ha hjerteinfarkt eller hjerneslag heller, så valget var jo ganske lett. Når blodtrykket stiger, selv om jeg har trent det dobbelte og spiste det minimale, er det ikke annet å gjør. Dette fikset jeg ikke. “Face the fact…..”

 

Flere vårlige bilder

Trenger man si stort til vårlige bilder? Nei, jeg synes ikke det. Se og kos dere om dere vil. Ha en fin dag!

 

Her må jeg fortelle litt da. Jeg fikk stå på Månstenen. Nei, den er ikke fra månen, men det er en stein med konglomerater, rund og fin. Mye artig å se av både rare fotspor, runde stener og rester etter stenhoggerene.

Våren er her!

Minner i hjertet…..

Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?

Nok en gang fulgte jeg stier jeg aldri har gått.

Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….

Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.

Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.

Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.

Helse i våren.

Nydelig påskevær i begynnelsen av påsken. Helt herlig å gå lange turer og bare nyte fuglesang, duft og bar bakke under føttene. Men litt raske turer må også til, for å få hjertet til å pumpe.

I dag gikk jeg av sted utenom stiene. Men det er fortsatt snø innunder noen av trærne og vann her og der. Men stiene er nesten fine nå. Jeg klatret oppover i bratta, der det var masse stein å bruke som trapp, men det var også vindfall jeg måtte krype over eller under, før jeg kom inn på stien igjen på toppen. Jeg klarte meg fint, det eneste var at jeg begynte å tenke på forfengeligheten da jeg nærmet meg gangstien. Hadde jeg håret fullt av barnåler og småkvist? Var jeg skitten på knærne? Jeg hadde ikke tanker for det da jeg strevde meg oppover i den bakkehellinga, men etterpå? Det var ikke noe å bry seg om fant jeg ut. Jeg hadde ikke vært ute etter bare å gå en trimtur, jeg ville oppleve noe også.

Det fikk jeg. Da jeg listet meg fram på stien mot jordekanten, fikk jeg se rådyret igjen. Ja, det var bare ett, men det holder til der hver eneste dag nå. Får det kalv snart tro? Det blir spennende å følge med utover.

Bake og bake

Noe så godt som peanøttkjeks. De skal egentlig dyppet i sjokolade, men de ble visst søte nok. Enkelt å lage med 2 1/2 dl peanøttsmør, 2 dl sukker og 1 egg. Rør det sammen og legg ca. 30 kaker med teskjed på bakepapir med avstand. Jeg trillet hver del til enkle kuler etterpå. Til slutt skal de klemmes flate med en gaffel. De skal steke i 6-8 minutter ved 180 grader og avkjøles på brettet. Her forsvant halvparten i går til litt iskrem, så jeg tror vi har fått nok sukker for en stund. Jeg bakte like godt mer grovbrød og rundstykker. Er man mett, så har man ikke så lyst på søtt tenker jeg.

Ut på tur….

For et påskevær. Jeg håper dette vil vare. Sola varmet i går, så det smeltet både her og der. Fuglene sang, så det var en fryd. Jeg fikk så vidt et bilde av musvåken og en rødstrupe. Men jeg så og hørte linerle, lerke, hakkespetter, bokfink, ravn, meis og mer til.

Ravnen hadde lært seg lyden av tiur, så det var en ganske så artig opplevelse der den satt oppe i en tretopp og klokket for seg selv.

Jeg kosa meg, selv om vinden var kald. Men med gode klær holdte jeg fint varmen.

Men da jeg satt meg på en stubbe for å ta lunsj måtte jeg le. Det var bare å flytte seg i skyggen, for den sola varmet skikkelig på sorte vinterklær. Lunsjen var enkel og god, Hjembakt grovbrød med eple, saltpølse og gul ost, pluss en flaske med saft. Luksus på denne første dagen i april.