I dag var det min tur til å lage bål. Det er ikke noe jeg gjør ofte, men været i dag inviterte til utelunsj! Jeg koste meg noe veldig. Enkel servering passer meg. Jeg varmet saft over bålet, og så var det rundstykke med gul ost og skinke, pluss litt eple. Noen eplebiter ble det i saften også. En lykke av en dag, og jeg var bare et kvarter fra der vi bor. Lange turer trenger jeg ikke for å kose meg.
Men jeg gikk en runde etterpå. Det er fortsatt snø i skyggepartiene. Fire kilometer ble det i det vårlige været.
Jeg plukket litt forårsgress i solhellinga. Det ble til en krans som jeg skal pynte opp litt siden.
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
I dag måtte jeg bare ut i snøen. Ti centimeter med tung snø fristet til litt lek.
Klessnorene til naboen var fulle av snø. Da spant fantasien min. Kong Vinters frua hadde klesvaskedag! Alle kantene på kongens kappe måtte vaskes, så de var klare til neste jul.
Kongen gikk og gjemte seg når han måtte gå uten kappe, men frua, hun benyttet sjansen til et snøbad!!!!
Artig å fantasere litt. Men så fort det smelter! Nå skinner nesten sola, og det er noen varmegrader.
Jeg har måkt gårdsplassen vår, og det var tungt. Snart smelter det av seg selv kanskje, så jeg kunne vel spart meg all den måkingen, men det var fin trim.
For en vakker dag. Man glemmer jo helt at det er februar. Sol, seks varmegrader i skyggen og hagearbeid ble det i formiddag. Det var frost i bakken da vi startet, og da var lett å rake vekk en del fjorårsløv fra gresset. Løkplantene viste seg både her og der, og blåveisen bak huset har overlevd første del av denne rare vinteren.
Noen kaller det vi har for grønn vinter, men jeg synes den er mer brun! Sola gjør likevel alt vakkert. Nå har jeg klipt ned litt her og der etter at jeg tok bildene, men det gjelder å være forsiktig. Alt tåler ikke å bli klipt enda, så mye må vente. Så koselig likevel å fylle på litt ny jord her og der, og plukke inn noen kvister til driving. Tror nok jeg må gå en tur også etterpå, for nå varmer sola!
Det er ikke alltid maten er lett å lage. Jeg kjøpte nakkekoteletter, men de små i familien er jo livredd for bein! Da var det bare å gjøre kort prosess. Jeg delte kotelettene i to. En med kjøttside og en med bein! Kjøttet ble stekt, og så kokt mørt i vann krydret med salt og pepper. Jeg jevnet kraften med litt mel, hadde i litt sukkerkolør for fargens skyld og krydret det til. Det ble servert til ris. Skikkelig vellykket til de små, men også til oss voksne. Men så var det beinstykkene da. Stekt og kokt litt ble de også.
Etter en halv time hadde jeg i oppdelt hodekål, gulrot, kantareller og gul løk, salt og pepper. Så fikk det koke videre i 1 1/2 times tid. Dette ble så saftig og godt. Skikkelig kjøttbeingryte for voksne, med poteter til. For bein må plukkes ut, akkurat som i fårikålen.
Svanene glir så vakkert over vannet, men ingen ser fotarbeidet de har for å komme seg fram. Sånn kan det være med oss mennesker også. Utenpå ser vi friske og raske ut når vi har fikset oss med både sminke og klær, men ingen ser hvordan vi har det inni oss!
Blir det noen fremgang noen gang, tenkte jeg for en stund siden. Jeg følte jeg sto stille og energien var vekk. Men denne uken har jeg kjent at kreftene har vendt litt tilbake. Jeg går trimturene raskere og jeg har lyst til å gjøre mer. Det er lykke å kjenne det. Nå blir jeg ikke sliten så fort heller. Det går framover. Men det har tatt tid å trene meg opp igjen etter influensa og annen sykdom. Jeg er jo heldig som blir bedre, for jeg vet at alle blir ikke det. Nå skal jeg seilte inn i solnedgangen og møte hver ny dag med pågangsmot. I dag ble det knebøy og planken, pluss 4.5 km tur. Nå er jeg i gang igjen.
Ny uke, med nye utfordringer og muligheter. Selv om sola har skint i helga, så er nettene kalde. Ikke akkurat snøtung vinter, men det er pent med isflak i vanndammene også. Jeg “bygde” isen opp litt, og da ble det spennende bilder. Men det er søledammen og gjørme på stiene midt på dagen, så det gjelder å ha både brodder og vanntette sko inne på skogen.
Men det våres det våres, selv om jeg vet at det brått kan komme en halv meter snø og tjue minus i februar også. Jeg fant en haug med knust takstein. Det fikk meg til å tenke barndom og paradis. Aldri var det vel så gøy å hoppe paradis som om våren…….
Jeg har gått skoen av meg! Så mye har jeg gått med disse skoen. I går da jeg kom hjem fra trimturen, var det takk og farvel. Jeg ble jo våt på bena i regnet, og de skulle da være vanntette, nesten? Sånn går det når man går mil etter mil gjennom årene. Heldigvis har jeg et par andre å bruke, men nye sko må det visst investeres i. Men det var ikke den trimmen jeg skulle fortelle om.
Dagens trim var nok en gang rydding. Jeg hadde startet i kjelleren jeg, med å rydde i malerpensler og maling. Det inspirerte visst gemalen! Han startet på restene i loftet. Det ble mange turer opp og ned den loftstrappa, og eske etter eske kom fram. Fra 1988? Det var nok ikke akkurat den dagen jeg hadde ryddet vekk dette, men avisene sparte vi og brukte til å pakke vekk ting når det trengtes.
Der skal jeg si deg jeg fant mye rart. Dukkeserviset mitt og et esel som dro salt og pepper, en kopp som var min og mye, mye mer! Til og med en telefonbørse med penger fra den gangen folk kom og lånte telefonen her! Merkelig rart hvor mange tanker som kom. Men hvordan tror du det gikk i malesakene mine? Det får jeg visst ta i morgen. Jeg ble så sliten av all den bæringen at nå var det nok for i dag.
Ja, det mener jeg. Spis opp maten din! Vi kan ikke holde på å kaste 200 brød i minuttet her i landet. Hvorfor gjør folk det? Det er jo mat. GOD MAT. Tørt, sier du? Da er det bare å kjøre skiva i brødristeren, knuse den over yoghurt eller grøt, over grateng eller eplekake. Skorper? Ta vare på dem i en pose i fryseren. Skjær de i terninger og samle på til det er mange nok. Da krydrer du dem og tørker dem i stekeovnen. Nydelig over en salat! Ja, det er mye vi kan bruke rester av brød til, som brødpudding med rød saus, eller ostesmørbrød. Nå slår vi et slag for å spise opp maten vår!
Når man skal tenke helse hele tiden, så må i hvert fall maten jeg skal spise være fargerik og fristende. Er du enig? I dag ble dette lunsjen. Eggerøre med salat, kokt gulrot, noen jordbær fra fryseren og tre rosiner! Maten ble morsom og frisk synes jeg da. Etter jul har ikke vekta akkurat vært venn med meg. Den står stille, og er ikke samarbeidsvillig. Men jeg MÅ ned mer, og det er ikke annet å gjøre enn å ikke gi meg. Man får noen ganger en stillstand som er lei og kjedelig, men det gjelder bare å fortsette med friskt mot. Ute er det såpeglatt, så det er ikke lett å gå tur i raskt tempo om dagen heller. Men jeg går da i hvert fall en time hver dag uansett. Med brodder på skoene, kjenner jeg at jeg bruker andre muskler. Jeg må sette bena litt bestemt i bakken, og det blir en annerledes gange. Nå gleder jeg meg til bare veier og lette sko. Jeg elsker vinter, men da får det da være vinter og ikke dette av og på været med holke i ett sett.
