I dag ble det en tur med til sjøen. Isen lå der den, og istapper var det mange av overalt. Synes de er nydelige i sola. Om du slår to istapper mot hverandre har de en fin lyd.
I fjære lå det fjær, og ute på isen lå det et par svaner som liksom solte se på isen. Etter en stund gikk de visst lei, og så seilte de av sted med vinden.
Jeg gikk inn i skogen og startet på veien hjem. Det var en sti jeg ville følge. Bratt var et som fy, men øverst i den hellingen var det et revehi. Dit skal jeg tilbake senere i vår og se om det blir liv der!
Det ble en times tur med fin trim. Først mange ganger ned på huk og opp igjen for å ta bilder ved vannkanten, og så klatringen oppover for å komme seg hjem. Gjett om jeg kosa meg med dette? En perfekt tur, og jeg var skikkelig sliten etterpå.
Nei, det går ikke så bra som jeg hadde forventet. Jeg klarer fint trimmen min nå, og lever etter regelen at det er bare lov med godteri på lørdag. Det klarer jeg fint, men vekta? Den vil ikke ned. Må jeg sulte? Ikke vet jeg, men det føles så meningsløst slitsomt om dagen. Jeg vil ned i vekt, jeg vil jeg vil! Men det vil ikke kroppen. Nå har det stått stille i flere uker, så jeg må forandre på noe. Jeg trodde at når jeg igjen kom i gang med treningen, ville det gå lettere, men det gjør det altså ikke. Jeg sier at vekta på badet har satt seg fast på et tall!!!!! Nei da, det har den jo ikke, så jeg får bare fortsette. I dag måtte jeg prøve en finkjole jeg har, for å virkelig se at jeg har klart noe. Den “slang” rundt meg den kjolen. Om jeg skal bruke den til sommeren, må jeg sy den inn, myyyyye! Det ga motivasjon å se at jeg er forandret siden i sommer! Jeg ser det liksom ikke selv i hverdagen. På igjen……
Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!
Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..
I dag var det min tur til å lage bål. Det er ikke noe jeg gjør ofte, men været i dag inviterte til utelunsj! Jeg koste meg noe veldig. Enkel servering passer meg. Jeg varmet saft over bålet, og så var det rundstykke med gul ost og skinke, pluss litt eple. Noen eplebiter ble det i saften også. En lykke av en dag, og jeg var bare et kvarter fra der vi bor. Lange turer trenger jeg ikke for å kose meg.
Men jeg gikk en runde etterpå. Det er fortsatt snø i skyggepartiene. Fire kilometer ble det i det vårlige været.
Jeg plukket litt forårsgress i solhellinga. Det ble til en krans som jeg skal pynte opp litt siden.
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
I dag måtte jeg bare ut i snøen. Ti centimeter med tung snø fristet til litt lek.
Klessnorene til naboen var fulle av snø. Da spant fantasien min. Kong Vinters frua hadde klesvaskedag! Alle kantene på kongens kappe måtte vaskes, så de var klare til neste jul.
Kongen gikk og gjemte seg når han måtte gå uten kappe, men frua, hun benyttet sjansen til et snøbad!!!!
Artig å fantasere litt. Men så fort det smelter! Nå skinner nesten sola, og det er noen varmegrader.
Jeg har måkt gårdsplassen vår, og det var tungt. Snart smelter det av seg selv kanskje, så jeg kunne vel spart meg all den måkingen, men det var fin trim.
For en vakker dag. Man glemmer jo helt at det er februar. Sol, seks varmegrader i skyggen og hagearbeid ble det i formiddag. Det var frost i bakken da vi startet, og da var lett å rake vekk en del fjorårsløv fra gresset. Løkplantene viste seg både her og der, og blåveisen bak huset har overlevd første del av denne rare vinteren.
Noen kaller det vi har for grønn vinter, men jeg synes den er mer brun! Sola gjør likevel alt vakkert. Nå har jeg klipt ned litt her og der etter at jeg tok bildene, men det gjelder å være forsiktig. Alt tåler ikke å bli klipt enda, så mye må vente. Så koselig likevel å fylle på litt ny jord her og der, og plukke inn noen kvister til driving. Tror nok jeg må gå en tur også etterpå, for nå varmer sola!
Det er ikke alltid maten er lett å lage. Jeg kjøpte nakkekoteletter, men de små i familien er jo livredd for bein! Da var det bare å gjøre kort prosess. Jeg delte kotelettene i to. En med kjøttside og en med bein! Kjøttet ble stekt, og så kokt mørt i vann krydret med salt og pepper. Jeg jevnet kraften med litt mel, hadde i litt sukkerkolør for fargens skyld og krydret det til. Det ble servert til ris. Skikkelig vellykket til de små, men også til oss voksne. Men så var det beinstykkene da. Stekt og kokt litt ble de også.
Etter en halv time hadde jeg i oppdelt hodekål, gulrot, kantareller og gul løk, salt og pepper. Så fikk det koke videre i 1 1/2 times tid. Dette ble så saftig og godt. Skikkelig kjøttbeingryte for voksne, med poteter til. For bein må plukkes ut, akkurat som i fårikålen.
Svanene glir så vakkert over vannet, men ingen ser fotarbeidet de har for å komme seg fram. Sånn kan det være med oss mennesker også. Utenpå ser vi friske og raske ut når vi har fikset oss med både sminke og klær, men ingen ser hvordan vi har det inni oss!
Blir det noen fremgang noen gang, tenkte jeg for en stund siden. Jeg følte jeg sto stille og energien var vekk. Men denne uken har jeg kjent at kreftene har vendt litt tilbake. Jeg går trimturene raskere og jeg har lyst til å gjøre mer. Det er lykke å kjenne det. Nå blir jeg ikke sliten så fort heller. Det går framover. Men det har tatt tid å trene meg opp igjen etter influensa og annen sykdom. Jeg er jo heldig som blir bedre, for jeg vet at alle blir ikke det. Nå skal jeg seilte inn i solnedgangen og møte hver ny dag med pågangsmot. I dag ble det knebøy og planken, pluss 4.5 km tur. Nå er jeg i gang igjen.
Ny uke, med nye utfordringer og muligheter. Selv om sola har skint i helga, så er nettene kalde. Ikke akkurat snøtung vinter, men det er pent med isflak i vanndammene også. Jeg “bygde” isen opp litt, og da ble det spennende bilder. Men det er søledammen og gjørme på stiene midt på dagen, så det gjelder å ha både brodder og vanntette sko inne på skogen.
Men det våres det våres, selv om jeg vet at det brått kan komme en halv meter snø og tjue minus i februar også. Jeg fant en haug med knust takstein. Det fikk meg til å tenke barndom og paradis. Aldri var det vel så gøy å hoppe paradis som om våren…….
