Jeg har gått skoen av meg! Så mye har jeg gått med disse skoen. I går da jeg kom hjem fra trimturen, var det takk og farvel. Jeg ble jo våt på bena i regnet, og de skulle da være vanntette, nesten? Sånn går det når man går mil etter mil gjennom årene. Heldigvis har jeg et par andre å bruke, men nye sko må det visst investeres i. Men det var ikke den trimmen jeg skulle fortelle om.
Dagens trim var nok en gang rydding. Jeg hadde startet i kjelleren jeg, med å rydde i malerpensler og maling. Det inspirerte visst gemalen! Han startet på restene i loftet. Det ble mange turer opp og ned den loftstrappa, og eske etter eske kom fram. Fra 1988? Det var nok ikke akkurat den dagen jeg hadde ryddet vekk dette, men avisene sparte vi og brukte til å pakke vekk ting når det trengtes.
Der skal jeg si deg jeg fant mye rart. Dukkeserviset mitt og et esel som dro salt og pepper, en kopp som var min og mye, mye mer! Til og med en telefonbørse med penger fra den gangen folk kom og lånte telefonen her! Merkelig rart hvor mange tanker som kom. Men hvordan tror du det gikk i malesakene mine? Det får jeg visst ta i morgen. Jeg ble så sliten av all den bæringen at nå var det nok for i dag.
Ja, det mener jeg. Spis opp maten din! Vi kan ikke holde på å kaste 200 brød i minuttet her i landet. Hvorfor gjør folk det? Det er jo mat. GOD MAT. Tørt, sier du? Da er det bare å kjøre skiva i brødristeren, knuse den over yoghurt eller grøt, over grateng eller eplekake. Skorper? Ta vare på dem i en pose i fryseren. Skjær de i terninger og samle på til det er mange nok. Da krydrer du dem og tørker dem i stekeovnen. Nydelig over en salat! Ja, det er mye vi kan bruke rester av brød til, som brødpudding med rød saus, eller ostesmørbrød. Nå slår vi et slag for å spise opp maten vår!
Når man skal tenke helse hele tiden, så må i hvert fall maten jeg skal spise være fargerik og fristende. Er du enig? I dag ble dette lunsjen. Eggerøre med salat, kokt gulrot, noen jordbær fra fryseren og tre rosiner! Maten ble morsom og frisk synes jeg da. Etter jul har ikke vekta akkurat vært venn med meg. Den står stille, og er ikke samarbeidsvillig. Men jeg MÅ ned mer, og det er ikke annet å gjøre enn å ikke gi meg. Man får noen ganger en stillstand som er lei og kjedelig, men det gjelder bare å fortsette med friskt mot. Ute er det såpeglatt, så det er ikke lett å gå tur i raskt tempo om dagen heller. Men jeg går da i hvert fall en time hver dag uansett. Med brodder på skoene, kjenner jeg at jeg bruker andre muskler. Jeg må sette bena litt bestemt i bakken, og det blir en annerledes gange. Nå gleder jeg meg til bare veier og lette sko. Jeg elsker vinter, men da får det da være vinter og ikke dette av og på været med holke i ett sett.
Til slutt hadde reven valgt å gå over isen, men den var ikke trygg for mennesker. Det ble fine opplevelser av en liten tur ut i ettermiddagslyset. Man trenger ikke bestandig de lange turene i raskt tempo. Noen ganger trenger jeg i hvert fall, bare skogens ro.
Ja, i dag blir det fest. Det er jo torsdag og alle dager har vel rett til å bli feiret. Her feirer vi med masse frukt og bær til ettermiddagskaffen. Gjett om jeg gleder meg!
Jeg var i butikken og handlet i dag tidlig, for jeg manglet litt av hvert til helga. Da var jeg innom kassen med nedsatt frukt og grønt. Det var artig. Blodappelsiner kjøper jeg sjelden, men når flere kilo koster bare ti kroner, ble de med hjem, sammen med epler og druer. Fruktsalat på boks er jo så dyrt, men nå fikset jeg mange bokser for tretti kroner. De la jeg i frysa.
Men i dag skal vi kose oss med litt av det. Jeg tilsatte en liten boks med ananas, blåbær jeg hadde i frysa, pluss litt av skogens gull, molter! Et dryss av hakkede mandler smaker godt til. Jeg vet at dette er massevis med naturlig sukker, så sukkerlake ble det ikke. Jeg helte på litt lettsaft og ja det ble godt, for jeg prøvesmakte nemlig. Mannen i huset vil nok ha vaniljesaus på og det skal han får for jeg har en boks igjen fra jul som er uten sukker. Man må ta sunne valg i et nytt år og vitaminer trenger vi jo alltid.
Har du tenkt på livvidde i det siste? Vi jenter skal ikke ha over 80-90 cm og guttene ikke over 94-102 cm rundt livet. Da skal man måle ca. 1 centimeter over navlen og IKKE holde inn magen. Men det er ikke lett å måle likt hver gang eller? Om du måler avslappet, så får du et mål, og om du trekker inn magen, før du et annet mål. Det kan veksle over ti centimeter det! Men jeg har funnet ut at om jeg trekker inn magen alt jeg kan og måler, så blir det et mer realistisk mål. Men det er ikke et mål for andre enn meg selv!!!! Uansett når jeg måler da, så strammer jeg det målebåndet og bruker det som mal for fremgang. Når det er sommerferie for eksempel, har jeg jo ikke med vekta. Da er målebåndet veldig fint å bruke. Har jeg gått opp, så viser det seg lett på båndet ja. Men jeg må ikke gå rundt å skryte av en tynn livvidde, for det er ikke riktig når man holder inn magen. Ved å gjøre sånn, blir målet hver gang mer riktig. Man kan godt bruke et belte i stedet. Stram det så langt inn du kan, og se om det blir fremgang, eller ikke.
Det var vårfornemmelser i skogen i dag. Kjøttmeisen var i farten og jeg hørte ravnen kalle over åsen. Men ingen rådyr eller elger var framme, for de hadde gjemte seg. Ingen dyr liker lyden av motorsag……
I dag var det så vakkert, at jeg bare måtte gå ut en times tid. Jeg har naturen rett på utsiden, så det var bare å ta på seg og gå i vei. Is og vann er det fortsatt innover i skogen, men mye av det var borte nå. Det gikk fint å gå på siden av stien. Rimfrosten skinte i solskinnet og svartspetten kalte der inne i storskogen.
Jeg har bodd her i mange tiår, men fortsatt finner jeg nye veier og stier jeg kan følge. I dag tok jeg en sånn vei. De har ryddet en ny hestevei for de som rir i området og da kom jeg ned på en grusvei jeg aldri har fulgt før.
Jeg gikk av sted, og følte meg fri som fuglen. Det var oppdagelsestur i nærområdet. Om jeg var redd for å gå meg vill? Nei. På grusveien møtte jeg en bil, og jeg visste hvor denne veien startet, selv om jeg aldri har gått den før i dag. Nå gikk jeg den til enda trodde jeg, men den stanset ikke, den fortsatte, rett hjem til meg om jeg ville, eller jeg kunne fortsette i motsatt retning.
Det ble en haug med nye bilder i dag, for det var så vårlig og fint i sola. Isen lå på dammen, men den var syltynn.
For en vakker dag jeg kan dele med dere. Så glad jeg har et sånt nærområde. Jeg kan gå i ring både hit og dit. Jeg er ikke langt hjemmefra, men likevel ute på nye, spennende eventyr.
Jeg hadde nettopp tatt opp et nytt glass med honning, men det var jo mye igjen litt i det som var tomt også! Mye og mye? Men det var da rester langs kantene, som jeg ikke kom til med kniven. Jeg kokte opp litt vann, helte det i glasset, skrudde lokket forsvarlig på og ristet. Etter en liten stund hadde jeg verdens fineste honningvann. Jeg kunne drukket det som det var, men jeg la opp i en frukttepose, noen rosiner og en skive blodappelsin. Det ble nydelig det! Så bruk restene! Jeg gjør det samme med syltetøyglass. I med varmt vann og så får du en ekstra smakstilsetning til teen din.
Litt lek er vel også lov. Appelsinen var jo levende!!! God fredddda!!!!!
Det er lenge siden jeg har kjent det sånn. Lykkefølelse! Det er slutten av januar, og jeg synes jeg jobber og jobber med helsen uten resultater, men jeg ser det visst ikke selv? Jeg rydder om dagen ja, og så skulle jeg gå gjennom noen klær. Har plaggene god kvalitet, eller jeg liker de ekstra god, så tar jeg vare på dem. Nei, det er ikke mengder, men litt i en eske. Det er lenge siden jeg gikk gjennom dette. Men når det ble nevnt på Godmorgennorge at kongeblått ville bli en slager i våren, så stupte jeg ned i klærne. Jeg fant en fin bluse i blått, og så denne tunikaen til høyre! Kunne jeg klippe den opp og sy den om, tenkte jeg? Det samme tenkte jeg med den sorte og hvite kjole fra Lindex. Tekstilen var jo like fin på begge sider.
Nei, det ble ikke omsøm. Klærne satt jo som støpt. Herlig med “nye” klær til våren. Det fikk meg i godt humør! Jeg burde fikse hårsveisen, men det ble helt uvesentlig i dag……
