Tenker du sånn noen ganger? Om jeg dør, hva da? Ikke egentlig mitt problem når det skjer. Men de omkring meg får mye å rydde i. Er det derfor jeg rydder om dagen? På en måte er det det, men på en annen måte ikke. Jeg liker å ha oversikt, og da må det ryddes. Det trenger ikke være sånn pinlig striglet og rett. Jeg må bare vite hva jeg har. Alle de bladene jeg har, som jeg skal se på en gang ti,l før jeg levere de videre til andre. Innerst inne vet jeg at det aldri kommer til å skje.
I dag gikk jeg til i bokhylle. Jeg liker bøker, men jeg trenger ikke å ha flere like for eksempel. Om jeg dør, så trenger ikke mine ordne med det. Man leser jo ikke i stereo heller. Ryddes må det, om jeg dør tidlig eller sent. Men jeg tenker på det. Min venninne gjennom lange tider døde for noen år siden. Hun visste hun måtte dø, og hun ryddet så varlig og fint i sine ting. Det hun ikke ville dele med sine, ble fjernet. Det tok tid å rydde i foto, dagbøker og papirer. Hun tenkte slett ikke på å rydde sånn som jeg gjør nå. Bøker var bøker, og de fikk bare stå der i hennes hylle. Men å rydde i ditt ettermæle er vel aldri dumt?
Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
Noen dager blir bare sånn. Jeg har ingen ide om hva jeg skal gjøre liksom. Men arket med listen over gjøremål, den er lang!!!!! Det er mer enn nok å gjøre både med data og huset, selvangivelse og regnskap. Men jeg har ikke lyst! Da tar jeg en sånn “rodegneddag”! Ikke det at jeg ikke skal gjøre noe, men jeg kjenner jeg trenger ro. Det skjer så mye omkring meg, at hodet ikke er helt med. Nei da, det er ikke bare negative ting, men det opptar meg likevel. Noen skal ta avgjørelser, noen har tatt og skal gjennom vonde behandliger, noen skal til operasjon, flere av mine hinker på krykker etter operasjoner i bena, en slektning skal jeg i begravelse til i dag, en har tatt en eksamen og klart det, en skal velge utdannelse videre, og sånn går nå dagene……..
Jeg kjenner jeg trenger hvile og ro. Da blir det det i dag……
Mitt i januar er vi allerede, og det er tirsdag med helseinnlegg. I går kveld ble det en fin trimtur selv om det var stål holke. Det er jammen godt jeg har gode brodder. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De hadde strødd, men all sanden var som glasert. Jeg liker ikke denne vinteren vi har her. Det er variasjon, men de glatte dagene er så leie. Jeg har begynt å tenke på å kjøpe en tredemølle. Det hadde vært fint å kunne gå av sted trygt og godt nede i kjelleren på sånne glatte dager.
Målet for januar var å komme i gang med styrketreningen. Det har jeg ikke funnet mye motivasjon til. Men jeg rydder huset! Det er faktisk trim det også. Opp på gardintrappa og ned igjen en haug med ganger, vasking av listverk, karmer og vegger er jammen slitsomt det også. Pluss at ved å rydde i saker og ting, så rydder jeg i hodet også. I dag ble det plutselig litt knebøy og planken. Nå er jeg i gang……
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
Se det lyset da! Sol i januar, og seks varmegrader. Det ble helt vårstemning og optimisme det. Jeg har startet nedtelling. Elleve dager av det nye året har allerede gått. Hva jeg teller ned til? Neste år blir jeg pensjonist! Er det noe å glede seg til da tenker du? Ja, hva er alternativet liksom? Jeg vil da gjerne leve videre selv, om årene går.
Se det vårværet vi har i dag. Grønt gress, sildring av smeltevann, myke grusveier som inviterer til turer og kanskje paradishopping. I år blir jeg 66, og da kan jeg vel gjøre som jeg vil? Jeg har bestemt meg for å være egoist. Men en god egoist. Jeg skal unne meg å trimme mer, spise sunnere og glede meg over livet. Det er ikke lett å gjennomføre en sånn egoisme, men jeg har startet i dag. Det blir også en nedtelling. Et skritt av gangen mot gode utsikter, bedre helse, og liv også etter pensjonstallet som kommer neste år……
Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.
Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.
Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn. Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.
Hva gjør vi med rester av poteter? Spiser du i det hele tatt vanlig kokte poteter? Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene. Der dyrket Inkaindianerne den både som mat og en gudegave. I Europa var det ikke lett å innføre den. Men da de franske “potetprestene” som de ble kaldt, snakket varmt om poteten som hjelp mot den tids hungersnød ble det fart på dyrkningen. De kongelige tvang bøndene til å dyrke den. På 1700-tallet ble det for eksempel befolkningsvekst i Norge, fordi de begynte å spise poteter.
På høsten i 1996 fikk jeg med en liten bok med 100 potetoppskifter da jeg kjøpte ukebladet Allers. Så spennende. Jeg bakte til og med en kake med poteter i den gangen. Skulle ønske noen slo et slag for potetene igjen. Kokte poteter er sundt det! Men hva gjør vi med å kokte poteter som er igjen etter middag tenker du kanskje. Knus de lett og legg de i en pose i frysa. Så har du base til potetmos. Eller hva med å lage deg noen potetlomper som du kan steke i stekepannen. Oppdelte kokte poteter kan stekes til middag eller lunsj. Legg skiver over en kjøttform og dryss over litt ost, eller bruk det i en suppe. Har du poteter så har du mat het det før. Jeg tror vi må begynne å tenke sånn igjen.
Jeg tåler ikke hyasinter eller svibler som de også heter, men likevel kjøpte jeg fem stykker i dag! kun er tier pr. stk! Hvorfor gjør jeg det? Disse var ikke i blomst, og de skal få stå mørkt og kaldt i flere uker i kjelleren. Når det begynner og våres, skal jeg sette de ut på terrassen. Der skal de få blomstre så mye de vil og jeg kan se dem gjennom vinduet. Jeg kan ikke ha sånt inne, men ute kan de glede meg stort. Gleder meg!
