Noen ganger føler man at livet går i stykker på en måte. Det blir mange biter i forskjellige farger og forholde seg til. Kan bitene settes sammen igjen, eller bør det kastes? I tanken vil jeg vil le under månen og se stjernene danse av glede sammen med meg! I fantasien er alt mulig. Jeg skriver ting ned, river det bedrøvelige i stykker og hyler til meg selv. Det samme med tegninger jeg ikke synes ble som jeg vil, jeg river det i fra hverandre og får ut av meg mye aggresjon samtidig. Etterpå føles det som om jeg holder hodet høyere, og jeg har stolthet i blikket. Jeg duger! Mange tanker i hodet om dagen. Hvem er vi, hva vil vi bli og hvordan fortsetter det? Det er vel noe jeg i hvert fall kommer til å gruble over resten av livet, uansett. Om noe har blitt ødelagt, kan det bli nye til utfordringer og ideer.
Dere vet jeg rydder i saker og ting om dagen. Det tar tid, for mye må jeg lese gjennom før jeg tar vare på det, eller kaster det. Jeg fikk litt sjokk av meg selv i dag. En høst for tjue år siden skrev jeg dette til dagboka:
Har jeg kommet lenger? Har jeg tatt et oppgjør med det der? Nei, mye er som før, men jeg tenker på en annen måte i dag. Noen ganger er det faktisk bedre å diskutere prisen på potetene eller strømpriser enn å gå inn i dypere samtaler. Noen mennesker kan jeg ikke, eller skal jeg ikke dele sjelen min med har jeg funnet ut. Eller hva med dette? Her følte jeg meg som en marionett, styrt av andre og jeg kunne ikke velge selv.
I dag har jeg det mye bedre enn det jeg skrev for tjue år siden. Jeg styres ikke lenger av andre, jeg sier nei når det trengs, jeg ler av mine egne dumheter og skammer meg ikke over hva jeg mener. Hurra, det var jammen framskritt der. Da er det bare å fortsette med å være MEG!
Ja, det har gått litt tilbake her, og ikke fram. Jula har gjort sitt, og vanene har plutselig forandret seg igjen. Har man unnet seg det ene og det andre over tid, så er det ikke lett å gå tilbake til sunne vaner. Men i går var det dagen for det, igjen. Jeg skal ha til denne helsegevinsten og da nytter det ikke å spise kaker, fet mat og flere brødskiver enn det jeg skal. Det ble suppe i dag. Suppe på buljongterninger, kikerter, gulrot, løk, søtpotet, kål, kålrot, selleri og purre. Godt var det jamme. Noen pølsebiter ble tilsatt til slutt, men jeg fikk bare lov av meg selv og spise en. En er ikke mye, men det er nok for meg! Så godt og mettende. Nå er jeg i gang igjen. Det ble som en skikkelig kickstart og oppvekker. Tilbake til mine sunne vaner, med frokost, middag og kveldsmat. Litt frukt er tillatt, så det får være det søte en stund framover…..
Tenker du sånn noen ganger? Om jeg dør, hva da? Ikke egentlig mitt problem når det skjer. Men de omkring meg får mye å rydde i. Er det derfor jeg rydder om dagen? På en måte er det det, men på en annen måte ikke. Jeg liker å ha oversikt, og da må det ryddes. Det trenger ikke være sånn pinlig striglet og rett. Jeg må bare vite hva jeg har. Alle de bladene jeg har, som jeg skal se på en gang ti,l før jeg levere de videre til andre. Innerst inne vet jeg at det aldri kommer til å skje.
I dag gikk jeg til i bokhylle. Jeg liker bøker, men jeg trenger ikke å ha flere like for eksempel. Om jeg dør, så trenger ikke mine ordne med det. Man leser jo ikke i stereo heller. Ryddes må det, om jeg dør tidlig eller sent. Men jeg tenker på det. Min venninne gjennom lange tider døde for noen år siden. Hun visste hun måtte dø, og hun ryddet så varlig og fint i sine ting. Det hun ikke ville dele med sine, ble fjernet. Det tok tid å rydde i foto, dagbøker og papirer. Hun tenkte slett ikke på å rydde sånn som jeg gjør nå. Bøker var bøker, og de fikk bare stå der i hennes hylle. Men å rydde i ditt ettermæle er vel aldri dumt?
Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
Noen dager blir bare sånn. Jeg har ingen ide om hva jeg skal gjøre liksom. Men arket med listen over gjøremål, den er lang!!!!! Det er mer enn nok å gjøre både med data og huset, selvangivelse og regnskap. Men jeg har ikke lyst! Da tar jeg en sånn “rodegneddag”! Ikke det at jeg ikke skal gjøre noe, men jeg kjenner jeg trenger ro. Det skjer så mye omkring meg, at hodet ikke er helt med. Nei da, det er ikke bare negative ting, men det opptar meg likevel. Noen skal ta avgjørelser, noen har tatt og skal gjennom vonde behandliger, noen skal til operasjon, flere av mine hinker på krykker etter operasjoner i bena, en slektning skal jeg i begravelse til i dag, en har tatt en eksamen og klart det, en skal velge utdannelse videre, og sånn går nå dagene……..
Jeg kjenner jeg trenger hvile og ro. Da blir det det i dag……
Mitt i januar er vi allerede, og det er tirsdag med helseinnlegg. I går kveld ble det en fin trimtur selv om det var stål holke. Det er jammen godt jeg har gode brodder. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De hadde strødd, men all sanden var som glasert. Jeg liker ikke denne vinteren vi har her. Det er variasjon, men de glatte dagene er så leie. Jeg har begynt å tenke på å kjøpe en tredemølle. Det hadde vært fint å kunne gå av sted trygt og godt nede i kjelleren på sånne glatte dager.
Målet for januar var å komme i gang med styrketreningen. Det har jeg ikke funnet mye motivasjon til. Men jeg rydder huset! Det er faktisk trim det også. Opp på gardintrappa og ned igjen en haug med ganger, vasking av listverk, karmer og vegger er jammen slitsomt det også. Pluss at ved å rydde i saker og ting, så rydder jeg i hodet også. I dag ble det plutselig litt knebøy og planken. Nå er jeg i gang……
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
Se det lyset da! Sol i januar, og seks varmegrader. Det ble helt vårstemning og optimisme det. Jeg har startet nedtelling. Elleve dager av det nye året har allerede gått. Hva jeg teller ned til? Neste år blir jeg pensjonist! Er det noe å glede seg til da tenker du? Ja, hva er alternativet liksom? Jeg vil da gjerne leve videre selv, om årene går.
Se det vårværet vi har i dag. Grønt gress, sildring av smeltevann, myke grusveier som inviterer til turer og kanskje paradishopping. I år blir jeg 66, og da kan jeg vel gjøre som jeg vil? Jeg har bestemt meg for å være egoist. Men en god egoist. Jeg skal unne meg å trimme mer, spise sunnere og glede meg over livet. Det er ikke lett å gjennomføre en sånn egoisme, men jeg har startet i dag. Det blir også en nedtelling. Et skritt av gangen mot gode utsikter, bedre helse, og liv også etter pensjonstallet som kommer neste år……
