Bøkehamser.

Vet du ikke hva det er? Bøkehamser er det som frøene til bøka sitter inne i.

De er så fine til dekorasjoner når de spretter ut og slipper frøene. I går gikk jeg av sted med friskt mot og skulle plukke noen av dem. Men det var for tidlig!

Den lille bøkeskogen sto der så fin i kveldslyset. I toppen var det mengder av bøkehamser å se. Jeg får bare vente. Men noen lå der på bakken allerede.

Jeg malte en isoporkrans brun, og limte i vei da jeg kom hjem. Resten langs kantene får jeg ta siden. Nå ble det bare midt på. Når hamsene er større kan jeg bare stikke de inn i isoporen uten å lime om jeg vil. Men disse første, var spinkle og små. Snart kommer nok høsten på alvor med mer gule løv og vind. Ser du bildet der til venstre nederst? Der ser du frøene. De skal jeg lime innimellom hamsene så kransen blir myk og lubben.

Høstkos.

For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.

I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.

Pynt.

Det ble litt pynt i dag, bare for å gjøre noe hyggelig for meg selv. Mange biter hyssing festet jeg til en kvist, før jeg limte opp tørre roser, blader, løv og noen glassblomster. Det ble da litt artig å se på.

Ikke kjedelig.

Jeg skrev om å ha utfordringer. Tenk om jeg ikke hadde hatt noe av det, da tror jeg livet hadde blitt ganske flatt og kjedelig. Ikke alle utfordringer er gøy, men noen er jammen spennende. Jeg forsøker å utfordre meg selv stadig. I går fikk jeg en diger eske med hvite laken, overlaken, forklær og diverse. Gjett om jeg skal utfordre meg selv her. Noen lager gardiner av de pyntelakene, men jeg må tenke litt ført. Forklærne vil jeg ikke søle ned, så de blir nok mest brukt til pynt og foto. Jeg utfordrer meg selv stadig med bilder fra svunne tider. Disse bildene er en test, og noen av dem kan jeg sikkert bruke. Men jeg tror jeg skal ha en gjærdeig og bakst på bildene jeg skal lage siden. Jeg utfordrer meg selv, og gleder meg.

Utfordringer.

Livet bringer stadig utfordringer for oss alle. Ikke alle utfordringer er leie.  Men er det ikke det ene så er det det andre.

Husk at bak skyene, er himmelen alltid blå! Det er håp i sånne kvelder.

Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.

Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.

Liker og liker….

Jeg liker å ta bilder av sommerfugler.

Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.

Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..

Myrtekrone.

Krone av myrt er vakkert og symbolsk. Dette er litt reprise fra tidligere, men kanskje andre ser det nå?Jeg ønsket meg myrtekrone da jeg skulle gifte meg for mange år siden, men det var ikke grønn myrt å oppdrive midt i vinteren. Joda, myrt var det, men om vinteren hadde den mistet det meste av bladene og bare ventet på våren. Så jeg fikk en heklet krone i stedet, som jeg var veldig stolt av å bære. Men jeg har kjøpt en myrt nå. Jeg ofret noe av den, så jeg fikk laget en myrtekrone til pynt.

Først lagde jeg fem runde ringer av tynn ståltråd og festet dem sammen. Så festet jeg dem til en tykkere ståltrådring, som ble bunnen i kronen. Linstoff ble klipt i tynne remser og surret rundt all ståltråd. Noen ville kanskje valgt en grønt stoff til dette, men jeg tenkte brud og slør, da passet det fint at det hvite linet skinte igjennom. Jeg la kvist på kvist over ståltråden og festet det godt ved å surre inn med en tynn sytråd. Da det var klart, var det bare å bøye kronen til med litt  mer spisse tupper. Jeg lot vannet fra springen renne over kronen, så all tekstil ble våt. Skal du oppbevare den litt, setter du den på en skål med vann. Tekstilen vil hele tiden trekke opp vann fra skålen. Om det skal være en brudekrone til en virkelig brud, må kronen stå på litt tørkepapir før den festes i håret på bruden. Koselig med en krone. Sett et glass i midten av kronen og tenn et telys i det, så har du en artig dekorasjon til en fest.

 

Sommerlykke.

Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.

Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom.   Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.

  Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.

Femiett!

Så artig å lage nye ting med strikkepinnene. Nei, jeg er slett ikke super på dette, men det gir en egen ro å strikke. Har du lyst til å strikke en lue som kan brukes på mer enn en måte?Femiett heter mønsteret jeg har laget. Ja, det er FEM bruksmåter jeg viser til, fem i ett. Jeg burde jo hatt en ung og vakker modell, men dere får tåle at det bare er meg. Det kan bli en hals, en veske, et skaut, et sitteunderlag, eller en vanlig lue. Har du langt hår, kan du svinge hestehalen opp av hullet i luen, før du trekker den sammen på toppen!Koselig med det sitteunderlag til kalde dager. Du kan ta med deg en appelsin og et par vanter i luevesken på turen og sitte varmt og godt, før du skal hjem igjen. Da har du spist appelsinen og  kan bruke sitteunderlaget som lue hjem. Jeg er superfornøyd med min. På Strikkeland kan du kjøpe mønster til den nå.

Lær å lage bilde.

Litt reprise her, men dette er jo et lurt knep! Nei, det er ikke lureri, alle fikser det! Du har sikkert noen ark, en hammer, litt papir eller plast, pluss fantasi!

Legg blomstene med framsiden ned på arket. Noen legger over tørkepapir, men jeg liker plast, for da ser jeg hva jeg gjør. Så er det bare å banke i vei. Ikke for hardt og ikke for forsiktig, men akkurat nok til at blomstene slipper opp litt på fargene. Stemor kan anbefales. Det gule her er minipåskeliljer. Men husk å legge noe under, så du ikke banker merker i bordet! Jeg brukte en tykt pledd.

Plukk vekk blomstene  etterpå og plutselig har du den fineste “lureakvarell”! Jeg tegnet noen streker på det ene mitt og lagde et bursdagskort. Det andre ble jo så fint at det kan rammes inn og henge på veggen. Prøv da vel? Barn og voksne fikser dette. Jeg skal forsøke meg med gule og røde blomster utover sommeren.