Helse. Ett skritt…..
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
Min skog!
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
Null hull!
Jeg var vel rundt fem år. Det var en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter.
Rett deg opp!
Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.
Kjedelig?
Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.
Liv i leieren.
Møtte, på 17.mai!
Fine minner.
Så vakker!
Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.
For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.

































