Litt av noen bilder tenker du kanskje? Hva har hun forsøkt å ta bilder av her? Ser du det ikke? Det sitter tre store ravner på det øverste bildet til venstre. På nummer to er det en elg, nummer tre har to hakkespetter og nummer fire en gjerdesmett!
Herlig å gå tur i min skog også. Nei, jeg eier den slett ikke, men det er den skogen som er rett ved der jeg bor. I dag måtte jeg bare ta tidlig lunsj, og gå en tur før regnet. Sola skinte og det var aldeles herlig og varmt også. Først da tordenen begynte å rulle, gikk jeg motvillig hjemover igjen.
Det var så mye som skjedde, at jeg glemte tiden. Jeg oppdaget at alle ravneungene hadde begynt å fly. Det ble en bratt klatretur opp på utsiktspunktet, men da jeg zommet inn, flakset de alle av sted. Så der fikk jeg bare en ravn i lufta.
Da var det lettere med hakkespettene. Fugleungene er ganske små enda, så de kommer ikke opp i hullet før de blir litt sterkere. Foreldrene har full jobb med foring og å ta vekk skitt og rester etter dem der inne. At det er levende unger i det treet, det høres godt.
På bildet med alle kvistene sitter det faktisk en gjerdesmett og kjefter. Plutselig hoppet den fram, og så fikk jeg jammen et par fine bilder også.
Til slutt begynte det altså å tordne. Jeg snudde meg for å ta bilder av skyene som kom fargende. Der sto elgen. Den er på bildet der oppe til venstre, men den er ikke lett å se for deg. Jeg zoomet meg inn og den sto der og så på meg, før den ga seg i vei.
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
Hurra! Ferdig hos tannlegen! Null hull! Det må feires! Jeg gruer meg hver gang, selv om jeg ikke har grunn til det lenger, og er overlykkelig når jeg kan gå ut igjen. Med null hull føles det som om jeg svever! Men tenk så heldige vi er som kan gå til tannlegen og sjekke om alt er i orden, uten smerter. Om vi vil, får vi bedøvelse, og tannlegene av i dag er både omsorgsfulle og forsiktige. Maskinene de bruker jobber lynfort, og kan ikke sammenlignes med mine første tannlegebesøk for en evighet siden. Jeg husker det som om det var i går.
Jeg var vel rundt fem år. Det var en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter. Så i dag feirer jeg alle snille tannleger og alle nye maskiner, bedøvelse og NULL HULL!
Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.
Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?
Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.
Rådyrmamma har fått kalv en av dagene. Hun hadde blitt betydelig slankere, og var så påpasselig da jeg kom gåene i skogkanten. Skal si hun bjeffet og forsøkte å få meg til å følge henne i en annen retning enn der hun hadde kalven. Fint å se at morsinstinktet er på plass.
Enda har hun ikke mistet vinterpelsen, så hun var ganske så pjuskete. Liv i leieren er det der inne på skogen nå. Håper jeg snart får se kalven i følge med henne.
Nei, det er ikke mandag, enda jeg føler at det er det. Litt sånn sliten etter helga og alt som skjedde. Men når man har hatt en så fin dag som 17.mai, spiller det ingen rolle. Mandag er det altså ikke! Snart er det helg igjen. Maidagene har møtt oss med blomster og solskinn. Det er bare å fortsette å nyte selv om 17.mai er over.
Gårdagen var vakker med mennesker, musikk og fest. Vi gikk først litt i Gamlebyen, og så tok vi ferja over til andre siden.
Mye aktivitet var det der med både salutt og russ.
Barnetoget var vakkert som alltid. Sammen med lag og korps, ble det en opplevelse.
På hjemveien oppdaget denne damen meg!!!! Jeg så ikke til den kanten og hadde sikkert gått rett forbi!!!! Godt du var våken!!!! Herlig at du snakket til oss, for det er alltid fint å møte deg Solliv. Du finner bloggen hennes HER! Hun var så vakker i sin blomstrete sommerkjole, og vi fikk oss en liten prat før vi gikk hver vår vei igjen. Hurra for dagen, i dag er det onsdag.
I går var jeg hjemme i mitt barndoms rike. Noen ganger lengter jeg veldig hjem, men det tok sin tid denne gangen på grunn av den dumme koronaen. Men nå går alt så mye bedre. Jeg tok bilder av Tømmermannbiller. Hannen var ivrig, men han fikk ikke damen med på leken. Utifriluft hadde bilde av en sånn fin bille i går også. Den kan du se HER!
Mamsen, søsterene mine og jeg koste oss masse ute i naturen. Sola skinte, men hjelp for vind. Heldigvis var det ganske lunt i skogen.
Det var godt å se hverandre etter koronaen. I hagen til mamsen blomstret det fint nå, og det ble gode minner for oss alle dette her.
Har du tenkt over det noen gang? Er du vakker? Klart det, vi er alle unike nemlig. Jeg så en film i påsken og jeg tror den het “I feel pretty”. Frøkna slo seg i hodet og fikk plutselig for seg at hun var aldeles perfekt og vakker. Hun nærmest strålte av selvtillit og glede. For en lykke!
Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.
For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.
Det ble jo så feil på bildene? Blomstene er jo skikkelige oransje, og ikke rosa. Så feil kan det bli, men jeg lover at de er oransje! Oransje farge? Appelsiner, tenkte jeg først, men det hadde jeg ikke. Klær? Nei, oransje klær har jeg veldig lite av. En sommerbluse, men hvor der den? Men ute er det altså oransje blomster nede i nabolaget. Det ble en tur med kameraet da. De blomstene er supervakre, og det er et digert tre med dem der nede. Blir dette godtatt av Frodith tro? Jeg slenger på et bilde av noen klementiner bare for å være trygg. Her er noen mandelkjeks med sjokolade også. En oransje dag ønsker jeg dere alle!
Ja, sånn kan det går. Jeg som var så godt i gang med treningen, har ikke orket noe som helst på to uker. Nå begynte jeg igjen. Planken klarte jeg i dag ETT minutt, og da skalv jeg som et aspeløv. Å stå på ett ben med armene ut og lukkede øyne gikk bedre. Jeg klarte så vidt 10 sekunder på hvert ben. Så var det enkle squats da, og det å sette seg på gulvet og reise seg igjen. Jeg klarte ti av squatsen, men etter det orket jeg ikke mer. Men det er bedre enn forrige uke, da klarte jeg ikke noe. Formen er tilbake, litt etter litt. I går kveld gikk jeg jammen seks kilometer i blandet terreng i skogen, uten å hvile. Det gikk ikke fort, men jeg gikk! Herlig å kjenne at jeg klarer litt igjen. Men det vil nok ta tid innen jeg er der jeg vil være. På igjen, for jeg gir meg ikke. Jeg tenker at 16 uker kan jeg da vel klare med denne livsstilsendringen min. Nå har to uker liksom bare forsvunnet i korona, men jeg fortsetter. Litt over to uker igjen til jeg får “dommen”. Har jeg klart å få ned blodtrykket?
