Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.
Her ser du dem litt nærmere.
Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.
Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.
Jeg øver og øver om dagen. Både på å blogge fra telefonen, og å filte med ull. Telefonjobben begynner å gå greit nå, men det å filte alt mulig, er vanskelig. Her forsøkte jeg meg på en moskus! De er jo nesten bare ull! Han ble litt morsom da, særlig fordi han er laget av ekte moskusull som vi selv har plukket fra trærne oppe på Hjerkin i sommer. Ulla er myk og fin, så den er ikke lett å filte, synes jeg. Ikke luktet den noe? Det var egentig litt rart. Jeg trodde det hadde luktet som ku, eller elg? Men jeg har kjøpt ull i hobbybutikken også.De har ull i alle farger. Her har jeg forsøkt å lage et stykke som skal sys til en vest. veldig artig å prøve nytt. Etter at jeg hadde lagt på blomster og blad, helte jeg glovarmt grønnsåpevann over det, og tovet det litt sammen.
Dette er ansiktet til frøkna som skal få den vesten. Hun fikk lue i går, og kanskje får hun lyse fletter?
Denne figuren, eller grånissegutten, er klar. Han fikk strikkelue og selebukse, votter og filtede sokker. Synes han kan være et vinterbarn, som godt kan få sitte framme fra nå. Jente jobber jeg med videre. I går fikk hun strømpebukser og det blir nok et sort skjørt også. Jeg hadde ikke mer ulll igjen, så hun ble viklet inn i tøyremser. Med fantasi og kreativitet blir hun nok også snart klar. Tror jammen hun blir en nestekopi av jenta på tegningen bak henne!
Dere som kjenner meg, vet at jeg ofte finne noe spennende i skog og mark.I helga fant jeg en rot eller var det en kvist, som danset Korona!
Denne kvisten var ikke mer enn ti centimeter høy, men som den ga lyd fra seg. Jeg så for meg en danser som snurret pisken i fine mønstre. Eller er det sveper som slår til der du minst aner? Koronasmitte! Svish-svish. Er vi truffet? Blir vi truffet? Blir vi skadet etter klarer vi oss? Får vi arr og merker? Overlever vi? Koronaen treffer der den vil…..
Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.
Løytnantens hjertenskjær
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.
Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.
Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.
Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.
LØYTNANTSHJERTER
God morgen der ute, hva tenker du på?
Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?
Hjertene skjelver og lyser for deg.
Hjerter, som minner om barndom for meg.
I farmor sin hage de vokste så flott.
Rosa og vakre,
hun stelte dem godt.
I dag, så gror se i bedene mine,
like vakre, stolte og fine.
Ei gammeldags plante,
lik den der hjemme,
den hagen vil jeg aldri glemme.
Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,
Ja, jeg er kanskje barnslig for andre, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg liker å leke meg litt. På helgeturen vår, kom jeg over et stort stykke der en skogbrann hadde tatt for seg for en stund siden. Trist å se alle de svartbrente trærne. Det meste av det som var brendt helt ned, var ryddet opp i. Trærne var tatt ut og bare opprevne røtter sto igjen, som triste skulpturer i naturen.
Men allerede nå var det ny vekst på gang av både løvtrær, nåletrær, lyng, gress og annet. Naturen reiser seg så stolt igjen, mot nye tider.
Litt svart her og der, blir mønster for meg. Jeg bygde det litt opp med et par kvister og noen barkebiter. Plutselig var det liv i husene!
Trærne som lå der klare til å hentes, hadde fine former, men jeg tegnet ikke på dem. Det var nok av stubber i skogbunnen som jeg kunne bruke fantasien på.
Bakken var full av “kullstifter” i alle størresler, så det var bare å ta for seg.
Mange fine kvister var det også, bevertygde og andre, steiner og røtter. Gjett om jeg hadde det fint! Hvem trenger tegneark og blyanter når man har alt dette?
Stolpene til et viltstengsel fikk også pyntet seg litt. Barnslige tegninger? Forsøk selv da, med skogen eget kull. Det var gøy i hvert fall! Lurer på hva de som kommer gående på denne stien etter meg synes. Men det meste er vel forsvunnet i snø og regn nå.
Dere som leser til vanlig leser her hos meg vet jo at jeg fikk tak i en gammel lampe. Alle elektriske deler ble fjernet og jeg satte fire kubbelys med batteri der i stedet for lyspærer. Nå til advent ville jeg “pimpe” den litt opp. Jeg lagde en grankrans og med fire kroker i tykk ståltråd var den lett å tilpasse.
Når kransen var vel på plass, strammet jeg til krokene så den hang på plass under lysene. Jeg festet det godt med litt bindtråd og knyttet opp røde sløyfebånd.
Til slutt kom nissen på plass. Nå kan han holde på hele jula med å fange stjerner. Han fisker dem opp i tråden sin og setter dem på plass i kransen.
Her ser dere nissen under produksjon. Masse lim, ståltråd og servietter gikk med. Etterpå ble han malt og var klar som juledekorasjon hos oss i år.
Sender dere julekort fortsatt? Mange synes portoen har blitt for dyr, og det forstår jeg. Men det er veldig koselig å få kort i posten før jul. I år har jeg tegnet engler og laget postkort av dem. Synes de ble søte. Jeg solgte mange av dem på julemarkedet, men jeg har fortsatt en del igjen. Er du interessert, så sier du ifra i innboksen her, så fikser vi det med betaling og adresse. Håper det ikke er dumt å spørre dere. Det er bare et tilbud.
Når jeg skal slappe av så finner jeg fram litt papir, ståltråd og lim. Brått blir det mye mer gøy. Nå driver jeg med en begynnelse til en julekrybbe. Mye arbeide, men ting kan godt ta litt tid når jeg skal ha det selv. Eselet er klart til å males og de andre figurene tar form.
Jeg surrer papir sammen og fester det med ståltråd, får jeg bygger videre med mer papir. Jeg brukte servietter denne gangen, det er ikke så stivt som avispapir. Jeg kliner figurene inn med lim. Så må det tørke, før det settes til tørk.
Her er Maria, Josef og Jesusbarnet først uten og så med farger. Nå er det bare å fortsette med de andre figurene og fikse en form for stall. Innen advent er jeg kanskje klar.
Jeg ble så inspirert, at det ble to engler! Den til høyre er pannekakeengelen da, men hun måtte jo ha en venn. Her danser de mellom stjerner og planter. Nå har jeg sendt de to til fremkalling. De skal bli julekort på et julemarked.
Rusten?Ja, jeg er visst det. Det er over et år siden jeg lagde figurer i leire, så det tok litt tid å komme inn i det igjen. Ikke fikk jeg tak i den leire jeg liker best heller. Men nå har jeg da startet. Nisser og engler i skjønn forening.
Dette er en utrolig artig hobby, og jeg er så heldig at jeg har brennovn selv. Nå blir det spennende å se om de holder, eller om de sprekker når jeg snart setter dem inn og steker dem ved over 1000 grader. Like spennende hver gang. Jeg krysser fingre og tær for at det går bra.
