Ja, det er sant, jeg kan ikke la være å være kreativ. Er det dumt tro? Når advent og jul nærmer seg så skriker kerativiteten min etter å lage noe nytt. Men stjerna i vinduet er på plass da. Noen ganger sier jeg til meg selv at jeg kan da ikke være helt god? Andre setter inn sine juleting på en time eller to og så er de klare, men ikke jeg…..
Dere som følger meg har jo sett hva jeg har drevet med i det siste. Alt fra tegnede gardiner og duker. stearinlys, kranser og dekorasjoner, servietter og stjerner og et julehefte som også kan leses i advent.
Blir det for mye skryt???? Men det er ikke derfor jeg legger det ut. Jeg vil dele og vise alle at med enkle midler kan vi få til så mye morsomt. Bloggen er også litt som en dagbok for meg, så da får jeg satt inn det jeg lager i et system.
Jeg bytter gjerne ut bildene på veggen til vinteren også. I år hadde jeg funnet fram et med blå farger. Det passet meg slett ikke i år. Men jeg hadde et jeg hadde laget for noen år siden. Det var med en liten hund i høstskogen. Brått var det fram med malesakene og en tusj. Etter en stund hadde det blitt snøtunge grantrær og en gutt som luftet hunden sin. Bildet er på ca.70×90 cm. Nå passer det på veggen min i hele vinter. Andre steder i huset blir det litt julete bilder som skal opp etterhvert. Nei, alle er ikke malt av meg. Jeg har blandt annet et av en forside til en veldig gammelt julehefte som er min favoritt.
I morges var melkekartongene mine tørre etter vask. Jeg stappet dem med en stram rull av avispapir og skar ut ruter med en tapetkniv. Så ble de malt. Jeg lærte å lage papirtrær inne hos Claus Dalby i går kveld, så det blir det nok flere av til min lille landsby.Jeg gleder meg til å sette det sammen i et vindu. Sånn går dagene mot advent……
Spagettiarmer og -ben! Cernitleire er gøy å lage ting med. Dere som følger meg på Insta har sett denne frøkna i dag. Artig å lage. Det er jo bare å varme cernitleire opp i hånden, og så er den myk og fin til å forme. Jeg lagde en litt oppgitt frøken med alt for store sko! Det er ikke lett å fylle andres sko. Her har frøkna forsøkt seg på mammas sko, og hun leker fin dame. Har du gjort det noen gang?
Hold balansen. Øve og øve. Høye heler er ikke lett, og ikke det greit å bære håndveske heller.
Jeg forsøkte meg fram med piken og lurte på om hun kunne bli en engel til jul?
Det ble hun lett, med to heklede stjerner som vinger. Nå kan hun pynte opp sammen med et bittlite lysende tre. Etter jul, blir hun bare en liten pike igjen. En liten pike som forsøker å fylle andres sko….
Jeg synes koronanen minner om sorte fugler. Ikke nok med det, når vi deler link inne på fjesboka,så blir det bildet bare sort også??? Så sørgelig trist, men de jobber visst med saken. Det gjør jeg også, altså med fargene! Nå har jeg fikset nye fugler, og de ligner dompapen, vår julefugl.
Det er ikke ofte jeg ser dompapen nær huset vårt, men inne på skogen ser jeg den ofte. Nå mot vinteren er den ekstra synlig med sitt fargerike bryst. Vår julefugl nummer en, synes jeg. Husker du koronafuglene jeg lagde i vår? De var sorte og triste. Fortsatt “flakser” de “fuglene” over oss her i landet, men ved å tenke på dompapens forsiktige piping, føles det som håp. Hos meg er det mange forskjellige dompaper jeg kan pynte med utover. Jeg har to store ute på terrassen, noen jeg har laget i ull og flere forskjellige i glass og porselen. Men jeg fikk lyst til å lage noen i papir også. Med sammentrykte kuler av avispapir og lim, ble to stykker kledd med servietter i går og limt sammen. Så var det fram med malekosten for å få fram de fine fargene.
Nei, jeg lager ikke blogginnlegget for å skryte, men jeg håper at jeg kan inspirere deg til å finne på noe selv. Med enkle midler kan vi skape stemning og hygge i denne rare tiden. Bare et fat med forskjellige kongler pynter fint opp på et bord. At jeg har tegnet løperen min selv, er min måte å gjøre det på. Du har kanskje en brodert duk, eller en heklet brikke? Greit med minimalisme om sommeren, men nå føler jeg at vi må får fram lunhet og kos i det kulda setter inn.
Vil du kjøpe mitt advents/julehefte Julens Snikksnakk, så har jeg fortsatt mange igjen. Gi meg en melding på messenger eller gå inn HER! Der finner du en kontaktskjema.
Nei, det er ikke lett å finne motovasjon hver dag. Noen dager er travle, og andre er for tiden kjedelige liksom. Kjedelige, fordi vi ikke kan leve som vi pleier i koronaland. Men vi får holde ut. Mange har visst allerede begynt å pynte til jul, men der er ikke jeg, enda. Jeg gleder meg til advent først. Her er det hvit og grønn november, men det er ikke helt sant. Noe rødt har sneket seg inn også.Rødt på en hjertekrans, rød bamse, røde muffinsformer og rødt bringebærsyltetøy i rullekaken jeg tok opp fra frysa i helga. Rødt ble det også på gardinene!
Må skryte litt av gardinene mine her også. Jeg har tegnet dem selv, med vannsfast tusj. Om jeg blir lei dem, så er det ren bomull, og da kan jeg bare sy to og to sammen til dynetrekk. Smart hva? Men jeg ble veldig fornøyd nå, så i år blir julevinduene i stua sånn. Ja, den lille jenta mi har jo rødt på seg og reinsdyret har fått rødt bånd rundt halsen.
Men mest er det grønt og hvitt hos meg nå, og så kongler da. Masse konger i fat og krukker. Under to uker til advent er det, og fortsatt har vi det så mildt, at man glemmer at det kan komme en vinter. Men plutselig er den her, med frost, snø og kulde. Ha en fin ny uke, om du er motivert eller ikke, om du er lei korona eller ikke, og om du pynter eller ikke…..
Mosekos var vel et nytt ord kanskje! Ja, jeg synes de putene av grønn mose inviterer til kos. I går gikk jeg nesten amok inne på hogstfeltet. De har felt ned alle løvtrærne, for at gran og furu skal få lys og luft rundt seg til å vokse. Mosen kom til syne under kvist og kvast.Massevis av fin putemose, som jeg kaller det. Til og med noen modne tytterbær fant jeg!Jeg plukket med meg krekling, tyttebær- og blåbærlyng også. Fint som en bukett i en vase i november.
Vått var de jammen i skogen, men alle juletrærne speilte seg så fint.
Jeg plukket to digre poser med det grønne, og så var det hjem til rensing for barnnåler og edderkopper. Joda, det er mye dyr i naturen, selv om det har blitt kaldere. Jeg legger alltid mosen på en hvit plate ute på terrassen, og når jeg har flyttet litt på det hele, titter det fram mange rare insekter og dyr. Drepe dem? Nei, det trenger jeg da ikke. De får kravle ut i naturen igjen helt av seg selv. Noen av lyngen ble til en krans og mosen dyttet jeg sammen i litt dype fat. Da kan jeg trygt vanne det utover, så det ikke tørker. Da beholder de den fine grønnfargen. Men ikke for mye vann, for da blir det fort mugglukt!
Jeg putta med noen bittesmå lys for å vise deg hvordan det kan bli med litt mose i en skål. Koselig å se på, men det ble litt for adventskoselig enda. Så her står de fatene med grønn mose uten lys nå framover en stund.
Håper du blir inspirert til å plukke inn litt fra naturen også. Jeg synes det er så koselig i november. Når frost og snø kommer er det jo for sent å sanke inn dette, så kom igjen! Kongler og bjørkegreiner ble også med hjem. Bjørkekvistene skal bli hjertekranser. Jeg viser deg hvordan du kan lage det i årets julehefte, som jeg selger nå.Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.
Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!
De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.
Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!
Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.
Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.
Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.
Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.
I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.
Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.
Duftene av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.
Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.
Jeg har laget meg en salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.
Det nærmer seg november, om vi vil eller ikke. Vinter, advent og forventninger! Jeg har laget et adventshefte/julehefte i år. Fryktelig ego kanskje, med mine tegninger, foto, malerier, dikt, tekster og fortellinger, men jeg håper det går bra? Jeg tenkte at vi trenger noe koselig i disse rare coronatider. Innholdet er variert, som du ser her på innholdslisten her. Det er 60 sider i A4 størrelse, og koster 200 kr inkl. porto. Kontakt meg på messenger om du er interessert. Håper det kan være til glede for mange. Jeg tegner og skriver videre. Liker dere det jeg har laget i år, så kan det jo bli en tradisjon?
Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.
Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.
Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.
Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!
