June sukket og tørket øynene enda en gang. Visst hadde de juletre hjemme allerede. Dette var første året mamma hadde pyntet til første desember. Treet, var kjempehøyt, kunstig, hvitt og pyntet allerede med den dyreste pynten mor kunne finne. Nåde om hun rørte ved noe av det. Huset var dekorert som i en eksklusiv katalog. Ingen dorullnisser, minner fra gamledager eller fra hennes oppvekst. Sånne hverdagslige ting passet ikke inn hos dem. Under treet lå gavene pakket inn med de vakreste merkelapper, papir og bånd. Hun hadde ønsket seg nytt vintertøy, og det fikk hun sikkert. Men kunne hun bruke det til å gå i skogen med? Det var nok beregnet til å trippe rundt med på et eller annet høyfjellshotell i nyttårshelga. Hun ville heller gå på ski i marka med Sjur. Han var så snill, mye snillere enn Gunnar som bodde nede i bakke. Sjur og hun kunne snike seg inn på rådyrene og kanskje få se en hare hoppe i nysnøen.
Så rar mamma hadde blitt? Hun var ikke sånn i fjor. Da hadde de tatt fram det de hadde, samlet det på bordet og bestemt hvor alt skulle få stå i julen. Nå var det bare nye ting overalt. June savnet det vesle, gamle lille huset, selv om det var fint der de bodde nå også. I det lille huset hadde det vært lavt under taket, og de hadde hatt det så lunt og koselig. Men så flyttet de hit da, i høst, mens de ventet på en leilighet som skulle bli klar neste år. Leilighet? Hun ville ikke flytte dit. Da var det bedre å bo der de nå var.
Mamma som alltid hadde sagt at de skulle holde på tradisjonene. Tradisjoner. Et rart ord, men det betydde visst at de skulle pynte juletreet på lille julaften, eller noe sånt? Hun savnet den gamle pynten, de slitte figurene og julekrybben etter oldemor. Heldigvis hadde ikke mamma kastet noe av det. Da June hadde protestert, hadde hun pakket alt ned i flere, store esker på loftet og skrevet navnet hennes på dem. Det føltes trygt at det lå der og ventet på at hun skulle bli voksen en gang. Men det var lenge til det…..
Nissen Anskar sukket der han sto som usynlig nede ved den grå låven. Jenta hadde det ikke så bra, enda hun hadde alt! Merkelig at ikke moren hennes så det? Ungen var usikker og lei seg. Han rettet seg opp og gikk med bestemte skritt til Junes hus.
De som følger bloggen min vet at jeg bygger litt hus om dagen. Nei, ikke et stort hus, men et bittelite. Jeg lager det gammelt og slitt, og litt sånn som de bygde i gamle dager Da var det ikke så nøye med den siden som ikke vente ut mot veien. Der det ikke var så godt synlig hendte det at de droppet maling også. Noen lagde rammer som til et vindu, men det ble satt inn svartmalte plater, så det så ut som vinduer på avstand. Om de vinduene som ble satt inn var like store, gjorde heller ikke noe. Det viktigst var å ha råd til vinduer.
Mitt lille hus har slitte kanter, og jeg hadde det først helt brunt. Men så pyntet jeg litt med hvite kanter.
Til slutt fikk jeg inn en inngangsdør og en lysslynge. Skal jeg male det helt brunt igjen tro, eller beholde det hvite? Ikke vet jeg enda. Jeg tror jeg skal sette det ut i snøvær. Det kan jo bli spennende.
For et rot, men dette er gøy! Ja da, jeg snekrer og bygger, men det var ikke det som var på igjen! Det er på igjen med sykdom!!!!! Så vondt i halsen at jeg vil ikke snakke. I går forsøkte jeg meg med å spise klementin. Det sved i halsen som fy. Nei, nå er jeg skikkelig irriterte. Det har vært mer enn nok sykdom dette året.
Men da får jeg lage et hus da. Det tar tid og jeg kan lime litt når jeg vil og orker. Innen jul blir det vel noe av det og formen blir vel god igjen. Lurer på om huset skal være svart, hvitt eller rødt? Men først må jeg bli ferdig. Men nå manglet jeg lim. Godt man har andre som kan dra og handle…
Det nærmer seg desember, og jeg føler at jeg ikke rekker det jeg burde. Men blås heller, jeg rekker å kose meg. Det er vel enda mer viktig. Vaske og rydde kan jeg gjøre etter jul. Nå skal pynten fram, litt etter litt, og det er så koselig. Jeg holder på norsk, gammel tradisjon med først advent, og så jul, deretter en lang romjul!
Men jammen blir jeg påvirket av nye trender jeg også. Da jeg var barn var det lys og pynt i lilla i adventstiden, og det var ikke en tanke en gang med rødt før lille julaften. Egentlig var det veldig koselig. Vi hadde en så stor forventning til det røde og jula! Men som sagt, tidene forandrer seg og jeg med. Her hos oss er det noen lilla adventslys. Jeg har ikke lilla kjøkkengardiner, løpere og brikker på bordene i lilla eller lilla pynt lenger. Det går for det meste i grønt og hvitt, og så litt sølv og messing.
Plutselig har noen engler kommet fram, og så julekrybben. Den hadde jeg glemt i helga. Det er jo allerede første advent. Noe rødt sniker seg fram gjennom desember og plutselig er det et julehus her også. Men jeg pynter ikke juletreet før rett før jul. Selv om jeg har kunstig, så skal det være på plass som den siste kosen, før jula ringes inn for meg. Minner fra barndommens forventning ligger visst i hjertet.
Hva i alle dager er det Heidi får meg til? Hun er jo radiokjendis, så her måtte noe gjøres. Du finner innlegget HER! For meg ble det fram med den gamle båndspilleren jeg kjøpte for konformasjonspengene i 1972!!!!!
Det ble litt av en prøvelse, for den virker slett ikke som før. Båndet hang seg opp, den nektet å spole, og det er så mye støy at man nesten ikke hører noe.
Men jeg fikk den i gang til slutt og kunne spille “Du Arne!” på den. Heidis minner er visst mine minner også. Det er en liten singel dette her, og med noen klokker og en gutt på framsiden tror jeg. Min mamma har den enda, så nå skal jeg snart hjem til henne å lete. Nei, Heidi får slett ikke denne platen av meg, for den tilhører vår familie. Ingen hos oss vil kvitte seg med den. Men vi kan kanskje få til en kopi til henne, om jeg er heldig. Det beste hadde jo vært om hun fikk en sånn plate selv. Men nå har jeg forsøkt å sende en liten smakebit på messenger til henne. Håper det er rett plate?
Da Zoeticworld ga oss verdens fineste juleminne kom jeg til å tenke på noe. Du finner det HER!
Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.
Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.
Men Zoe ga meg andre fine minner også. Jeg vant på hennes innlegg nr 2000!!!! I dag kom det brev i posten fra henne. For en lykke. Et lite stykke Norge. Eventyrlig godt til formiddagskaffen og så alle de fine ordene. Dette skal jeg ta med meg videre. Digre gaver kan være fint det, men sånne gaver som dette er noe jeg kommer til å huske, leeeeeeeeeeeeeeeenge! Heldige meg.
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.
Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.
De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.
Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.
Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???
Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.
Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.
