Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..
Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
Jeg rakk både det ene og det andre. Julekubben ble pyntet med sopp i marsipan. Jeg burde hatt sukkerpasta for å få stilkene hvit, men det får bli en annen gang. Jeg malte soppene med konditorfarge og trykte inn små hvite sukkerkuler her og der. Litt sukkerbrød ble til skogbunn, så drysset jeg over litt grønnfarget kokos og et dryss av melis. Melisen fikk det til å se ut som om det hadde snødd litt. Jeg ble veldig fornøyd. Til jul kan jeg jo lage den om igjen, og da ta med nissen!
Eplekaken er også klar, for det er jo farsdag. Her er det ikke noe sånt gaveopplegg. Vi samles med våre, og spiser mat og kaker. Gleder meg.
Nå er alt klart til ettermiddagen. Kaker er klare, karrigryta står og putrer på ovnen og det er bare å koke ris for meg. Gratulerer til alle fedre der ute. Nyt dagen og tenk litt også på de som levde før oss. Min far er for lengst borte, men slett ikke glemt. Han elsket at vi kom hjem på farsdag som min mann liker at våre barn kommer innom om de kan.
Har du en favorittrett? Jeg har mange, og dette er en av dem. Suppe med klot. Vet du ikke hva klot er? Melboller kaller du det kanskje. Da jeg var lite spiste vi om kapp når vi fikk klot. Mammas klot i suppe var og er digre. Jeg lager heller flere, men det er bare jeg som spiser det her i huset. Andre er vant til kjøttboller. Hadde vi suppe hjemme i barndommen, var det enten på kokt på høne eller ku. Så var det masse grønnsaker, og klot. Men denne middagen i dag smakte fortreffelig. Litt jobb å lage kjøttboller, og suppa burde hatt på litt persille til pynt, men jeg koste meg.
November er hvit og grønn for meg. I går forsøkte jeg på hvite papirroser. Jeg fant ideen på Insta. Der var rosene laget av sider i en bok. Litt gulnede ark med bokstaver var nydelig.
Utrolig vakre i hvitt synes jeg. Jeg brukte mellomleggspapir. Da var alle bitene like, og jeg fikk det fint til.
Ni ark av papir ble brettes som på bildene. Så legges tre og tre inni hverandre.
Legg de tre “bunkene” inntil hverandre og snurr på en sånn bindtråd til plastposer eller lignede. Brett ut og start med de første rosebladene. Vreng ut et og ett blad.
Jeg begynte øverst og vrengte alle tre bladene etter hverandre. Så tok jeg motsatt side, og sånn fortsatte jeg til alt var vrengt innover.
Til slutt danderte jeg bladene, så det lignet en rose og rullet hvert blad utover med en strikkepinne. Da ble bladene mye mer levende.
Dette minner meg om min mormor. Hun var en mester i å lage papirroser. Tenk for en jobb hun hadde da hun lagde girlandere til kirken til jul. Meter på meter med grangirlandere bandt hun før de ble pyntet med røde roser i papir. Hvor mange sånne orker jeg å lage? Jeg har brettet to nå. Men jeg skal forsøke å lage noen små og noen store etter hvert. Kanskje jeg klarer å få en bukett med hvite roser til julekveld.
Mange Advent/julehefter JULESTEMNING igjen. Si fra. Du finner informasjon HER!
Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.
Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!
Ja, det er fortsatt viktig for meg. Helse!!!. Jeg forsøker å holde vekta og ta kloke valg, trene litt og gjøre øvelser, men lett er det ikke. I helga lagde vi Samosa og det er ikke akkurat sunn mat, men jeg tillater meg litt kos i helga. Det som var unødvendig var at jeg startet denne uka med en sjokolade. Brått hadde det spist den og svelget ned. Ikke koste jeg meg med det egentlig, for det var liksom ulovlig på en mandag! Men jeg kjente at jeg trengte det, virkelig. Blås heller. Man går ikke opp i vekt av å spise en sjokolade utenom lørdagen. Det er nok andre ting og mengden av mat som gjør utslaget.
I dag blir det fisk til middag og det gleder jeg meg til. Sei med grønnsaker og poteter er godt det.
Ellers tenker jeg mer på hvordan jeg har det om dagen. Jeg har satt opp en liste.
1 Vær snill mot deg selv.
2 Gjør noe hyggelig for andre.
3 Lær deg å glede deg til det som ligger foran. Ikke vær så skeptisk til alt.
4 Ikke snakk deg selv ned. Du er bra nok!
5 Smil til deg selv i speilet og til de du møter på din vei.
Sånn kunne jeg vel fortsatt, men det får være nok for denne gang.
Jeg vet det er mange som ikke orker tanken på juleting enda, men for meg ble det en stor oppmuntring i dag. Se de fargene da, og de vakre stjernene. Dette var noe jeg virkelig trengte.
Disneypynten var ny for meg. Jeg spurte om å få ta bilder og jeg fikk knipse som jeg ville. Nei, jeg får ikke noe for å ta disse bildene på Plantasjen, annet enn glede i mitt eget hjerte.
Til slutt så jeg på alle de fine blomstene. Når dagen var grå inni meg da den startet, så ble den mye bedre etter at jeg hadde gått her en stund. Om jeg handlet? Det ble litt edelgran, et par nye bøtter og litt tulipanløk. Dette var ting jeg skulle ha. Nå kan jeg glede meg til våren, da vil nye tulipaner spire i blomsterbedet mitt.
