Lino

Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!

Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……

Denne ble jeg fornøyd med. Enda her jeg flere biter igjen som jeg kan lage noe av, men det får bli en annen dag.

eg måtte prøve å fargelegge trykket litt med pastell. Det ble jo som et julekort.

Grinete heks!

Ja, jeg begynner visst å bli en skikkelig grinebiter. Ei sur gammel heks, muggen, deppa og lei det hele. Når formen ikke kan bli bra, så er det ikke gøy. I dag er jeg sliiiiiiiten!!!!Jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men dette er mitt problem da. Hver dag våkner jeg og føler at hodet er tungt som en diger stein og jeg klarer ikke å gjøre trimøvelsene mine en gang. Men jeg kommer meg da ut, det er jo positivt. Å gå tur i rolig tempo fungerer, jobbe på data går bra, jeg holder huset ok og lager mat.  Men det nytter ikke å bruke kroppen for hardt. I går skulle jeg  feire festdag i kirken, femti år som konfirmant, men jeg ante ikke på forhånd om jeg orker det? Men jeg klarte det! Hurra. Noen dager innimellom er heldigvis bedre nå, og i går hadde jeg en ganske god dag, selv om jeg slett ikke var på topp. Medisinene for mine plager begynner å virke, og det kjennes godt. En dag av gangen, så kommer nok denne sure heksa til å kaste av seg alt det dystre, og danse ut i det fargerike løvet.

 

Mangler en brikke…..

PÅ IGJEN

Når man taper ansikt i en situasjon

og føler seg delt i to.

Puslespillet mangler brikker

man finner ingen ro.

Når skyggene lager spøkelser

når farger fremkaller skrekk,

da er det beste å starte på nytt,

med blanke ark i din livsbok,

med nytt varetrekk.

Hva man har i vente

kan ingen helt forstå.

Men livsarket med farger,

vi alle fylle må.

Start i det ene hjørnet.

Tegn deg fram på din vei.

Farge for farge vil passe,

til alt som rommer DEG.

Finner du ikke balanse

mal det over igjen,

start med nye streker

til du finner rytmen min venn.

Alle bildene til Mette fra hennes mors eventyrbøker fikk meg til å tenke. Jeg fant fram mitt gamle puslespill som mangler EN brikke. Ingen har funnet den, men jeg liker puslespillet likevel. Sånn kan det være med oss mennesker også, vi mangler kanskje noe andre mener vi burde ha, men vi fungerer da likevel. Hvis ikke vi selv er fornøyd, kan vi lage mye “brikker” i vårt puslespill.

 

Helse i oktober

Helse er så mangt. For meg er det ikke bare kroppen det handler om, men også hvordan jeg har det. I dag tente jeg et lys for meg selv. Det er noe jeg skal teste. Jeg har tidligere dekket en glasskrukke med løv, som ble så koselig i høsten. Først setter du på en strikk på glasset, så stikker du løv ned under strikken, og til slutt når du har dandert det klart, knytter du på hyssing, en ubrukt skolisse eller et sløyfebånd. Men i dag så jeg en ide. De hadde blandet 2 dl flaksalt med 1 dl vann og helt det ned i i glasskrukke. Så tente de stearinlyset og det skal se ut som rimfrost på innsiden av krukken etter hvert, på grunn av varmen fra lyset? Ja, dette blir spennende.

Ellers kan helsen bli bedre av å rydde tro? Jeg føler det. Nå var eskene jeg hadde tatt fram fulle. For hvert skap jeg rydder, setter jeg vekk det jeg ikke lenger vil ha. Så mye det står i skapene som jeg aldri bruker. Noe husket jeg ikke at jeg eide en gang. I dag kjørte jeg til gjenbruk, og det føltes ryddig her i huset, og i hodet. Flott for helsa, tenker jeg. Ellers går det sin gang med tilpasset diett og turer i naturen. Innen jul skal jeg være i mål og jeg gleder meg til våren allerede. Bedre helse, det gjør noe med humøret. Nå har jeg spist mine folattabletter i to uker, og jeg synes jeg kjenner at det hjelper? Innbilning? Ikke vet jeg, men det er bare å fortsette.

Magisk morgen

I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.

Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.

Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……

Inspirasjon

Herlighet så mye farger det har blitt ute den siste uka. Det inspirerer meg. Jeg måtte lage en fruktsalat med høstfarger. Den ble ikke like fargerik som naturen, men den minnet om det.

Fargene der ute ga meg lyst til å tegne også. Jeg tror jeg må tegne noen fluesopper snart. Flott med litt inspirasjon i høsten. Men nå skal jeg spise fruktsalat!

Lite, kan bli stort.

Har du sett for fine farger det er på de fluesoppene?

Så vakre de er i skogbunnen. Skulle ønske de ikke var giftige. Da kunne jeg plukket de med meg hjem og pyntet med dem på terrassen. Det ble en lang tur i skogen i dag, for jeg var hundevakt. Litt morsomt å tenke på. Før var jeg barnevakt i høstferien, men nå er det hunden som kommer. 🙂

Etter en lang tur i yr og småregn, var det godt å komme hjem til varmen inne. Jeg hadde igjen en pannekake fra i går. Den ble smurt med Nutella, og hjelp så godt det var til en kopp kaffe. Det gjelder å nyte de små ting, for jammen kan de gi stor glede.

Oktoberdamen.

Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?

Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.

Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.

Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?

Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.

Fredag!

Fredag, og siste dagen i september for i år. Hva vil oktober bringe? Det blir jo spennende. I dag lå tåka her i morgentimene. Etter hvert steg den opp igjen og sola kom, men over sjøen lå tåka som et lokk ganske lenge. Veldig høstlig og drømmende…..

Her ryddes det om dagen. Nå er sommersesongen over, og bobilen må tømmes for sko og klær, mat og diverse. Heldigvis er vi to om jobben. En bærer inn og en rydder vekk. Gjett hvem som gjør hva? Nei, vi veksler faktisk på de oppgavene her. Nå har jeg plutselig et vinterforråd av tannkrem og såpe, krydder og tørrvarer. Det er så godt i disse tider. Vinteren banker snart på døra og vil inn og da er det så godt når alt er i orden til den sesongen også. Jeg må få inn noen planter også i dag. For i morgen skulle det visst regne her, og da vil jeg kose meg inne.

 

 

LIVSTUNELLEN

LIVSTUNELLEN skrevet av meg.

Jeg kryper i mitt livsrør, åler meg fram som en mark.

Veggene, sleipe som smeltet smør.

Gulvet er knudret som bark.

Jeg jobber meg fram på hender og knær.

Kryper på magen, spenner fra med mine tær.

Vanskelig er det å komme noen vei,

men lyset i enden lokker på meg.

Videre må jeg, mørket er ondt.

Kroppen verker,

jeg blør og har vondt.

Livstunnelen er hard og vandre.

Jeg må gå alene,

får ikke hjelp av andre.

Lyset blafrer, det slukner nesten.

Jeg er redd for å puste,

men skal klare resten.

Lyset gir håp om bedre tider.

Kryp på lille venn, langs rørets sider!

Der er det lettere feste å finne.

Der kan jeg raskere kampen min vinne.

Lyset nå brenner med glødende flamme.

Kaster skygge, gir spenning der framme.

Tunnelen bukter seg fram i berget.

Det går opp og ned, på det kan jeg sverge.

Lyset der framme lokker og drar.

Bak meg er mørket, jeg blir liten og rar.

Føler meg ensom, må streve og slite.

Gråter i avmakt, det skal du vite.

Strever igjen, framover går det.

Slik er livet, ja det kan jeg love!

Slit og tårer, høyder og svakker.

Kommer jeg gjennom, så vil jeg bli vakker.

Vakker som sommerfuglen i solens skinn.

Klar til å reise i livet inn.

Klar til å fly, selv om jeg aldri har lært det.

Klar til å forstå hva livet begjærte.