Denne ble jeg fornøyd med. Enda her jeg flere biter igjen som jeg kan lage noe av, men det får bli en annen dag.
Grinete heks!
Mangler en brikke…..
PÅ IGJEN
Når man taper ansikt i en situasjon
og føler seg delt i to.
Puslespillet mangler brikker
man finner ingen ro.
Når skyggene lager spøkelser
når farger fremkaller skrekk,
da er det beste å starte på nytt,
med blanke ark i din livsbok,
med nytt varetrekk.
Hva man har i vente
kan ingen helt forstå.
Men livsarket med farger,
vi alle fylle må.
Start i det ene hjørnet.
Tegn deg fram på din vei.
Farge for farge vil passe,
til alt som rommer DEG.
Finner du ikke balanse
mal det over igjen,
start med nye streker
til du finner rytmen min venn.
Alle bildene til Mette fra hennes mors eventyrbøker fikk meg til å tenke. Jeg fant fram mitt gamle puslespill som mangler EN brikke. Ingen har funnet den, men jeg liker puslespillet likevel. Sånn kan det være med oss mennesker også, vi mangler kanskje noe andre mener vi burde ha, men vi fungerer da likevel. Hvis ikke vi selv er fornøyd, kan vi lage mye “brikker” i vårt puslespill.
Helse i oktober
Magisk morgen
Inspirasjon
Lite, kan bli stort.
Så vakre de er i skogbunnen. Skulle ønske de ikke var giftige. Da kunne jeg plukket de med meg hjem og pyntet med dem på terrassen. Det ble en lang tur i skogen i dag, for jeg var hundevakt. Litt morsomt å tenke på. Før var jeg barnevakt i høstferien, men nå er det hunden som kommer. 🙂
Etter en lang tur i yr og småregn, var det godt å komme hjem til varmen inne. Jeg hadde igjen en pannekake fra i går. Den ble smurt med Nutella, og hjelp så godt det var til en kopp kaffe. Det gjelder å nyte de små ting, for jammen kan de gi stor glede.
Oktoberdamen.
Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?
Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?
Fredag!
Her ryddes det om dagen. Nå er sommersesongen over, og bobilen må tømmes for sko og klær, mat og diverse. Heldigvis er vi to om jobben. En bærer inn og en rydder vekk. Gjett hvem som gjør hva? Nei, vi veksler faktisk på de oppgavene her. Nå har jeg plutselig et vinterforråd av tannkrem og såpe, krydder og tørrvarer. Det er så godt i disse tider. Vinteren banker snart på døra og vil inn og da er det så godt når alt er i orden til den sesongen også. Jeg må få inn noen planter også i dag. For i morgen skulle det visst regne her, og da vil jeg kose meg inne.
LIVSTUNELLEN
Jeg kryper i mitt livsrør, åler meg fram som en mark.
Veggene, sleipe som smeltet smør.
Gulvet er knudret som bark.
Jeg jobber meg fram på hender og knær.
Kryper på magen, spenner fra med mine tær.
Vanskelig er det å komme noen vei,
men lyset i enden lokker på meg.
Videre må jeg, mørket er ondt.
Kroppen verker,
jeg blør og har vondt.
Livstunnelen er hard og vandre.
Jeg må gå alene,
får ikke hjelp av andre.
Lyset blafrer, det slukner nesten.
Jeg er redd for å puste,
men skal klare resten.
Lyset gir håp om bedre tider.
Kryp på lille venn, langs rørets sider!
Der er det lettere feste å finne.
Der kan jeg raskere kampen min vinne.
Lyset nå brenner med glødende flamme.
Kaster skygge, gir spenning der framme.
Tunnelen bukter seg fram i berget.
Det går opp og ned, på det kan jeg sverge.
Lyset der framme lokker og drar.
Bak meg er mørket, jeg blir liten og rar.
Føler meg ensom, må streve og slite.
Gråter i avmakt, det skal du vite.
Strever igjen, framover går det.
Slik er livet, ja det kan jeg love!
Slit og tårer, høyder og svakker.
Kommer jeg gjennom, så vil jeg bli vakker.
Vakker som sommerfuglen i solens skinn.
Klar til å reise i livet inn.
Klar til å fly, selv om jeg aldri har lært det.
Klar til å forstå hva livet begjærte.

























