Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Kroppen fungere ikke i dag heller. Effekten av sprøytene, korona 4 og influensa, jobber i kroppen. I går frøs jeg og hadde gruelig verk i alle ledd og lemmer. I dag er jeg så varm at det er ubehagelig. Men egentlig er jeg jo ikke syk. Litt energi er der, men det går jo ikke så godt. Jeg skulle moppe litt over gulvene til helga, og det var bare å skifte klær etterpå. Svetten rant oppover ryggen! Men da får jeg vel ikke influensa i vinter da? 🙂 Det er jo godt å tenke på. Ute skinner sola mellom skyene og jeg ville jo vært ute! Det ble med en liten runde i hage, for denne kroppen trenger visst flere dager på å komme seg. Men jeg smiler og har det fint likevel. Kos dere på lørdagen!
Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
