Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.
Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.
Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.
Langs veien var det fortsatt blomster å finne.
Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.
En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.
På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.
Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.
Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.
Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.
Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.
Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.
Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.
I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.
Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Vi skulle visst hva fuglene sier! Her tror jeg de diskuterte hvem som hadde tur. Finken klaget noe veldig der den satt på kanten av fuglebadet. Men han har vel ikke noe å klage over, det er jo han som bader mest.
“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”
Men da kom linerla. Den trengte virkelig et bad, men ble helt skrekkslagen over at kjøttmeisen kom.
Kjøttmeisen tok seg god tid. Den badet litt, så fløy den opp og satte seg før den badet litt til.
Endelig var det finkens tur. Den drakk først rikelig, så vasset den litt fram og tilbake i vannet. Bade hadde den jo gjort i lange stunder før på dagen. Nå var den mest opptatt av å vise seg fram for en spurv.
Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.
Har du sett for blomstermengder. Her liker humler og bier seg godt.
Nei, dette er ikke min hage, men min mors. Gjett om erteblomstene og pelargoniene duftet.
Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.
For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.
Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!
I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.
Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.
Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.
