natheless

En ny roman har jeg skrevet ferdig. Vil du lese den, så kan du kontakte meg på messenger. Da får jeg din mailadresse og du betaler kr 100 til  meg på vipps. Jeg sender deg en pdf som du kan lese på data eller telefon.

Boka er på 228 sider, og handler om det å skrive dagbok. Har du skrevet det selv noe gang? Det er mye vi kan skrive der, som ikke andre får lese noen gang. I min roman finner Ada en dagbok i et gammelt hus. Hun leser og leser, og vil vite mer. Her er litt av begynnelsen :

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

DAGBOK

Forundret sank hun ned på gulvet og ble sittende. Der rett foran henne mellom sagflis, skapdører, planker og gamle ukeblader, lå ei bok. Med store bokstaver sto det et navn på framsiden. ADA. Hennes eget navn? Så merkelig. Hun bøyde seg fram. Den lange luggen falt ned foran øynene. Hårlokken fikk hun irritert bak øret, før hun løftet boka opp. Den var grå av støv. Hun blåste vekk det verste og bladde forsiktig.

En vakker håndskrift fylte sidene. Ordene fanget henne. Hun leste litt her og der, og var snart oppslukt. Sola tittet inn av vinduet og ga et eventyrlig lys i det dunkle rommet i andre etasje. Det var som en hilsen fra en annen tid.

–

«Vemod, er som en strøm i en elv. Livet er en gåte. Hva venter? Pusten til et dyr i rimfrosten, er det som lager stemning i den kalde luften med drømmetåke. Hjertet mitt skjelver. Jeg elsker ham.»

Plutselig, rant tårene nedover kinnene. Hun sukket og leste de samme ordene en gang til. Så lettrørt hun var nå? Hun fiklet med kjedet sitt i halsen og snufset.

Da Fredrik ropte, klarte hun ikke svare med det samme. Fort puttet hun boka under noen planker, gikk ned trappa og inn i kjøkkenet. Enda, ville hun ikke å dele den med noen. Først måtte hun selv lese litt, og finne ut hvem denne Ada var………

Nei, det går ikke så bra som jeg hadde forventet. Jeg klarer fint trimmen min nå, og lever etter regelen at det er bare lov med godteri på lørdag. Det klarer jeg fint, men vekta? Den vil ikke ned. Må jeg sulte? Ikke vet jeg, men det føles så meningsløst slitsomt om dagen. Jeg vil ned i vekt, jeg vil jeg vil! Men det vil ikke kroppen. Nå har det stått stille i flere uker, så jeg må forandre på noe. Jeg trodde at når jeg igjen kom i gang med treningen, ville det gå lettere, men det gjør det altså ikke. Jeg sier at vekta på badet har satt seg fast på et tall!!!!! Nei da, det har den jo ikke, så jeg får bare fortsette. I dag måtte jeg prøve en finkjole jeg har, for å virkelig se at jeg har klart noe. Den “slang” rundt meg den kjolen. Om jeg skal bruke den til sommeren, må jeg sy den inn, myyyyye! Det ga motivasjon å se at jeg er forandret siden i sommer! Jeg ser det liksom ikke selv i hverdagen. På igjen……

I dag ble det litt tanker på en mandag. Jeg spiller musikk jeg liker på kontoret mitt. I dag er det rolige toner fra Secret Garden. På veggen henger et bilde av den herlige Lady August. Hun skriver ikke så mye blogg for tiden, men det er mye fint å se inne hos henne likevel. Bildet mitt får meg alltid til å smile når jeg ser på den jenta i rød kjole og flosshatt. Ordene som står, gir motivasjon.

“Om veien blir for vanskelig og kronglete….. setter jeg bare den bakerste foten foran den første!”

Så enkelt kan det være noen ganger. Vi må ikke tenke over hvor lang og vanskelig vår livsvei er, det er bare å flytte føttene og fortsette. Noen ganger er ting vanskelig, og andre ganger flyter ting lett. Men ett skritt av gangen, det er nok, for å komme framover……

Snart vår, og ut med motorsyklene vel? Jeg kjøre ikke mc selv, men likevel lar jeg meg fascinere på en messe med alle disse sakene! Artig å ta bilder av, synes jeg. Se den bensintanken da!

Mc-messa på Lillestrøm var fylt til randen av motorsykler, klær og utstyr denne helga. Men det var også satt opp flotte utstillinger som fikk meg til å tenke bakover i tiden. Det var nesten så politiet sto der og ventet på meg, men det var bare en dukke!

Utrolig masse fine sykler og ideer til turer i vårt land, og på andre kontinent.

Men eksosrype er jeg gjerne! Jeg fikk jammen helt gratis en ny t-skjorte med reklame for Classic Racing Club. Jeg storkoste meg. Ser du apasjesykkelen? Sånne hadde gutta da jeg var ung, og olabiler bygde vi selv den gangen. Min mor hadde ikke sertifikat, og jeg ble kjørt til skolen i blant bak på en moped. Jeg fikk fram mange fine minner i dag, og jeg håper du også likte bildene.

Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!

Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..

I dag var det min tur til å lage bål. Det er ikke noe jeg gjør ofte, men været i dag inviterte til utelunsj! Jeg koste meg noe veldig. Enkel servering passer meg. Jeg varmet saft over bålet, og så var det rundstykke med gul ost og skinke, pluss litt eple. Noen eplebiter ble det i saften også. En lykke av en dag, og jeg var bare et kvarter fra der vi bor. Lange turer trenger jeg ikke for å kose meg.

Men jeg gikk en runde etterpå. Det er fortsatt snø i skyggepartiene. Fire kilometer ble det i det vårlige været.

Jeg plukket litt forårsgress i solhellinga. Det ble til en krans som jeg skal pynte opp litt siden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen bilder blir mislykket i utgangspunktet. Da er det gøy å leke litt med bildene i fotoprogrammet. Dette ble spennende synes jeg. Husene er ikke gamle, men ved å gjør bildet litt sløret fikk det et historisk preg over seg. Jeg synes det ble artig. Hva synes du?

Jeg måtte le da de bemerket det på The Voice på fredag. En som spilte gitar på en litt annen måte, fikk kommentaren, “Det har vi aldri sett før!” Da har de ikke sett mye gitarspill, tenkte jeg. Men jeg er kanskje bortskjemt med gitar? Mange av mine spiller, men jeg kan bare fem grep og noe mer har det ikke blitt  med det. Jeg kan ikke spille på den andre måten, men det er det mange som gjør. Min mor for eksempel, min bror og mitt barnebarn forsøker også. Jeg husker det var veldig artig da vi var barn og mamma satte seg med gitaren og spilte på den ene og den andre måten. Noen spiller nesten som en hawaiigitar også. Et strengeinstrument har mange muligheter det.

En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.

Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.

Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?

Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……

Noen ganger må jeg det, leke frisør med plantene. Det er februar, og da er det lett å formere stiklinger og få nye planter. Eføyen min var ganske så bustete, så den ble frisert. Det jeg klipte av satte jeg i en potte med ganske våt jord og så tredde jeg over en plastpose. Det blir som et lite drivhus. Den får stå i et vindu ute sol til den har satt røtter. Artig å følge med på veksten framover. Hadde jeg ikke hatt jord hjemme, så hadde jeg satt stiklingene i et glass med vann. Da ser du også røttene vokse ut og du kan plante de i jord senere på våren.

Denne er fra i fjor høst. Den vokser og trives!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris