Hva i alle dager er det Heidi får meg til? Hun er jo radiokjendis, så her måtte noe gjøres. Du finner innlegget HER! For meg ble det fram med den gamle båndspilleren jeg kjøpte for konformasjonspengene i 1972!!!!!
Det ble litt av en prøvelse, for den virker slett ikke som før. Båndet hang seg opp, den nektet å spole, og det er så mye støy at man nesten ikke hører noe.
Men jeg fikk den i gang til slutt og kunne spille “Du Arne!” på den. Heidis minner er visst mine minner også. Det er en liten singel dette her, og med noen klokker og en gutt på framsiden tror jeg. Min mamma har den enda, så nå skal jeg snart hjem til henne å lete. Nei, Heidi får slett ikke denne platen av meg, for den tilhører vår familie. Ingen hos oss vil kvitte seg med den. Men vi kan kanskje få til en kopi til henne, om jeg er heldig. Det beste hadde jo vært om hun fikk en sånn plate selv. Men nå har jeg forsøkt å sende en liten smakebit på messenger til henne. Håper det er rett plate?
Da Zoeticworld ga oss verdens fineste juleminne kom jeg til å tenke på noe. Du finner det HER!
Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.
Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.
Men Zoe ga meg andre fine minner også. Jeg vant på hennes innlegg nr 2000!!!! I dag kom det brev i posten fra henne. For en lykke. Et lite stykke Norge. Eventyrlig godt til formiddagskaffen og så alle de fine ordene. Dette skal jeg ta med meg videre. Digre gaver kan være fint det, men sånne gaver som dette er noe jeg kommer til å huske, leeeeeeeeeeeeeeeenge! Heldige meg.
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Det heter så i julevisen, og her nynner jeg på den sangen om dagen. Musegutten er snart klar han til å møte sine til jul.
Han har funnet fram kofferten sin, pakket den med godsaker og gaver. Ikke minst måtte han pynte seg. Skredderen fikk litt av en jobb å gjør folk av han, etter at han hadde levd ute i skogen i hele den varme tiden av året. Nå vil han inn.
Ham møtte flere av sine slektninger på reisen, for det var mange som ville hjem til jul. Alle danset og var så glade over at de hadde overlevd sommeren.
Nå håper han bare på at kjæresten åpner for han når han banker på døra hjemme hos henne. Han er spent, og litt redd. Reisen har vært lang og han er sliten. Nå er han snart hjemme. Tror du hun venter?
Ja, så sannelig. Her ble Vinteren født. Den er helt nye for årstiden. Skal undre meg på hvor mye kulde og is den bærer med seg?
Vil vi få fimbullvinter eller grønn vinter, islagte vann for skøyter, snø i bakkene til aking og skiføre?
Det blir spennende å se. Enda er Vinteren ung og vakker. Men den er skummel også. Vannet har ikke frosset til is og veiene er glatte. Men Vinteren er her den.
Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.
Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.
De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.
Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.
Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???
Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.
Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.
Jeg fikk plukket inn mose og da skal det bli pyntet litt mer her med det grønne. En ball ville jeg lage. En gammel plastpose med hull i ble pakket sammen først. Så renset jeg mosen for barnåler og blader, før jeg pakket inn plastposen i mose og surret rundt med bindtråd. Fin dekorasjon på toppen av en vase skal det bli. Mot jul skal jeg pynte den med litt rødt.
På morgenen i dag hadde vi fått snø. Ikke mye, men det var da litt hvitt her og der. Da var jeg så glad for at jeg hadde plukket inn mose og kongler denne uka. For det er veldig kaldt å holde på ute nå. Snøen blir fort borte igjen ser jeg, men det kommer kanskje mer?
Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..
Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.
