Rydder og rydder her, og det tar visst aldri slutt. Lady inspirerte meg. Du finner hennes innlegg HER!
Litt feil innstilling i den gryende høst, og det måtte jeg gjøre noe med. Å rydde i huset, rydder også hjernen har jeg funnet ut. Få oversikt, kaste det som kasters skal og vaske. Utrolig tilfredsstillende når det er gjort. Men jeg gjør en feil har jeg funnet ut. Jeg stressrydder i et par dager og så orker jeg liksom ikke mer? Nå har jeg bestemt at det er nok med litt av gangen.
Ta matskapet eller kjøleskapet, sokkeskuffen eller håndklærne på badet. En ting av gangen er nok. Det skaper glede mange ganger det. Pluss at det gir motivasjon. Hjernen får ro over at det er mindre å stresse seg opp for. Jeg rekker det jeg skal, bare jeg tar små skritt.
Når jeg ser at et skap er ryddig og pent, så vil jeg ha det sånn overalt. Høsten er ryddetid for meg i huset og i hodet. Hva skal jeg gjøre, hva skal på plass, hvordan skal jeg rekke alt? Noen ganger blir det liksom helt uoverstigelig.
Gjerdene står der som digre stengsler og jeg klarer ikke komme verken over det eller rundt. Så gir jeg liksom opp, og kommer ingen vei. Nei, nå satser jeg på litt av gangen med alt, og så får jeg se hvordan det går etter hvert. I dag har jeg ryddet en time. Så fornøyd med resultatet av matskapet. Når jeg nå satte meg på dataen for å jobbe, kjente jeg en egen tilfredsstillelse. Klart jeg kan!
Jeg skrev om å ha utfordringer. Tenk om jeg ikke hadde hatt noe av det, da tror jeg livet hadde blitt ganske flatt og kjedelig. Ikke alle utfordringer er gøy, men noen er jammen spennende. Jeg forsøker å utfordre meg selv stadig. I går fikk jeg en diger eske med hvite laken, overlaken, forklær og diverse. Gjett om jeg skal utfordre meg selv her. Noen lager gardiner av de pyntelakene, men jeg må tenke litt ført. Forklærne vil jeg ikke søle ned, så de blir nok mest brukt til pynt og foto. Jeg utfordrer meg selv stadig med bilder fra svunne tider. Disse bildene er en test, og noen av dem kan jeg sikkert bruke. Men jeg tror jeg skal ha en gjærdeig og bakst på bildene jeg skal lage siden. Jeg utfordrer meg selv, og gleder meg.
Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!
I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.
Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.
Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.
Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..
Krone av myrt er vakkert og symbolsk. Dette er litt reprise fra tidligere, men kanskje andre ser det nå?Jeg ønsket meg myrtekrone da jeg skulle gifte meg for mange år siden, men det var ikke grønn myrt å oppdrive midt i vinteren. Joda, myrt var det, men om vinteren hadde den mistet det meste av bladene og bare ventet på våren. Så jeg fikk en heklet krone i stedet, som jeg var veldig stolt av å bære. Men jeg har kjøpt en myrt nå. Jeg ofret noe av den, så jeg fikk laget en myrtekrone til pynt.
Først lagde jeg fem runde ringer av tynn ståltråd og festet dem sammen. Så festet jeg dem til en tykkere ståltrådring, som ble bunnen i kronen. Linstoff ble klipt i tynne remser og surret rundt all ståltråd. Noen ville kanskje valgt en grønt stoff til dette, men jeg tenkte brud og slør, da passet det fint at det hvite linet skinte igjennom. Jeg la kvist på kvist over ståltråden og festet det godt ved å surre inn med en tynn sytråd. Da det var klart, var det bare å bøye kronen til med litt mer spisse tupper. Jeg lot vannet fra springen renne over kronen, så all tekstil ble våt. Skal du oppbevare den litt, setter du den på en skål med vann. Tekstilen vil hele tiden trekke opp vann fra skålen. Om det skal være en brudekrone til en virkelig brud, må kronen stå på litt tørkepapir før den festes i håret på bruden. Koselig med en krone. Sett et glass i midten av kronen og tenn et telys i det, så har du en artig dekorasjon til en fest.
Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.
Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.
Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.
Ja, jeg fikk endelig bilder av nøtteliten. Så bitteliten denne ungen var, og så flink til å gjemme seg. Men plutselig fant jeg den igjen inne i mellom bladene. Med bilder av denne fyren, ønsker jeg god helg 🙂
Det å sitte å se ut over havet er fascinerende. Skyer som speiler seg, fugler som svever over vannflata og fugler som dykker og leter etter mat. Soloppganger og solnedganger, lunt og varmt, blomster, bris som svaler og sikader som synger hele dagen.
Fullmåne over vannet er magisk. Jeg tar med meg alle sånne minner i hjertet, og på bilder. Fint å ta fram tanker om dette, når vinterstormene kommer ja.
Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.
Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom. Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.
Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.
