Etter å ha sett alt det fine på Hagemessen i helga, ble jeg helt rustinpirert. Jeg plukker fram både det ene og det andre, og vurdert om det passet med litt nye farger. Jeg lager ofte små skulpturer selv i keramikk. Denne piken i hvitt har stått på terrassen i noen år så. Med litt brunt, svart og gyllent ble den vel egentlig ikke rustfarget, men mer som en bronsjefigur kanskje. Den vil passe fint til det det andre der ute etter hvert, for jeg maler i vei.
En sinkpott jeg hadde, fikk rett rustfarge og blomsterpotter og annet fikk samme behandling. En annen figur jeg har laget trengte også et strøk maling. Nå er det meste klart til å sette sammen der ute. Til og med den trehvite fjøskrakken broren min har laget til meg, fikk farge. Men i dag orker jeg ikke holde på der ute. Det blåser jo iskald vind fra alle kanter. Nei, jeg får vente med moroa til sola skinner, tror jeg. Fint å ha noe å glede seg til.
På hagemessen i går, så jeg så mange fine insektshotell. Jeg tror jammen jeg må fikse meg et selv utover våren. Om jeg får mannen i huset til å snekre en husramme, så skal jeg da selv klare å fylle huset med mose, kongler og hullete trebiter. Men om mitt blir et trestjerners hotell som disse her, ja det vet jeg jo ikke.
I går kjørte vi lenger enn langt. Jammen fikk jeg meg ikke en tur innom Hadeland glassverk også. Ja, det kan anbefales. Masse fint å se på, og masse fine tips der også! Bildene ble litt grå, så de er ikke helt rettferdige mot den fine fargeprakten der inne.
Måtte bare vise dere frokosttallerkenen min fra i går. Plutselig hadde jeg gjenskapt min egen akvarell, i egg og bacon!
Så mye vakkert og så mye inspirasjon man får av gå på hagemesse. Siste dagen var i dag der inne og jeg er glad jeg fikk gå der i noen timer. Neste år skal jeg merke meg denne helga og ha mye bedre tid!
Tre timer som jeg hadde til rådighet, var alt for lite. Vi har vært på hagemesse før, men da har det da ikke vært det halve av det de hadde satt sammen nå der inne på Lillestrøm.
Den siste timen gikk jeg på som bare den og knipset i vei. Utrolig mange fine ting å se på og å lære. Jeg var innom betongstøping også, men jeg rakk ikke å få med meg den prøveflisen jeg lagde. Søsteren min hadde mye bedre tid, så hun skulle plukke den opp før hun dro hjem. Jeg lagde en firkanten flis til å ha varme kjeler på, og storesøster lagde et fint hjerte. Kjempegøy. Tror jeg må sette i gang med litt produksjon her selv i sommer.
Jeg liker de rustne tingene. Har du sett for en fin hare! Tror det er en modell fra eventyrene til Beatrix Potter. Så var det rustkuler til pynt og digre rustne bålpanner, med det fine dyreliver skåret ut rundt omkring. Men den store til å tenne bål inne i kostet 28 000, så det ble slett ikke aktuellt. Men så gøy å se alt det fine.
Den ene boden etter den andre var full av fantastiske ting, så jeg ble skikkelig imponert. Det var selvfølgelig masse hagemøbler også, en rosa gravemaskin, flotte griller og all verden av hageredskaper, men det tok ikke jeg bilder av.
Jeg hadde mer enn nok med å se på alt det andre.
Det ble mange bilder. Nå sitter jeg her og studere alt litt bedre. Tenk å fylle min hage med alt dette da! Det hadde vært en drøm. Men ser du stolen der til høyre? Den tok jeg bilde av så Fruensvilje kunne få enda en ide om hva hun kan bruke resteplankene etter opppussingen sin til!
Karidansen ville gjerne se hvordan flaskelyktene var i kvelden. Så da tok jeg brått noen bilder da! Synes det ble skikkelig koselig der ute. Det finnes mange slags smålykter man kan bruke. Mine har et litt blålig lys, og det passer jo til de blå flaskene.
I dag har det regnet mer eller mindre i hele dag, og det ble ingen skogstur. Men jeg stekte hvitløksbaguetter fylt med kjøttdeig og ost, tinte bær fra fryseren til dessert, koste meg med blomster i vasen og tegnet mitt eget ekorn. Når man ikke får nærbilder av ekornene, ja da blir det noe streker på et ark i stedet for meg. Mat, blomster og hobby får dagen til å være lys og fin, selv om det regner.
Hva har hun funnet på nå da,tenker du kanskje. I dag fant jeg fram to fine blå og hvite vinflasker og limte fast to solcellelykter på toppen.
Jeg burde ha gjort ting på en helt annen måte, men når man er ivrig på å få ting klart, så er man det. Jeg burde malt før jeg limte på lyktene, men det gjorde jeg altså ikke. Men jeg fikk da sjekket at lyktene lyste skikkelig. En blondebit fikk bli møster. Jeg strammet det rundt flasken og “duttet” inn maling til jeg var fornøyd. Så måtte det løsners forsiktig, før det fikk tørke.
Nå er de klare til kvelden. Jeg får fint lys på terrassen. Litt kaldt ute enda, men jeg kan se dette fra stuen så jeg kan kose meg med fin utsikt, drikke sjokolademelk og lese Lev Landlig. Helt perfekt.
Det får bli en symbolsk blomst til dere alle. Ja, det er viktig synes jeg, å takke. Takke for livet, for gaver man får, for maten og for oppmerksomhet. I dag vil jeg takke dere. Da jeg la ut link til min hjemmeside denne uken, så var det dere, mine bloggvenner, som skrev hyggelige hilsner til meg som varmet hjertet mitt.Jeg er utrolig glad for mine bloggvenner som stiller opp for meg, som oppmuntrer meg og gir meg både inspirasjon og glede. Tusen takk! Uten dere hadde dagene vært gråe. Dere setter farge på tilværelsen, gleder meg med fine blogginnlegg, vakre spennende bilder og interessante ord. Jeg rekker dessverre ikke innom dere til enhver tid, men dere skal vite at jeg setter stor pris på dere alle sammen! Ha en vakker fredag!
Hestehoven synger på sitt siste vers her hos oss. Den farges sakte rødoransje, og etterpå bøyer den hodet for sitt forfall.
I går kveld skulle jeg gå en tur med naboen, men hun meldte forfall akkurat i det vi skulle gå. Jeg gikk alene, men da valgte jeg en helt annen retning enn først tenkt. For mange år siden var jeg inne ved en koie inne på skogen. Jeg har i alle år etterpå tenkt at dit skal jeg gå igjen. Sist jeg var der var skogbunnen myk under digre grantrær, jeg fant rådyrhorn i mosen og ekorn og fugler var i full aktivitet der inne. Men sånn var det ikke nå. Den delen av skogen var hogd. Ja, er trærne klare, så skal de jo brukes til det de er tenkt til. Men hjelp så rart det hadde blitt. Koia lyste nesten fra høyden, så synlig hadde den blitt når trærne falt. Fint, tenkte jeg, og gikk på oppover bakkene. Ekkelt å gå i all den gamle kvisten, for det var visst flere år siden dette ble hogd.
Akkurat i det jeg nærmet meg, kom en diger rådyrbukken opp foran koia. Men jeg hadde jo bare med det lille kameraet. Jeg skulle jo gå trimtur egentlig! Men jeg fikk da et bilde av den, der den sto med eiermine foran døra. Fort var den borte igjen. Koia var et sørgelig syn. Sist jeg var der, var den slitt også, men nå var den skikkelig forfalt. Ingen vinduer var på plass lenger, og døra lå på bakken, listene hang her og der og den lutet stygt til siden. Sånn kan det gå, når ting ikke blir brukt lenger.
Husflua var på plass og voksduken var ganske falmet. Litt vemodig å se forfallet, men litt spennende å fotografere.
Nå er det stille rundt skogskoia. Gamle slitte røtter forteller om en tid som var og nye grantrær er allerede i god vekst i mosen.
Vinden hvisker forsiktig i de få trærne som er igjen, og jeg hørte hakkespetten hakke i barken. Dette er ikke langt fra meg, men det ble som nytt da skogen var hogd. Hvitveisen var i knopp i skogbunnen og jeg vet at jeg skal tilbake ganske snart. Da skal jeg ta med speilreflekskameraet og forsøke å lete opp rådyrbukken en gang til.
Dagen i dag begynte med en lite skylag, men sola var der den. Våren er på full fart framover her hos oss, og det er herlig. Jeg burde komme meg ut og nyte det hele, men man rekker ikke alt bestandig. Jobben må gå først, og så hygge. Jeg har laget meg egen hjemmeside. Hyggelig om du titter innom og gir meg en tilbakemelding om den var enkel å betjene eller ikke. Her er det slett ikke noe kjøpepress. Du kan SE, og ferdig med det.
Litt skremmende å se hva jeg har startet. Egentlig er jeg vettskremt, men jeg våger. Siden er bare i oppstarten, så jeg kommer nok til å vri og vende hjernen til jeg finner ut hvordan jeg vil ha det til slutt. Er du interessert i å se hva jeg driver med, så kan du titte innom her: Hjemmeside!
Damene bryr seg ikke så mye om de slosskampene, men koser seg med en spasertur på veien eller nyter sola.
Rogna begynner å få knopper i solhellinga, så nå går det for fort her synes jeg. Men bøken holder fortsatt på bladene sine, så enda vet vi at våren er bare i startsgropa. I natt var det frost, og det er bare april enda. Dette får være en liten situasjonsrapport fra min kant av landet.
Heldige meg som har skogen rett ved der jeg bor. Jeg trenger ikke gå langt for å møte fugler, dyr og se blomstene gro. Det er ikke alle dager har jeg med meg det store kameraet som jeg kan zoome inn med, men jeg knipser bilder likevel. I går så jeg to ekorn, en flott hare, rødstrupe og hauker. Selvfølgelig så jeg mye annet også, som jeg ikke fikk bilder av.
Det ene ekornet holdt til oppe i en diger gran, så jeg fikk jo vondt i nakke av å se på det. Kongler og deler av kongler danset i lufta etter som det spiste seg mett. Men så oppdaget jeg et ekorn til. Denne gangen i en bjørk, men det var da ille så mange kvister det var foran det.
Etterpå fant jeg en haug med tjuker i morsomme fasonger.
Men ikke ante jeg at disse soppene var spisende? Jeg traff en jente her om dagen som forklarte meg at dette var østerssopp. Hun hadde med kniv og tok med seg en diger pose hjem til sin middag. Veldig morsomt at hun fortalte om det, for da lærte jeg noe nytt også.Egentlig er jeg litt redd for å plukke annet enn kantarell, men det kan jo være artig å vite at det finnes masse sopp om våren. Jeg har ofte sett sandmokler, men de er det så mye styr med å tilberede for å få ut giften av dem, men østersopp kunne jeg jo prøve meg på en dag. Fint med nyttig informasjon, og ha sine egne soppsteder inne på skogen.
