Endelig våknet jeg til en blå himmel. Det er vel ikke mer å si om den saken, eller? Det er bare herlig å se lyset, etter flere dager med gråvær og litt tåke. Klart vi vet at himmelen er blå der oppe, men det er fint å se det igjen. Det har blitt mye lysere siden solsnu, og nå blir det bare bedre og bedre. Det føles nesten som om det er mandag og en ny uke! Men det er torsdag. Slutten av januar, torsdag og SOL. Nyt dagen!
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Noen ganger føler man at livet går i stykker på en måte. Det blir mange biter i forskjellige farger og forholde seg til. Kan bitene settes sammen igjen, eller bør det kastes? I tanken vil jeg vil le under månen og se stjernene danse av glede sammen med meg! I fantasien er alt mulig. Jeg skriver ting ned, river det bedrøvelige i stykker og hyler til meg selv. Det samme med tegninger jeg ikke synes ble som jeg vil, jeg river det i fra hverandre og får ut av meg mye aggresjon samtidig. Etterpå føles det som om jeg holder hodet høyere, og jeg har stolthet i blikket. Jeg duger! Mange tanker i hodet om dagen. Hvem er vi, hva vil vi bli og hvordan fortsetter det? Det er vel noe jeg i hvert fall kommer til å gruble over resten av livet, uansett. Om noe har blitt ødelagt, kan det bli nye til utfordringer og ideer.
Dere vet jeg rydder i saker og ting om dagen. Det tar tid, for mye må jeg lese gjennom før jeg tar vare på det, eller kaster det. Jeg fikk litt sjokk av meg selv i dag. En høst for tjue år siden skrev jeg dette til dagboka:
Har jeg kommet lenger? Har jeg tatt et oppgjør med det der? Nei, mye er som før, men jeg tenker på en annen måte i dag. Noen ganger er det faktisk bedre å diskutere prisen på potetene eller strømpriser enn å gå inn i dypere samtaler. Noen mennesker kan jeg ikke, eller skal jeg ikke dele sjelen min med har jeg funnet ut. Eller hva med dette? Her følte jeg meg som en marionett, styrt av andre og jeg kunne ikke velge selv.
I dag har jeg det mye bedre enn det jeg skrev for tjue år siden. Jeg styres ikke lenger av andre, jeg sier nei når det trengs, jeg ler av mine egne dumheter og skammer meg ikke over hva jeg mener. Hurra, det var jammen framskritt der. Da er det bare å fortsette med å være MEG!
Ja, det har gått litt tilbake her, og ikke fram. Jula har gjort sitt, og vanene har plutselig forandret seg igjen. Har man unnet seg det ene og det andre over tid, så er det ikke lett å gå tilbake til sunne vaner. Men i går var det dagen for det, igjen. Jeg skal ha til denne helsegevinsten og da nytter det ikke å spise kaker, fet mat og flere brødskiver enn det jeg skal. Det ble suppe i dag. Suppe på buljongterninger, kikerter, gulrot, løk, søtpotet, kål, kålrot, selleri og purre. Godt var det jamme. Noen pølsebiter ble tilsatt til slutt, men jeg fikk bare lov av meg selv og spise en. En er ikke mye, men det er nok for meg! Så godt og mettende. Nå er jeg i gang igjen. Det ble som en skikkelig kickstart og oppvekker. Tilbake til mine sunne vaner, med frokost, middag og kveldsmat. Litt frukt er tillatt, så det får være det søte en stund framover…..
Tenker du sånn noen ganger? Om jeg dør, hva da? Ikke egentlig mitt problem når det skjer. Men de omkring meg får mye å rydde i. Er det derfor jeg rydder om dagen? På en måte er det det, men på en annen måte ikke. Jeg liker å ha oversikt, og da må det ryddes. Det trenger ikke være sånn pinlig striglet og rett. Jeg må bare vite hva jeg har. Alle de bladene jeg har, som jeg skal se på en gang ti,l før jeg levere de videre til andre. Innerst inne vet jeg at det aldri kommer til å skje.
I dag gikk jeg til i bokhylle. Jeg liker bøker, men jeg trenger ikke å ha flere like for eksempel. Om jeg dør, så trenger ikke mine ordne med det. Man leser jo ikke i stereo heller. Ryddes må det, om jeg dør tidlig eller sent. Men jeg tenker på det. Min venninne gjennom lange tider døde for noen år siden. Hun visste hun måtte dø, og hun ryddet så varlig og fint i sine ting. Det hun ikke ville dele med sine, ble fjernet. Det tok tid å rydde i foto, dagbøker og papirer. Hun tenkte slett ikke på å rydde sånn som jeg gjør nå. Bøker var bøker, og de fikk bare stå der i hennes hylle. Men å rydde i ditt ettermæle er vel aldri dumt?
Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
Klart gården min må ha en hest tenkte jeg, og så var jeg på leting, igjen.Kindereggoverraskelser! Nok en gang kom det fram noe fra 80- tallet. Det gjorde jammen nytten denne gang også. På med litt seletøy, så var hesten et minne om min barndoms hester, for de var sorte de vi hadde. Den hesten jeg fant i går var hvit og den ble malt sort, men i dag fant jeg jammen en sort en også. Pluss en liten mann. Han passer ganske fint sammen med noe av det andre jeg har laget. Men han må males først.
Artig å roe helt ned på en lørdag. Joda, jeg har gjort en del først. Stryningen er unnagjort, støvtørring og gulvvask, ryddig av oppvask og forberedelse til middag.
Men når jeg skulle slappe av etterpå, var jeg rask inne i rommet der denne bondegården min står og venter. Det ble brått flere gjerder, en utedo, en sagkrakk og noen hagemøbler. Hva mer kan jeg finne på. jeg tror det blir en bitteliten historie om han som eier hesten. Men det blir senere…….
