Dagene raser av gårde i det nye året føler jeg. Jeg vil holde igjen tiden jeg, men jeg skjønner at andre vil den skal gå fort også. De som venter på kreftbehandling for eksempel. Så slitsomt å vente på at de skal være klar til en fortsettelse. Så er det de som venter på svar fra prøver og behandling. De vil ikke at tiden skal gå sakte. Heller ikke de som skal inn til operasjoner. Jeg skjønner det godt at de er utålmodige og vil at tiden skal gå av sted.
Da gjelder det for meg å snu tankesettet. Jeg gleder meg til våren, og egentlig kan det gå fort mot vår, nå som vi har så mye glatte veier. Ja, den tiden, den tiden. En dag av gangen. Klokka tikker videre den i samme jevne takt, om det føles fort, eller sakte……
I dag er det mange som vet hva en Gråtass er. De har sett den på film, og barnehager heter det. Men for meg er Gråtass et barndomsminne. Min bestefar og pappa hadde sånne traktorer. De var grå og små de kjøretøyene, og de var til stor hjelp på gården. Den gangen var det ikke så nøye med sikkerhet akkurat, så jeg kjørte den ofte i sakte fart fra jeg var ganske liten. Ofte satt jeg på fanget og var med både i våronn og annet. Vi hadde ikke bil, så traktoren var en fremkomstmiddel også. Når pappa satte den i “krabbegir” og rullet hjulene sakte av sted med meg bak rattet, gikk pappa ved siden av og samlet sammen staur for eksempel. Nei, jeg fikk aldri kjøre alene før jeg var stor nok til å rekke ned til pedalene. Men gråtassen likte vi godt.
Dere som følger meg, vet at jeg bygger meg en vintergård om dagen. Da trengte jeg en traktor. Gjett hvor jeg fant denne? I barnas lekekasse fra åtti-nittitallet. Jeg glemte å ta bilde av traktoren før jeg malte den.
Den var knall blå og bygd opp av bittesmå biter som lå inne i et Kinderegg. Nå ble den mitt minne om en gråtass hjemme i mitt barndomsrike. Jeg har ikke et bilde av min pappa på sin traktor. Vi tok ikke så mye bilder den gangen. Men i dag skulle min far hatt bursdag, 96 år, men han har vært død i årevis allerede….. Men da var det fint å lage et innlegg som fikk meg til å tenke tilbake.
I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten med spor i alle retninger.
Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.
Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!
Noen dager blir bare sånn. Jeg har ingen ide om hva jeg skal gjøre liksom. Men arket med listen over gjøremål, den er lang!!!!! Det er mer enn nok å gjøre både med data og huset, selvangivelse og regnskap. Men jeg har ikke lyst! Da tar jeg en sånn “rodegneddag”! Ikke det at jeg ikke skal gjøre noe, men jeg kjenner jeg trenger ro. Det skjer så mye omkring meg, at hodet ikke er helt med. Nei da, det er ikke bare negative ting, men det opptar meg likevel. Noen skal ta avgjørelser, noen har tatt og skal gjennom vonde behandliger, noen skal til operasjon, flere av mine hinker på krykker etter operasjoner i bena, en slektning skal jeg i begravelse til i dag, en har tatt en eksamen og klart det, en skal velge utdannelse videre, og sånn går nå dagene……..
Jeg kjenner jeg trenger hvile og ro. Da blir det det i dag……
Mitt i januar er vi allerede, og det er tirsdag med helseinnlegg. I går kveld ble det en fin trimtur selv om det var stål holke. Det er jammen godt jeg har gode brodder. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De hadde strødd, men all sanden var som glasert. Jeg liker ikke denne vinteren vi har her. Det er variasjon, men de glatte dagene er så leie. Jeg har begynt å tenke på å kjøpe en tredemølle. Det hadde vært fint å kunne gå av sted trygt og godt nede i kjelleren på sånne glatte dager.
Målet for januar var å komme i gang med styrketreningen. Det har jeg ikke funnet mye motivasjon til. Men jeg rydder huset! Det er faktisk trim det også. Opp på gardintrappa og ned igjen en haug med ganger, vasking av listverk, karmer og vegger er jammen slitsomt det også. Pluss at ved å rydde i saker og ting, så rydder jeg i hodet også. I dag ble det plutselig litt knebøy og planken. Nå er jeg i gang……
Se den terrassen! Her er det leopardis. Flekkete og glatt som fy! Hadde man vært snøleopard hadde man sikkert klart seg. De har myke, brede poter og skarpe klør, så de får feste.
Jeg krysser av for ingen benbrudd eller skader på mennesker eller biler. Dette er ikke gøy! Først snø, så regn og så frost i det!
Men sola skinner i horisonten og bilene kjører på islagte veier der ute. Ta det lekkert, for vi er ikke snøleoparder!
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
Så var det vel helt slutt på jula for denne gang. Nisser og engler, julekuler og annet har lagt seg til å sove. Det ble stille plutselig og litt fargeløst. Jeg ryddet vekk det siste denne uka, og i dag tok jeg av lyslenken ute også, mellom regnbygene. Regn ja, det er visst regntid og ikke vinter. Men det er fint å slippe glatte veier selvfølgelig.
Men det er bare midten av januar enda, så det kommer brått ned en masse hvitt igjen. Kos dere på søndagen. Jeg strikker og ser på skirenn!
Det ble kort prosess i dag. Massevis av keramikk gikk under hammeren! Nei, ikke som på en auksjon, men hamret og knust til en masse. Jeg kan ikke ta vare på alt. Nå ble det en skikkelig gjennomgang på ting jeg har laget gjennom mange, mange år. Noe skal gjemmes fordi det morer meg, andre ting tar jeg vare på fordi det er fint og noe skal barna ha. Men resten gikk i tusen knas under hammeren. Brått og brutalt! Huldra som hang på veggen, falt rett i gulvet av forskrekkelse, og poser og kasser fyltes opp med både det ene og det andre. Rydde og rydde!
Man får ut litt aggresjon ved å gjøre dette. Ja, jeg har bestemt meg, for at jeg skal fikse dagene og at jeg skal bli flinkere til å holde orden, igjen. Det er vel noe med det at jeg har ryddet vekk jula. Det blir liksom så synlig alt da. Jeg trenger nok en gang å rydde i både livet, og i huset. Ute er det regn og rusk. Snøen er nesten borte, og jordene er mørke og triste. Enda har jeg ikke rukket å gå trimturen i dag, men det har vært mye annen trim da. Man rydder i hodet også, hver gang man rydder i annet. Neste post er malerier og akvareller. En opprydning må til der også. Men nå er det først helg. Kos dere!
Noen ganger føler jeg at alt er kaos. Jeg startet på et maleri, men der blåste jammen paraplyen av sted! Jeg malte brått over alt, så ble det stille igjen.
Jeg fortsatte med noe roligere. Sviblene jeg kjøpte etter jul trengte å bli litt stelt med der se sto. De skal ut på terrassen i mars tenker jeg, men de var så tørre at noe vann måtte de ha før det. Jeg plantet de ned i fuktig mose, vannet det litt til og så ned i en kurv. Nå står denne kurven på gulvet i kjølerommet og hver gang jeg ser den, vet jeg at det snart er vår.
Men så var det kaoset da! Det kjølerommet så ikke ut. Jeg bruker det til oppbevaring også. Selv om jeg liker å ha mat der, så trenger vi ikke lenger å ha 100 kg poteter, massevis av saft og syltetøy eller annen mat i mengder. Vi er bare to nå, og jeg driver da ikke butikk heller. Jeg bruker det til glass og bokser også. Men nå var det alt for mye der. Jeg skal ta opp fra frysa og sylte bær snart, men da kan det være lurt å vite at de glassene holder seg tette så syltetøyet ikke mugner. Rydding måtte til. Det tok en god time, og så var det gjort. Nå satte jeg sammen noen kunstige tulipaner med furu på bordet, og slapper av med kaffe. Vel blåst på fridagen synes jeg.
