Nei, det er ikke lett å finne motovasjon hver dag. Noen dager er travle, og andre er for tiden kjedelige liksom. Kjedelige, fordi vi ikke kan leve som vi pleier i koronaland. Men vi får holde ut. Mange har visst allerede begynt å pynte til jul, men der er ikke jeg, enda. Jeg gleder meg til advent først. Her er det hvit og grønn november, men det er ikke helt sant. Noe rødt har sneket seg inn også.Rødt på en hjertekrans, rød bamse, røde muffinsformer og rødt bringebærsyltetøy i rullekaken jeg tok opp fra frysa i helga. Rødt ble det også på gardinene!
Må skryte litt av gardinene mine her også. Jeg har tegnet dem selv, med vannsfast tusj. Om jeg blir lei dem, så er det ren bomull, og da kan jeg bare sy to og to sammen til dynetrekk. Smart hva? Men jeg ble veldig fornøyd nå, så i år blir julevinduene i stua sånn. Ja, den lille jenta mi har jo rødt på seg og reinsdyret har fått rødt bånd rundt halsen.
Men mest er det grønt og hvitt hos meg nå, og så kongler da. Masse konger i fat og krukker. Under to uker til advent er det, og fortsatt har vi det så mildt, at man glemmer at det kan komme en vinter. Men plutselig er den her, med frost, snø og kulde. Ha en fin ny uke, om du er motivert eller ikke, om du er lei korona eller ikke, og om du pynter eller ikke…..
Jeg tror ikke jeg er alene om å være fasinert av Maja Lunde og Lisa Aisato? For noen damer og sammen er de et eventyr. I går måtte jeg en tur til byen, og der gikk jeg så fort jeg kunne inn og ut av butikker med antibakk, hansker og munnbind, avstand og litt usikkerhet i disse koronatidene. Men helt til slutt, var jeg innom bokhandelen, for der er det så mye fint å se mot advent og jul synes jeg. Hva lyste mot meg? Den nye boka, Solvokteren. Fort havnet den på disken kan man si.
Som dere som følger meg vet, så skriver og tegner jeg selv også. Jeg kan ikke mål meg med de to i boka over her, men de inspirerer meg veldig. De får meg til å smile, drømme meg bort og tenke. Boka skulle jeg ha som premie til meg selv i dag, men sånn gikk det ikke.
I dag skulle jeg nemlig skure litt i kjøkkenet hadde jeg bestemt. Å vaske stekeovnen er det værste jeg vet! Så ble den sprayet inn, og hjelp for søl. Men det må til stadig vekk, helt til jeg får kjøpt meg en ny ovn med pyrolyse. Det ønsker jeg meg veldig, men jeg må jo først slite ut den gamle. Ble boka en premie? Nei, jeg leste den i går kveld!!! Jeg klarte ikke la være, for den fristet så ille. For en bok! Den sluttet slett ikke som jeg trodde, men det er jo nettopp det som er det fine med en ny bok. Jeg kan bare si, anbefales!!!!
Sånn nå er ovnen ren, og jeg skal sette meg å slappe av litt. Kanskje jeg skulle ønske meg en bakemaskin til jul som premie, så slapp jeg å bruke stekeovnen til det eller? Men premie ble det i dag, for heldige meg har boka Snøsøstre også. Den er julete og fin. Nå forsvinner jeg inn i eventyret for ei stund. God fredag til dere!
Dagene går unna i koronatiden også. Det er tid for å pynte gravene og dekorere hjemme. Jeg har vært i skogen etter kvister og mose. Nå er kranser og hjerter klare til avhenting av familien vår. En fin tradisjon for meg.
Ellers har jeg utfordret meg med litt lysmoro. Niesene mine drev med sånne twisted stearinllys, og jeg måtte jo forsøke også. Joda, de ble tvinnet, men ikke så fine som andre får til, så det viser jeg ikke her. Men jeg dyppet like godt en kubbelys ned i det varme vannet, trykte og skar litt, så det ble en engel av det. Pen? Nei, det synes jeg ikke den ble, men den hadde sjarme etter at jeg hadde malt den!
Når jeg skulle lage middag, så lå jo den kniven der. En potet fikk kjørt seg! Synes det ble litt annerledes med et Jesusbarn av potet? Nå har den tørket siden i går, og som alle rå poteter som blir liggende på benken, blir den mørkere og mørkere.Det skal bli spennende å se om denne figuren bevarer formen etter en stund. Kanskje jeg må skjære ut en Maria og Josef også? Men da må jeg ha litt større poteter enn de jeg nå har hjemme.
I går hadde vi stekte røkte pølser og blomkål til. Da ble endestykket av blomkålen skåret til. Det ble fine stjerner det! Jeg kokte dem og de smakte godt. Gøy med kniv om dagen og kvister, kongler og mose!
Har du kontroll om dagen? Jeg synes denne koronatiden er vanskelige, og litt trist. Ikke føler jeg at jeg kan gjøre som jeg vil, og ikke våger jeg et og annet jeg vanligvis ville gjort. Man blir ganske så låst. Skal man be til middag, skal man gå på middag, bør jeg handle, eller kan det vente og så videre…… Jeg liker ikke dette, men vi får ta en for folket og hverandre. Det er klart.
Som dere vet tegner og holder jeg på om dagen, innimellom mine vanlige ting. Det er godt å bare la blyanten danse over arket og se hva det blir. Noen ganger ser jeg noe hos andre, og det kan få fram min kreativiet. Jeg har begynt å tenke på julebordet. Det kan jo hende man må være hjemme hele tiden på grunn av koronaen? Da er det viktig å ha noe å glede seg til her hjemme.Jeg har tenkt hvit duk og sånne fat med mosekuler. Om jeg har lys som her, vet jeg ikke enda? Kanskje det blir stjerner og julekuler, lyssslynge eller annet?
Jeg har tallerkner med noen morsomme streker på, og hva kan jeg pynte med der? Engler passer meg i år. Jeg har tegnet engler i flere varianter nå, men til slutt ble det et hjerte. Så skar jeg ut en slisse og tredde i en serviett. Plutselig hadde engelen kjole!
Det er mange måter å gjøre dette på. Jeg så en på internett der de hadde klipt ut et bilde fra et kort og fikset kjole til den damen som var på kortets framside. Skikkelig festlig. Jeg fant et kort som jeg hadde kjøpt for en krone, klipte det litt av og brukte et sånt klippestempel til å lage et rundt hull med. Så vakkert det ble, synes jeg. Men en rød sløyfe til, så blir det jul!
Men her blir det altså kanskje mine egne engler. Kan man tegne på servietten? Klart det, bare man er forsiktig. Jeg brukte vannfast tusj, så man ikke trenger å være redd for at noen skal få sort farge på seg når de tørker seg om munnen! Så her er min ide til bordet. Gleder meg allerede til det, om det blir til julaften eller en av de andre dagene i jula. Forberedelser og planlegning er halve jobben. Enda er det tidlig, så jeg kan nok finne på mye annet rart også, før advent!
Så var oktober unnagjort for i år. Masse fine farger det har vært på løvet, og løvfallet er enda ikke over her hos meg i hvertfall. Bakken er dekket av røde, gule og brune løv etter den voldsomme vinden som var.
Jeg har sakte men sikkert tatt vekk de gylne fargene både inne og ute. Sementdamen på terrassen, har fått grønne kvister i sine hender.Nå blir det novemberkos i hvitt og grønt hos oss. Jeg elsker denne tiden av forventning mot desember, og er er vel aldri så kreativ som da. Her planlegges baking og pynt. Nei, jeg skal slett ikke bake enda, og ikke pynte til advent heller. Men planlegningen er halve jobben det. Da blir det null stress.
Jeg har begynt forsiktig å tegne noen engler, og så får vi se hva jeg får til etterhvert. Nyt dagen! Jeg leter etter et speil som gi meg et snilt speilbilde. Finnes det!
Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:
Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?
Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.
Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…
Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?
Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.
Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.
Hvor i verden melder man i fra om sånne tyverier? Det er jo rent lureri. Dette er bilder fra min blogg som andre bruker for å tilegne seg penger eller? Merkelig?
Jeg strikker slett ikke på bestilling for noen. De sier til og med at de har det på lager??? Jeg har ikke mønster en gang til den genseren til venstre, for den har jeg bare strikket etter farger og lyst. Ikke sikkert, står det øverst der, og det tror jeg neimen ikke det er heller. Jeg gikk IKKE inn for å se mer, men hva gjør man med sånt i denne dataverdenen? Rask levering står det og hjemmestrikket. Ja, det er noen som kan ljuge her, og det er ikke meg.
Neida, det stopper ikke der. De selger bildene mine også. 48,06 kroner, så kan du visst laste det ned om du bare går inn på linken? Jeg har ikke gitt de tillatelse?
Noen har igjen på lager MIN egen strikkehals også. Man blir helt matt av å bla seg nedover sidene om man googler litt. Jeg har også bilder på pinterest som jeg ikke har lagt ut. Det er en danske som bruker dem der, men hun linker da til bloggen min i hvertfall.
Dette bildet skulle den montesleria ha 133 kroner for. Ja, ja, det er vel reklame for meg eller? Men jeg liker det ikke. Ikke er det lett å stoppe heller. Du husker kanskje at de nye skoene mine sto for salg med mine bilder også? Det er stoppet i hvertfall. Noe blir vel stoppet, men hvordan i all verden skal man stanse sånt selv. Jeg aner ikke. Opphavsretten vår er visst ikke vår lenger. Mine mønster og ideer deles som bare den, til de som vil? Jo da, greit at de deler mitt, men det er ikke greit når de legger ut mine saker som sine. Jeg protesterer!!!!!
Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.
Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.
Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.
Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!