Jeg måtte le da de bemerket det på The Voice på fredag. En som spilte gitar på en litt annen måte, fikk kommentaren, “Det har vi aldri sett før!” Da har de ikke sett mye gitarspill, tenkte jeg. Men jeg er kanskje bortskjemt med gitar? Mange av mine spiller, men jeg kan bare fem grep og noe mer har det ikke blitt med det. Jeg kan ikke spille på den andre måten, men det er det mange som gjør. Min mor for eksempel, min bror og mitt barnebarn forsøker også. Jeg husker det var veldig artig da vi var barn og mamma satte seg med gitaren og spilte på den ene og den andre måten. Noen spiller nesten som en hawaiigitar også. Et strengeinstrument har mange muligheter det.
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
Noen ganger må jeg det, leke frisør med plantene. Det er februar, og da er det lett å formere stiklinger og få nye planter. Eføyen min var ganske så bustete, så den ble frisert. Det jeg klipte av satte jeg i en potte med ganske våt jord og så tredde jeg over en plastpose. Det blir som et lite drivhus. Den får stå i et vindu ute sol til den har satt røtter. Artig å følge med på veksten framover. Hadde jeg ikke hatt jord hjemme, så hadde jeg satt stiklingene i et glass med vann. Da ser du også røttene vokse ut og du kan plante de i jord senere på våren.
I dag måtte jeg bare ut i snøen. Ti centimeter med tung snø fristet til litt lek.
Klessnorene til naboen var fulle av snø. Da spant fantasien min. Kong Vinters frua hadde klesvaskedag! Alle kantene på kongens kappe måtte vaskes, så de var klare til neste jul.
Kongen gikk og gjemte seg når han måtte gå uten kappe, men frua, hun benyttet sjansen til et snøbad!!!!
Artig å fantasere litt. Men så fort det smelter! Nå skinner nesten sola, og det er noen varmegrader.
Jeg har måkt gårdsplassen vår, og det var tungt. Snart smelter det av seg selv kanskje, så jeg kunne vel spart meg all den måkingen, men det var fin trim.
Det ble en liten trollunge, som kan sitte på hylla og se på meg. Du kan se litt av prosessen HER! Cernitleiren min hadde blitt så hard der den lå i hobbyskapet, at jeg trodde ikke jeg skulle få det til. Men med litt jobbing fikk jeg leiren ganske myk igjen. Jeg hadde laget føttene og hendene for lenge siden, men nå fikk den et hode også, med garnhår.
Lurer på hva hun tenker? Hun ser ganske så underfundig ut. Hun er ikke større enn at hun kan sitte i hånden min. Sitte må hun, for jeg har limt henne sammen på den måten hun er her.
Tre småtroll har det blitt. Hva jeg skal med dem? Aner ikke, men de er morsomme å lage.
I kveldingen gikk jeg meg en liten tur. Ti minutter fra der jeg bor, så jeg noe oppe i et tre. Den er liten som en spurv, og jeg så den som en liten ball oppe i de tørre kvistene. En spurvugle……
Jeg zoomet inn, snek meg nærmere, knipset og snek meg enda litt lenger fram. Den brydde seg ikke der den satt høyt oppe i treet. Til slutt sto jeg rett under den. Det ble ikke så fine bilder fra den vinkelen,
Jeg kom meg litt på avstand i motsatt retning, og da fikk jeg med hodet og kroppen på den i kveldslyset. Så herlig. Et fint møte! Vi så på hverandre som to venner. Ugla var jo ikke ute etter meg.
Litt av en opplevelse. Jeg har tatt bilder av spurvugle før da, og enda nærmere. Det var den gangen den fløy inn i vinduet hos meg, og jeg tok den med inn så den skulle komme seg etter besvimelsen. Men det kan jeg fortelle om siden kanskje.
Søppel kan også bli til noe. Jeg så noen fine greiner i en butikk for noen dager siden, med sorte løv. De så ganske så kunstige ut, så jeg tenkte at det kunne jeg vel fikse selv. Fra en møbelkatalog og en boligkatalog som skulle kastes, tok jeg mange sider sort og hvitt. Jeg klipte løv i mengder. Så brettet jeg de litt og skulle til å lime det på kvistene, men da så jeg et bilde liksom!
Jeg prøve meg litt fram og la det opp på en passepartout som hørte til den boligkatalogen. Det ble som et vindu der bladene danset utover.
Jeg rammet det inn i en gammel ramme jeg hadde, og nå pynter det opp på veggen i kontoret mitt. Men de kvistene med sorte løv, hvor ble det av dem? De får jeg lage en annen dag.
Jeg bare måtte forsøke det. De lagde det på Masterchef en dag jeg så på det, og det fristet. Hva de kalte det husker jeg ikke, men jeg synes Peanøttsmørmuffins passet bra! Jeg prøvde å følge med på programmet så godt det gikk, og skrev ned det jeg hørte.
3 ss peanøttsmør, 1 ss sukker og 1 egg. Var det alt? Ja, det var visst det. Jeg rørte sammen dobbel porsjon til to muffins, for her skulle det smakes. 1 1/2 minutt på full guffe i microen. Ikke bruk deksel over formen. Nederst ser du den første jeg stekte foran mugga med resten av røren. På tallerkenen til høyre har jeg hvelvet den ut, og det gikk lett som en plett.
Så delte jeg muffinsen i to. Jeg hadde ikke alt det delikate de fylte på tallerkenen med, og ikke fikk jeg med alt heller. Men det var en sjokoladesaus og is i hvert fall. Jeg prøvesmakte med sjokoladepålegg og det ble knallgodt til en kopp kaffe. Jeg tror dette måtte være nydelig med pisket krem og friske jordbær, pluss en mektig sjokoladesaus over. En ny vri på fastelavnsbollen kanskje?
Det er ikke alltid maten er lett å lage. Jeg kjøpte nakkekoteletter, men de små i familien er jo livredd for bein! Da var det bare å gjøre kort prosess. Jeg delte kotelettene i to. En med kjøttside og en med bein! Kjøttet ble stekt, og så kokt mørt i vann krydret med salt og pepper. Jeg jevnet kraften med litt mel, hadde i litt sukkerkolør for fargens skyld og krydret det til. Det ble servert til ris. Skikkelig vellykket til de små, men også til oss voksne. Men så var det beinstykkene da. Stekt og kokt litt ble de også.
Etter en halv time hadde jeg i oppdelt hodekål, gulrot, kantareller og gul løk, salt og pepper. Så fikk det koke videre i 1 1/2 times tid. Dette ble så saftig og godt. Skikkelig kjøttbeingryte for voksne, med poteter til. For bein må plukkes ut, akkurat som i fårikålen.
Allehjertersdag! Hurra. Brødskive som hjerte, med jordbærsyltetøy, kokos og perlesukker var en fin begynnelse på dagen.
Her er det fest i ett sett med morsdag, bursdager og bryllupsdag. I dag er det allehjertersdag og til helga er det fastelavn! Festdag på festdag! Feirer du alt? Det gjør ikke vi. Det blir alt for mye fordelt over få dager, så da slår vi det like godt sammen noen av de festdagene. Men til helga skal jeg bake boller! Ha en fin Valentines Dag!
