Hurra, jeg er i bedre form! Jeg sover ikke lenger som bedøvet hver natt, og har virkelig lyst til å være aktiv. Jeg smiler mer og har drømmer som er gode. Endelig framgang! Det er tirsdag og tid for helse. Ja da, helse er viktig. Det er november, grått og mørkt, men det går mot desember og masse kos. Det er alltid mye god mat på denne tiden av året, godteri står framme, og det er kaker til kaffen. Jeg skal prøve å holde på lørdagskosen nå også, men det er ikke alltid lett. Det nytter ikke å droppe maten heller, til fordel for godteri og kaker. Jeg kjøper inn frukt, så det kan være i fokus. Vitaminer trenger vi. Men om man spiser seg mett på god sunn mat, så frister ikke heller alt det godteriet for meg. Lykken er de kiloene som er vekk, og da kan jeg ikke tillate at de kommer tilbake, bare fordi det er advent og jul. Men kose meg skal jeg også gjøre. Det går fint, bare jeg begrenser meg. Julematen har ikke vondt at å ha masse grønnsaker og salat ved siden av. Her hjemme, som jeg tilbringer mest tid, går det fint. Jeg gleder meg til desember for klærne passer! Ny uke og nye muligheter!
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
Jeg vet det er mange som ikke orker tanken på juleting enda, men for meg ble det en stor oppmuntring i dag. Se de fargene da, og de vakre stjernene. Dette var noe jeg virkelig trengte.
Disneypynten var ny for meg. Jeg spurte om å få ta bilder og jeg fikk knipse som jeg ville. Nei, jeg får ikke noe for å ta disse bildene på Plantasjen, annet enn glede i mitt eget hjerte.
Til slutt så jeg på alle de fine blomstene. Når dagen var grå inni meg da den startet, så ble den mye bedre etter at jeg hadde gått her en stund. Om jeg handlet? Det ble litt edelgran, et par nye bøtter og litt tulipanløk. Dette var ting jeg skulle ha. Nå kan jeg glede meg til våren, da vil nye tulipaner spire i blomsterbedet mitt.
Hvorfor ikke? Hallo venn, i stedet for halloween? Har du det bra i en ny uke? Nå går det mot november. Jeg har tatt fram vanter, pannebånd og luer, men ute er det elleve grader og nesten sol. Det skikkelig høstlig, og vakkert.
Her ble Halloween feiret på lørdag med over førti barn på døra, så jeg tror ikke det kommer noen i dag. Men jeg tenner lys i gresskaret og koser meg selv i kvelden, tenker jeg.
Enda blomstrer det der ute i oktobers siste dag for i år. Så hallo venn, nyt dagen!
Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.
Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.
Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
