I dag ble det safari. Rådyrsafari. Ikke rå- dyr, men med rådyr i fokus.

Artig å se på dem der de leter etter de nyeste spirene av gress.

Her er det ganske mange ute i kveldingen. I kveld fotograferte jeg fem forskjellige. Men hvor mange det er her i nærheten aner jeg ikke? I fjor pleide det å være tretten stykker på dette jordet mor sommeren. Det skal bli spennende å følge med utover og se hvor mange det blir av dem i år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Våren er på gang, selv om det kommer skyer så kalde som is over oss.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I solhellinga har allerede heggen begynt å få bittesmå grønne blader her og der.

Jeg var inne på et hogstfelt her om dagen. Disse avsagde greiene ble som de fineste dekorasjonssopper. Jeg må ta med meg en sag en dag og sikre meg noen av disse kanskje.

Ja, jeg føler jeg trenger forandring på alt. Selv om det er kaldt ute, så gryr våren. Jeg trenger forandring på hus og hjem, på vær og vind og på meg selv. Det jeg trenger er en skikkelig regndag etter alle disse solskinnsdagene. Naturen trenger å vaske seg skikkelig, før våren kan overta. Litt regn nå, kan rense lufta og slippe fram lyset etterpå.

I dag satte jeg i gang i kjøkkenet. Men det har så lett for at de samme tingene blir satt tilbake på samme plass. Jeg har ikke alltid tid til både å vaske og å forandre. Men bare det  å kjenne dufte av rent er jo en forandring til det bedre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fortsatt er det islagt her og der, men isen er dag ikke kjedelig den heller. Skikkelig dekorativt kan det være med fjorårsgress og løv imot det hvite. Forandring fryder heter det jo, og det trenger jeg nå.

Utrolig hva litt motivasjon kan gjøre. Uten motivasjon til å forandre meg, kommer i hvert fall ikke jeg noen vei. Det blir bare tvang å forandre livstil uten det. Det å snu den klokka fram en time, kjenner jeg ødelegger litt for meg. Jeg er jo så sulten hele tiden, og så trøtt!!! Håper virkelig dette går seg til snart. Jeg vet jo det gjør det da. Herlig at det er vårlig i hvert fall, og lyst lenger om kvelden.

Utrolig med variasjon om dagen. Det er vår og vinter, det er diett og kaker, det er vårblomster og fjorårsgress.

Så rart! Noen steder er det blomster og innunder i nordhellingene er det fortsatt iskaldt på bakken. Sola har kjempet seg fram mellom skyene, og greiner og kvister kjemper seg fram i lyset.

Bare ti minutter gange fra meg, kunne jeg plukke hvitveis i dag, og gå på isen etterpå. Så kontrastfylt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Konglene i skogbunnen kan være rotete eller ryddige, og trær kan ha barnåler eller snart løv. Store kontraster og variasjoner både i naturen og i vårt langstrakte land. Men samme hva det er, så er det snart april.

Tirsdag igjen og veiedag for meg. Ikke den helt store vektnedgangen nå heller, men det er da en halv kilo til, og det er akseptabelt det. Det føles som litt tunge skyer henger over fremgangen…..

Jeg måtte ta et tilbakeblikk da jeg fikk på meg en brune buksedressen i går. Etter fylte femti snek den ene kiloen på meg etter den andre. Femten år har gått med vekt opp og ned. Jeg brydde meg ikke så mye i førsten at vekta økte. Overgangsalder, sa legen og bedyret at det gikk over snart? Da tok jeg det rolig da. Jeg kjøpte større klær, og levde som vanlig.

Plutselig skulle vi ut på en reise i 2013. Jeg fikk panikk da jeg lette gjennom skapet etter sommertøy den høsten i 2012. Ingenting passet. Jeg sydde meg en del nytt, som topper og skjørt, men badetøy og noe måtte kjøpes. Jeg ble bare tristere og tristere. Jeg hadde et halvt år på meg, til denne turen, så jeg satte i gang med slanking for full fart. Men det varte ikke. Motivasjonen forsvant etter at jeg hadde gått ned tre kilo.

Etter den ferieturen begynte jeg på vektklubben. Jeg forsto at noe måtte forandres. Forbrenningen min var ikke som før. Det ble nyttig for meg å se hvor mange kalorier det var i det ene og det andre. Noen kilo til forsvant, så noen til og plutselig hadde jeg tatt av 14!!!! Jeg var så stolt og glad den høsten 2014, men gjennom de neste årene kom mange av kiloene på igjen. Sakte, men sikkert, økte vekta. Jeg gikk opp det halve av hva jeg hadde gått ned. Kiloene satt liksom fast, mer eller mindre.

For to år siden tok jeg et tak igjen, for da hadde blodtrykket begynt å krangle. Jeg strevde meg ned igjen, og fikk skikk på blodtrykket. Men etterpå gikk jeg rett  tilbake til gamle vaner. Vekta steg, og blodtrykket. Som en diger yo-yo!

Jeg startet igjen med vektnedgang etter nyttår i år. Nå har jeg faktisk fikset noe av vekta. Jeg er nede i det jeg veide i 2014, men så var det resten. Nå vil jeg tilbake til en normal vekt, normal BMI, normalt blodtrykk og en frisk kropp. En gang for alle.

Jeg har “balansert” fra det ene til det andre, jeg har ”falt ned og skrubbet knærne”, men jeg har reist meg igjen. Jeg har strevd med å finne min vei i villniset. Det er bare å fortsette. Trimme og tenke over hva jeg spiser! Et slit er det, og det er tungt, men klarer man å gjennomføre, kan man siden nyte resultatet. Det er det jeg drømmer om. Over skyene er himmelen alltid blå!

Noe så vakkert. Det bugner av blomster i hagen her hos oss nå.

Bare å nyte. Har du ikke vår enda, så kommer den snart!!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………

Her om dagen var jeg med på dette kjedebrevet der vi skulle velge mellom det ene eller det andre. Det synes jeg var vanskelig, for jeg liker variasjon. Men spørsmålet UTE eller INNE, fikk jeg til å tenke.

Da min bestemor var som meg i alder, hadde hun fått en skade i benet, så hun slett ikke kunne gå som hun ville. Hun brukte krykker og klarte seg ganske greit i hjemmet, men ned trappa fra leiligheten klarte hun ikke alene. Om hun ville eller måtte ut, så måtte noen voksne menn komme å hjelpe henne. Trappa var lang og fryktelig bratt. Ikke nok med at hun strevde med å gå baklengs ned der, hun hadde veldige smerter også. Det var et voldsomt strev å få henne ut om hun måtte til lege eller tannlege, så hun spurte sjelden om å komme ut bare for å gjøre det.

Det ble til at hun var inne. Ikke hadde hun terrasse heller, så den eneste friske luften hun kunne få, var ved å åpne vinduet. Om vinteren ble det fort kaldt å ha vinduet oppe hele tiden, og om sommeren stekte sola på de vinduene så leiligheten var fryktelig varm.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun elsket blomster, så i vinduskarmene blomstret det. Men ut, det kom hun ikke. Jeg husker at hun åpnet vinduet og så lengselsfullt opp mot himmelen. Jeg som bare var et barn, kunne ikke hjelpe henne ut. Hun tok på seg jakka, og satt der i trekken for om mulig å høre vinden blåse i trærne, rekke ut hånda på en regnværsdag og kjenne dråpene mot huden. Hun beundret snøen da den dalte der ute. Om sommeren lyttet hun etter fuglesang, og drømte om at en sommerfugl kom for å sette seg i blomstene i vinduskarmen.

Ute eller inne? Det var det jeg tenkte på her. Ute eller inne? Hva vil du, og hva vil jeg. Vi kan velge. Tenk på de som ikke selv kan velge. Jeg har sagt det ofte som voksen, at om noe skulle skje meg så jeg ikke kommer meg ut selv, eller jeg ikke kan be om det med stemmen min, så ikke glem det. Noen ganger trenger man å komme ut litt, om det bare er for å kjenne vinden stryke ansiktet eller sola varme på nesa. Noen ganger må man bare ut……

Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?

Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå