God morgen sa jeg til dette lyset. De siste dagene har vi hatt sol. Det har blitt noen fine øyeblikk i det sola titter fram over hogstfeltet.
Ikke det at kvelden er ille heller. Se den månen da, som lyser opp kvister og trær. Herlighet så heldige vi er som har årstider.
Ja, tenk det er det, vinterstid. 14.oktober er første vinterdag. Innen i dag skulle alt være ryddet inn før snø og kulde kom før i tiden. Synes tanken er fin i dag også jeg. Men jeg har ikke så mye å rydde vekk. Noen begoniare som skal inn og et par krukker med kløver. Men de blomstrer jo så fint enda!
Fortsatt er det blomster på jordbærplantene mine og jammen fant jeg ikke et bittelite jordbær også. Morsomt med disse månedsbærene som har bær hele sommeren og høsten med. Ikke så mye som minner om vinter enda. Men den kommer, den kommer. Sola skinner så fint og mange av trærne har allerede felt løvet sitt. Det er koselig å tenne lys i kvelden og kose seg inne. God helg til dere alle.
Sommeren har gitt meg fine minner. Jeg har plukket blomster og løpt i engene ute ved havet i vest, spist nytrukket fisk og kjent vinden i ansiktet.
Ja da, det ble litt regn, men da kunne jeg jo fotografere vanndråper!
Noen morgener tok jeg på meg regntøy og gikk en times tid alene før de andre sto opp. Det ble fine til minner fra denne sommeren. Stille, vakkert og med lukt av saltvann, regndråper som trillet ned over meg og skyer som stadig var i bevegelse. Det beste med dette sommerværet, var at regnet ikke varte så lenge hver gang. Brått kom jo sola fram igjen!
Vi besøkte en seter og spiste rømmegrøt en dag. Det smakte herlig.
Når jeg ser på regnværsbildene, så synes jeg de også er fine! Alltid noe morsomt å se i fjære.
En dag dro vi til Runde! For en opplevelse. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme så nær Lundefuglene! I kvelden kom de inn med fisk i nebbet og landet nesten ved føttene våre der vi satt på toppen av en kjempebratt skråning ute ved havet.
I Ålesund hilste vi på fiskerkona og fiskeren, men de var temmelig stive av seg? Slett ikke som Ålesunderene selv, for de var virkelig fulle av både latter og humør.
Vi gikk trappene opp til Aksla og for en utsikt!
Noen dager var nesten sånn en sommerdag skal være.
Andre dager oppsøkte vi vinteren i fjellet, lagde snømenn og kastet snøball.
Ja, vi har et land med stor variasjon og været veksler hele tiden. Det gjeldet å nyte det man har. Jeg har hatt en fin sommer, men jeg har enda ikke badet i havet i år. Men kanskje varmen kommer i sensommeren? Da skal jeg nyte det også.
Sommeren er som en gammel trapp, for den som har levd noe år. Trinn for trinn mot nye mål, minner, merker og mose har satt dine spor i sjelen. Et trinn opp med fuglesang og blomsterenger, så to tilbake med torden og regn. Det ene trinnet symbolisere markjordbær på strå, det andre kleggbitt og mygg, eller solbrente legger. Så er det et trinn som er glatt og fuktig, før den stekende sola gir fliser i føttene og skitt mellom tærne. Et og et steg er sommeren. Noen steg gir sus i løvet og myke, varme vinder mot kinnet. Et annet rusker det skikkelig til og får trappa til å gynge. Nyt hvert trinn og husk at når du endelig er på toppen, så er det høst. Kanskje det er like greit å gå et trinn fram og to tilbake, for da varer sommeren lengre?..
Det er ikke alltid lett å være dyr i skogen. Jeg så visst farlig ut der jeg kom sakte gående på myke sko. Brått forsvant de rådyrene.
Helene harefrøken løp som for livet da jeg kom. Akkurat som om jeg var en rev som ville ha middag?
Det er farlig å skulle lære seg å fly også. Jeg møtte fuglungen igjen i går, og den har skadet det ene øyet. Det var godt synlig i forrige gang jeg så den også. Det har visst grodd fint, så det har nok skjedd for en stund siden. Den kan fly, så om det føles for farlig, gjemmer den seg i en diger gran! Den er så i farten nær hestene. Der finner den både korn og frø! Vakker er den!
Jeg tittet innom hakkespettene også. Der var det ikke så koselig. Jeg tror jammen en av de voksne har blitt slått til døde og blitt mat til andre fuglunger. Dyreverden er brutal, og det er farlig å ha ugler, hauker og musvåk rett ved redet. Den ene hakkespettforelderen som er igjen vil få et farlig strev med å mate de sultne ungene. Håper den klarer det, for nå begynner de å bli så store at de kan titte ut i en farlig verden.
Hopp og hei tenkte jeg i går da jeg gikk inn i skogen.
På gården hoppet det lille føllet og i buskene hoppet rådyrene! Rådyrene har gått kalver, men jeg har ikke sett dem enda. Bonden sa at den ene hadde ikke mindre enn tre unger!!!!
På trestammen hoppet hakkespetten i kvelden og innefor hoppet ungene. Jeg skimtet en av dem i et av bildene. Snart titter de ut av hullet og ser ut i en for dem ny verden.
Så hoppet jeg litt også! Jeg har følt meg utfordret av ungdommen i familien om dagen. De hopper og spretter som bare den. Men det var ikke lett å hoppe høyt med tunge fjellsko på bena, være i fokus i linsa på kameraet og hoppe akkurat da selvutløseren tok bilde! Men jeg klarte det! Begge bena er i lufta på noen bilder i hvertfall! Nå er det din tur. Gjør et hopp for gleden og livet!
Så vakre de er, syrinene. Jeg angrer bare på at jeg ikke plukket med meg noen hjem fra skogen. Det er så herlig å pynte kaker med de bittesmåblomstene eller fryse dem inn i isterninger.
Men ramsløk har jeg fått plukket i år. Planten dufter av hvitløk. Bladene kjørte jeg i stavmikseren med olje, salt, pepper, sitronsaft og litt tørt brød. Herlig pesto til å ha på stekt fisk framover.
Blomstene ble også brukt. Jeg puttet dem ned på en pen, liten flaske og helte på olje. Det blir en fin ekstrasmak til stekingen.Gøy å plukke inn fra naturen. Jeg burde være mye flinkere til det, men jeg får være fornøyd med at jeg får til noe hvert år!
Endelig kom jeg meg opp til gården for å se på lammene. De ble født for en stund siden, men jammen var det ikke et bittlite nyfødt et der også. Så søt.
De andre hadde vokst seg ganske store allerede, men de hoppet omkring i gresset og viste seg fram.
Artig å se dem i våren der de lekesloss, mens foreldrene tok det helt med ro.
Etter en stund var ikke jeg interessant lenger, og de fikk av sted for å slappe av i det grønne.
Skulle ønske jeg kom nærmere dyrene, men sånn er det bare. Høyt oppe i trærne holder de seg for å være trygge.
Jeg fant redet til hakkespetten. Se så fin inngang de har, som et hjerte!
Svartspetten holdt på inne på hogstfeltet. Den flyr like godt rett opp og rett ned. Jeg elsker å høre den rope i skogen.
Blomstrer gjør det også om dagen og det er bare herlig.
Det ble visst mange bilder, men det er så gøy å dele det med dere!
Grana blomstrer så fint også om dagen. Det ser nesten ut som om den har fått på røde lys. Ja, våren er så vakker og jeg håper jeg rekker mange turer får det går over i sommer.
Nei da, elgene er ikke på rømme. Det var meg det. Jeg slapp alt jeg holdt på med og rømte til skogs i går. Med vær som var perfekt for strøvtog,og dyr i bevegelse, så orket jeg ikke sitte inne å jobbe. Jeg tok rett og slett formiddagen fri. Er man freelands, så bestemmer man da heldigvis selv. Jeg så elgkalvene fra i fjor igjen. Myke skogstier dekket av gamle barnåler er gode å gå på for mennesker og dyr. Elgene forsøkte å gjemme seg, men jeg fant dem fort igjen. Jeg synes de er så stilige med sine lange ben. Den ene lokket og jamret seg etter mamma, men mamma lever visst sitt eget liv om dagen.
Hun holdt til nede på gressenga. Store stykker var som klipt av en maskin. Synlige bevis på hat hun hadde spist godt. Hun så litt rufsete ut i pelsen, men det er vinterpelsen som skal av. Om hun har fått kalv enda eller ikke, vet jeg ikke. Men fjorårskalvene vil hun ikke ha noe med lenger.
Ikke lett å se denne elgen? Den lå under noen grantrær rett ved stien. Jeg stoppet, for her ble det for nær. Den reiste seg i hele sin høyde og stirret nysgjerrig på meg, men den luntet avsted etterhvert. Da oppdagen jeg elg nummer to, på andre siden av meg. Den løp fort over hogstfeltet og ble borte, så den fikk jeg ikke bilde av. Jeg snudde kloklig og gikk samme vei tilbake. Man leker ikke med ville elger, og nå skal de ha fred for meg. At de oppsøker meg når jeg er ute og går, det kan jeg ikke noe for, men dyr er dyr og mennesker er mennesker.
